Reagerer på oljebagatellisering

Ansatte i miljødirektorat mener den informasjonen som handler om miljø, blir underkommunisert i Oljedepartementets kunnskapsinnhenting for Lofoten, Vesterålen og Senja.

2013041913005720131216222807

morten.hansen@lomedia.no

– Vi som jobber i Direktoratet for naturforvaltning (DN) er opptatt av å få fram momentene som er av miljømessig karakter. I den grad vi ser at det forsøkes å underkommunisere åpenbare miljøutfordringer, så reagerer vi, sier Pål Theodorsen, seniorrådgiver i DN.

Ikke tydelig nok

Han er på linje med sin egen sjef, direktør Janne Sollie. Da Olje- og energidepartementet (OED)hadde høringsrunde på en sammenfatting av 20 fagrapporter om virkninger av petroleumsaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har, sa hun:

– Vi mener rapportene forsterker kunnskapen vi har om at oljeutslipp i disse områdene vil ha svært negative konsekvenser for miljøet.

Hun mente utfordringene knyttet til disse resultatene enkeltvis og samlet sett ikke kom tydelig fram i sammenstillingsrapporten fra OED.

– En slik framstilling bidrar til å bagatellisere de store miljømessige utfordringene i området, sier DN-direktøren.

Etterlyser tydelighet

Theodorsen er klar på at det er politikerne som til slutt skal ta en avgjørelse. Men mener politikerne bør være tydelige på hva de baserer avgjørelsen på.

– Hvis kunnskapen man sitter på, tyder på at det kan det gå galt, synes vi det er uryddig at det blir lagt fram som om det ikke kan gå galt, sier han.

Miljøbyråkraten er opptatt av at de faglige rådene ikke blir skjult i de politiske avgjørelsene.

– Alle er klar på at politikken skal styre. Men det må ikke underslås at de politiske vedtakene kan ha konsekvenser. Politikerne må stå opp for avgjørelsen. De må kunne si; «Ja, det kan gå galt, men vi er villige til å ta sjansen.», sier Theodorsen.

Skjønnmaler funnene

Selv reagerer han på mange av framstillingene som gis. Han konstaterer at OED er villig til å ta mye større sjanser enn for eksempel Klif og hans egen direktorat. Framstillingen blir forsterket av at det som kan gå galt blir tonet ned.

– Dette har vi sett i en del saker. Det virker som det er fristende å tone ned de miljømessige utfordringene. Man sammenlikner havområdene i nord med Nordsjøen, og hevder at risikobildet er ganske likt. Det er det er det ikke. Hvis alt som kan gå galt går galt, så vil det få enormt store konsekvenser, sier Theodorsen.

Det er en framstilling som flere deler med ham.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Ellen Hambro, sa tidligere i vår til Aftenposten: – Olje- og energidepartements (OED) fremstilling ser ut som en form for skjønnmaling. Fagrapportenes beskrivelse av negative miljøkonsekvenser burde vært løftet bedre frem i OEDs sammendrag.

Fortjener mer tyngde

Han synes det vitner om manglende respekt for de miljømessige utfordringene, når dette tones ned i saker som gjelder store naturinngrep.

– Vi jobber mye med å vurdere nye analyser og analyseresultat. Det er oppdraget. I likhet med alle andre, liker vi ikke at jobben vi gjør blir gjemt bort i saksbehandlingen. Ingen som gjør jobben, liker at den ikke blir kvittert ut på en ordentlig måte i en sånn prosess.

– Vi savner at nokså krystallklare råd blir løftet fram på den måten de fortjener – og med den den tyngden de krever, fastslår Theodorsen.

Konsekvens eller risiko

Theodorsens kollega, seniorrådgiver Egil Postmyr, mener de som tar beslutningen bør kjenne til alle faginstansenes synspunkter.

– Vi har jo noen momenter som vi forventer at politikerne både leser og vurderer – før de gjør seg opp sin mening. Vårt mål er blant annet å lage godt faggrunnlag og høringsuttalelser, slik at de som skal ta beslutningene vet hva de sier nei eller ja til.

Postmyr mener at DN og de andre miljødirektoratene i store trekk fokuserer på miljøkonsekvensene, mens andre, som oljesiden mer framstiller den lave sannsynligheten for uhell.

– Når man leser det fra utsiden kan det virke som det er ganske trygt, med lav sannsynlighet. Det er trygt inntil en ulykke eventuelt skjer, fastslår Postmyr.

Han poengterer at lav sannsynlighet ikke nødvendigvis betyr lav risiko for miljø.

– Det er dette vi vil ha fram. Miljørisikoen er høy hvis konsekvensene er store. Da blir det et eksperiment i stor skala. Hvis miljøargumentene ikke veier tungt nok i Lofoten, hvor skal de da telle? Da har politisk ledelse i så fall sagt til oss, og ikke minst til folket, at «for oss er miljø aldri viktig», konstaterer Postmyr.

Han synes det er forstemmende hvis kunnskapsinnhenting kun er en utsettelse, og enda mer forstemmende hvis Lofoten blir ofret.

At de funnene som blir gjort blir vektet ulikt av de forskjellige faginstansene, mener han er naturlig. Olje er penger og arbeidsplasser, mens DN har mest fokus på sjøfugl, fisk og nærhet til land og kystsone, ivaretakelse av det biologiske mangfoldet.

– Men det er opp til beslutningstakerne å få med seg alt innholdet, før de tar et valg, sier Postmyr.

Han vil likevel ikke svartmale situasjonen,

– Det er uvanlig internasjonalt at man setter ned faglige forum for å få en samlet vurdering. Det vekker interesse i andre land. Og arbeidet som er gjort de senere år har ført til at er det identifisert særlig verdifulle områder, og det er igangsatt omfattende kartlegging av havbunn og biologisk mangfold. Miljøaspektet har blitt mer vektlagt de senere årene, noe er positivt, men miljøet må bli viktigere i framtida, sier Postmyr.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy