Rapporteringsraptus i sykehusene kan gi sekretærene flere oppgaver

Frustrasjonen rundt rapporterings- og dokumentasjonsmengden i sykehusene er stor. Det kan gi helsesekretærene flere oppgaver.

2013092008434120131216235444

vegard.velle@fagforbundet.no

I januar gikk helseminister Jonas Gahr Støre inn for å kartlegge omfanget av rapportering i spesialisthelsetjenesten. Det skjedde på bakgrunn av en serie klager og flere presseutspill om skjemaveldet i sykehusene.

En rekke fagpersoner, ikke minst leger, signaliserte at all skjemautfyllingen og rapporteringen gikk på bekostning av deres tid med pasientene.

Et utvalg ble satt ned for å se på bruken av tid for å dokumentere, registrere og rapportere, spesielt i førstelinjen nærmest pasientene og brukerne. Utvalget skulle også se på muligheten av å forenkle og effektivisere rapporteringen.

Skjemaveldet vokser

Utvalget gjorde to sentrale funn: Rapporterings- og dokumentasjonstrykket over tid, og tid som brukes på dokumentering og rapportering, oppleves som uhensiktsmessig høy.

«Svært mange oppgir å oppleve en klar økning i rapportering og oppfølging av aktivitets-/styringstall, selv om det i ulik grad hevdes å være en følge av økende sentralisering og byråkratisering av spesialisthelsetjenesten. Det er uttalt frustrasjon fra enkelte at endringene i en del tilfeller oppfattes som økonomisk eller politisk motivert heller enn faglig,» skriver utvalget i redegjørelsen Rapportering til besvær – En undersøkelse blant ansatte i utvalgte sykehus.

Verst for ledere

Utvalget har intervjuet 50 helsearbeidere; leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, hjelpepleiere og sekretærer ved ti ulike sykehus. Fra Fagforbundet var rådgiver Sissel Skoghaug representert i prosjektforumet, som presenterte sine konklusjoner i juni.

Spesielt blant leger og sykepleiere med personalansvar og i psykisk helsevern var rapporteringstrykket stort, og frustrasjonen likeså.

Mer ansvar til sekretærene

Ifølge rapporten oppgir et stort antall informanter, ledere og rent klinisk personell at de gjør rutineoppgaver som det ville vært mer hensiktsmessig å ha en sekretær eller annet personell som ikke har helsefaglig utdanning til å gjøre.

«Basert på det som fremkommer i den foreliggende undersøkelsen, er det nærliggende å foreslå at sykehusene bør vurdere å legge mer vekt på å skolere merkantilt personell ute i avdelingene som «superbrukere» med et høyere kompetansenivå enn det som er vanlig blant kliniske medarbeidere.»

Med andre ord kan det bli aktuelt at sekretærene tar over noen av legenes rapporteringsoppgaver.

– Disse funnene er en bekreftelse på at vi trenger flere og ikke færre helsesekretærer i spesialisthelsetjenesten, sier Sissel M. Skoghaug som representerte Fagforbundet i prosjektforumet.

Hun sier videre at helsesekretærer etter opplæring kan bli spesialister på for eksempel å kode prosedyrer og diagnoser som gjerne gjøres av leger i dag.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy