Én av ti rådmenn har opplevd å få varsler mot seg: – Tallene er høye og gir grunn til refleksjon og en viss uro, sier rådmann

VARSEL: Leder i Fagforbundets forening for rådmenn og andre ledere, Svein Skisland, har aldri selv opplevd å bli varslet på.

VARSEL: Leder i Fagforbundets forening for rådmenn og andre ledere, Svein Skisland, har aldri selv opplevd å bli varslet på.

Bjørn A. Grimstad

De høye tallene kan henge sammen med at mange kommuner står i tøffe omstillings- og endringsprosesser, tror Svein Skisland, leder i Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre ledere.

2019081910280520190819102805

Ærlighet og redelighet er viktige verdier som må ligge i ryggmargen

hanna.skotheim@fagbladet.no

Én av ti rådmenn har opplevd å bli varslet på de siste to årene. Det viser Kommunal Rapport sin årlige spørreundersøkelse til alle landets rådmenn. Sandefjord, Kongsvinger og Sokndal er tre av flere kommuner der rådmannen har blitt varslet på de siste årene og hvor det har endt med sluttpakke.

Svein Skisland, rådmann i Vennesla og leder i Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre ledere, mener tallene er høye og gir grunn til refleksjon og en viss uro.

Quiz: Dette kan du si som offentlig ansatt

– De høye tallene har nok sammenheng med at mange kommuner står i tøffe omstillings- og endringsprosesser. Kommunesammenslåing kan være et stikkord her. Rådmannen kan ha fått klare politiske mandat når det kommer til å gjennomføre endringer som for eksempel innsparinger. Dette vil alltid møte motstand hos noen i en stor organisasjon, sier Skisland til Fagbladet.

{f1}

Mye oppmerksomhet på varsling i media kan også være en årsak fordi det kan ha en viss «smitteeffekt», tror Skisland.

Han har ikke selv opplevd å bli varslet på, men det har vært varslingssaker i kommunen hans.

– De har helt klart vært reelle og har ført til at kritikkverdige forhold er blitt avdekket, sier han.

Til Kommunal Rapport sier daglig leder i Norsk Rådmannsforbund, Gudrun Haabeth Grindaker, at varslingsinstituttet er viktig for å avdekke kritikkverdige forhold. Skisland mener imidlertid varslingsinstituttet kan være problematisk når det kommer til personalsaker.

– Det er et lederansvar å ta tak i slike saker. Hvis «varslingskortet» blir lagt på bordet mot rådmannen, er en på mange måter «sjakk matt». Da er det nye spilleregler som gjelder, hvilket vil si at neste ledd må håndtere saken, nemlig den politiske ledelsen i kommunen. Det er ekstremt viktig at de håndterer sakene på en god og profesjonell måte, sier Skisland.

– Tillit er et nøkkelord

Forskningssjefen i Fafo, Sissel C. Trygstad, sier til Kommunal Rapport at selv om en rådmann får et varsel mot seg, betyr ikke det nødvendigvis at rådmannen sto bak det kritikkverdige forholdet.

– Hvis saker på lavere nivå ikke løses, havner de til slutt hos rådmannen, som jo for eksempel er ansvarlig for arbeidsmiljøet, sier Trygstad.

{f2}

Skisland mener man alltid må prøve å løse saker på lavest mulig nivå, men understreker i likhet med Trygstad at det er rådmannen, som øverste administrative leder, som har ansvaret.

– En av rådmannens viktigste oppgaver er å bidra til at kommunen har systemer, egenskaper og kulturer for dette.

Skisland forteller at han har opplevd saker hvor et varsel mot rådmannen er brukt som er maktmiddel for å sette rådmannen ut av stand til å løse en personalsak eller for å hindre gjennomføring av nødvendige og vedtatte endrings- og omstillingsprosesser. Han har også opplevd at varslingssaker mot rådmannen har vært et ledd i et politisk spill.

– Dette er ekstremt tøffe saker for de involverte, spesielt i mindre kommuner.

– Hvordan unngår man et varsel mot seg?

– Høy integritet og respekt for de etiske retningslinjene er selvsagt grunnplanken. Ellers er ærlighet og redelighet viktige verdier som må ligge i ryggmargen, sier Skisland som mener tillit er et viktig nøkkelord.

– Kommunen trenger personer som tør å si ifra om forhold som svekker vår tillit. Det er viktig å etablere en åpenhetskultur slik at de ansatte føler seg trygge og tør å si ifra hvis forhold på arbeidsplassen er ugreie. Det er også viktig å bygge en samarbeidskultur som løser utfordringene. Er dette på plass, vil man kunne forebygge behovene for å varsl. Er imidlertid tilliten mellom rådmann og kommunestyre borte, kan avvikling av arbeidsforhold mange ganger være den beste løsningen.

Skisland mener uklar rolleforståelse kan være en grunn til sviktende tillit.

– Sånn sett er folkevalgtprogrammet som gjennomføres i starten av hver kommunestyreperiode, svært viktig.

Krevende jobb

Vennesla-rådmannen mener rådmannsjobben er en av de mest krevende jobbene man kan ha.

– En skal lede store og ekstremt komplekse organisasjoner samtidig som man står ansvarlig overfor et folkevalgt kommunestyre der det skjer utskiftninger hvert fjerde år.

– Hva er en god leder i dine øyne?

– En god leder har selvinnsikt og ser sine medarbeidere. God ledelse er en konstant balansegang mellom «å styre» og «å støtte». En skal tenke langsiktig og strategisk, være tydelig på retningen og samtidig være bevisst på at en aldri vil nå målene hvis en ikke har medarbeiderne med seg. En god leder skaffer seg medarbeidere som er dyktigere enn en selv. Ellers tenker jeg at en god porsjon godt humør, humor og passe ydmykhet er viktig for alle ledere og kanskje spesielt for rådmenn.

Rådmannsundersøkelsen

• Kommunal Rapport gjennomfører årlig en spørreundersøkelse til alle landets rådmenn.

• Undersøkelsen skjer i form av et elektronisk spørreskjema.

• Den gjennomføres i juni.

• I 2019 har 150 rådmenn besvart undersøkelsen.

• Dette er det første året Kommunal Rapport har stilt spørsmål om varsling.

(Kilde: Kommunal Rapport)

Varsler mot rådmenn

2018: Verneombud og tillitsvalgt varslet om lederstilen til Sokndal-rådmann Helge Madland. Han går med sluttpakke.

2018: Fagforbundet varslet om lederstil til Åmot-rådmann Randi Dørum. Hun sykemeldes. Saken er ikke avsluttet.

2018: Fire ansatte varlset om lederstilen til Frosta-rådmann Arne Ketil Auran. Frosta og Auran inngår sluttavtale.

2018: Flere ansatte varslet om lederstilen ti Leka-rådmann Solveig Slyngstad. Saken er ikke avsluttet.

2018: Delta varslet at Aurland-rådmann Steinar Søgaard ikke hadde fulgt tilstekkelig opp en arbeidskonflikt. Varselet ble avsluttet, og ansatt fikk offentlig unnskyldning fra kommunen.

2018:Ansatt varslet at Hvaler-rådmann Dag Willien Eriksen ikke har håndtert tidligere varslingssak rett. Saken er ikke avsluttet.

2019: Færder mottat varsel om rådmann Toril Eeg har begått tjenestefeil ved ikke å anmelde ansatte i byggesaker. Varselet avsluttes, konklusjonen er at rådmannen ikke har gjort noe kritikkverdig.

2019: 27 mellomledere varslet om lederstilen til Kongsvinger-rådmann Gry Sjødin Neander. Hun går med sluttpakke.

2019: Flere enhetsledere og en kommunalsjef varsler om lederstilen til Balsfjord-rådmann Rigmor Richardsen. Hun permitteres, foreløpig ut året. Saken er ikke avsluttet.

(Kilde: Kommunal Rapport)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy