Protesterer mot svekket beredskap

Bystyret i Bergen har vedtatt å legge ned Årstad brannstasjon. Nå rykker Fagforbundet ut og kaller vedtaket for uansvarlig. Alle muligheter skal brukes for å få politikerne til å snu.

2004031614460620131216040753

Bergen har sju brannstasjoner, men i mai er det bare seks igjen. Det borgerlige flertallet i byen har allerede vedtatt at Årstad skal legges ned. Den skulle vært stengt i april, men stengningen er utsatt til mai. I løpet av den tiden vil Fagforbundet i Bergen gjøre alt det makter for å få politikerne til å gjøre om vedtaket.

– Vi skal bruke alle de kanaler vi har, sier lederen av Fagforbundet i Hordaland, Roger Heimli. I starten av mars var han på besøk på Årstad brannstasjon, og han reiste rett derfra til et møte med Arbeiderpartiets gruppeleder i byen.

– Vi fikk signalisert våre holdninger i saken, men med et stort borgerlig flertall i bystyret, kan det bli svært vanskelig å gjøre noe med vedtaket som allerede er fattet. Vi forsøker nå å få fagmiljøene til å komme med uttalelser som dokumenterer hva en svekket beredskap kan føre med seg, sier Heimli noen dager senere.

Reagerer sterkt

– Dette vedtaket har fått meg til å reagerer sterkt, sier brannmester på Årstad, Rune Rød. – Forutsetningen for å legge ned Årstad var at det skulle bygges en ny hovedbrannstasjon, og den er ikke engang påbegynt. Vi har i dag en sentral beliggenhet i forhold til de drøyt 90.000 menneskene som vi rykker ut til. Vi ligger like ved Haukeland universitetssykehus, som er et av landets største, og vi har kort vei til bydelens mange aldersinstitusjoner, fortsetter han.

– Når utrykningene etter 28. mai skal gå fra hovedbrannstasjonen i Bergen sentrum, betyr det at vi kan komme senere fram til brannstedet. Utrykningstiden vil kunne øke med flere minutter, og i brannfaglig terminologi snakker vi da om vesentlig lengre tid. Hvis alarmen går i rushtiden, med stor trafikk, vil det kunne gå enda lenger tid før vi kommer fram i de trange sentrumsgatene, sier Rød.

– Dessuten er det dårlig med plass til oss i den allerede trange og gamle hovedstasjonen. En kritisk rapport fra hovedverneombudet i brannvesenet underbygger at vesentlige utbedringer må foretas hvis hovedstasjonen fortsatt skal brukes. Dette må da koste minst like mye som kommunen sparer på å stenge Årstad, mener brannmesteren.

Kostbar sparing

Brannmester og stasjonssjef ved Åsane brannstasjon, Henrik Hagen, er like fortørnet som Rød. Hagen var tidligere nestleder i Bergen Brannkorps Forening, men etter den opprivende konflikten mellom Maskinistforbundet og Fagforbundet, har han i dag ingen formelle verv.

Engesjementet har han derimot beholdt! Og han mener det er viktig at Fagforbundet engasjerer seg i denne saken, selv om forbundet ikke har medlemmer blant brannpersonellet på Årstad. Han er opptatt av de ansatte – uansett! Og han er ikke minst opptatt av tryggheten til befolkningen i bydelen.

– Husk hva som skjedde i Trondheim. Politikerne ville spare, beredskapen ble svekket – og så begynte det å brenne! De ble dyre, de millionene som skulle spares. Hvorfor skal vi sette oss i samme situasjon her i Bergen, som er vurdert som Norges mest brannfarlige by? spør han.

Samtidig som Årstad brannstasjon legges ned, reduseres beredskapen på hvert skift med to personer. I dag er det alltid 42 personer på vakt, til sommeren er det bare 40.

– Jeg syns det er bekymringsfullt, men vil ikke gå så langt som å kalle det uforsvarlig. Selv etter at beredskapen er redusert, ligger vi innenfor en godkjent minimumsbemanning. Men hvorfor skal det være et mål å ligge på minimum i en så brannfarlig by som Bergen? spør Rune Rød.

Arbeidsplass og bolig

Jarl Hestad er feierformann og stasjonert på Årstad. Han er også leder av interimstyret i Bergen Brannkorps Forening. Hestad understreker at det uansett vil bli svært dyrt å flytte personell og materiell fra stasjonen og ned til hovedstasjonen i sentrum. Han mener dessuten at dette vil føre til uforsvarlige forhold for brannfolkene, noe som igjen kan påvirke beredskapen.

– Husk at vi ikke bare snakker om en arbeidsplass, men et sted hvor folk også bor. Brannfolk spiser, slapper av, trener og sover på stasjonen når de er på vakt. Hvis de ikke får nødvndig søvn og hvile fordi de skal flytte ned i en 100 år gammel bygning hvor det ikke er plass til dem, så går det selvsagt ut over beredskapen, sier Hestad.

Han legger til at hovedstasjonen ikke er tilrettelagt for tokjønnet drift, og at dette blir et problem fordi det jobber både kvinner og menn på Årstad. Der jobber også ti personer i en feier- og branntilsynsavdeling. Dem er det ennå ingen som vet hvor havner til sommeren.

På hovedstasjonen er det neppe plass til dem. Der er det så godt som fullt, og i tillegg har Gulating lagmanssrett kjøpt deler av bygningsmassen som i dag huser Bergen brannvesen.

Tidligere er det antydet av det kan koste et tosifret millionbeløp å ruste opp den gamle hovedstasjonen.

Bystyret regner med å spare i overkant av fire millioner på å legge ned Årstad.

Mot brannsjefens råd

Vedtaket om å legge ned Årstad er gjort mot brannsjefens faglige råd. Han foreslo i stedet å legge ned stasjonen på Arna, men det førte til så sterke reaksjoner at politikerne heller la ned Årstad, der få protesterte.

Alle ansatte på Årstad er inneforstått med at de skulle inn i den nye hovedbrannstasjonen på Nygårdstangen, tett ved motorveien. Det ville ha gitt kort utrykningstid både til sentrum og til Årstad distrikt.

Nå er imidlertid planene om ny hovedbrannstasjon utsatt til 2006, etter at finansieringsplanen ikke holdt mål. Bare de aller største optimistene tror planene blir noe av.

Inntil da må Haukeland universitetssykehus og de drøyt 90.000 beboerne som Årstad stasjon dekker leve med en svekket brannberedskap.

Ansatte på Haukeland reagerer

Da Årstad ble sommerstengt, var fagmiljøene på Haukeland universitetssykehus kraftige motstandere av beslutningen. Den gang fikk politikerne en kraftfull uttalelse om hvorfor brannberedskapen ikke måtte svekkes. Jan Arne Neteland, leder for de organiserte i Fagforbundet ved sykehuset, sier at situasjonen er den samme nå som da.

– Her ligger over 1500 pasienter hver dag, mange av dem er for syke til å ta vare på seg selv. I tillegg har vi en rekke mennesker innom for poliklinisk behandling. Sist, men ikke minst, er dette en arbeidsplass for 8000 ansatte. Det oppleves som tragisk at brannberedskapen svekkes på denne måten.

– Selv om myndighetene hevder at beredskapen er forsvarlig, så er det ikke mulig å komme bort fra at utrykningstiden øker når nærmeste brannstasjon flyttes lenger unna. Jeg forstår ikke hvordan politikerne tør å gjøre noe slikt i nærheten av et av landets største sykehus, sier Neteland.

Fra sommerstengt til stengt

Striden rundt Årstad brannstasjon er ikke ny. Høsten og førjulsvinteren 2002 pågikk det en dragkamp om å holde stasjonen åpen om sommeren, en kamp de ansatte tapte.

Daværende leder i Bergen Brannkorps Forening, Kjell O. Solheim, stemte for sommerstengning i arbeidsmiljøutvalget. Da saken kom opp i brannstyret, møtte Henrik Hagen som vara og stemte imot, men han kom i mindretall.

Årstad var stengt i tre måneder i fjor sommer, og Hagen tror dette ga politikerene grunnlag for å stenge stasjonen permanent.

– De tenker vel som så at når de klarte seg uten Årstad i fjor sommer, så kan de vel klare seg uten også senere. Derfor var det veldig beklagelig at stasjonen ble sommerstengt, sier han.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy