Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Renate Holsen (22) har fått full stilling som helsefagarbeider i medisinsk divisjon ved Stavanger universitetssykehus (SUS). Hun begynte på en av de fem medisinske postene i august 2010 i en fast 50 prosent stilling. Men hun var ikke fornøyd med halv stilling og ble derfor med i et Vox-forsøk hvor ett mål var hele stillinger til helsefagarbeidere og hjelpepleiere.

Fortrinnsrett til vakter

Alle helsefagarbeidere og hjelpepleiere i medisinsk divisjon ble invitert til å være med i prosjektet som ville sikre dem økt stilling. De måtte øke stillingen med minst ti prosent, helst tjue. Og de måtte være villig til å arbeide på flere poster i divisjonen. En helsefagarbeider og tre hjelpepleiere i alle aldre er nå med i forsøket.

– Deltakerne i prosjektet har fortrinnsrett på vakter, forteller Aud Mydland. Hun er hovedtillitsvalgt, og har 30 prosent stilling knyttet til kartlegging, oppfølging og veiledning i heltidsprosjektet på medisinsk divisjon og et annet heltidsprosjekt på SUS.

Mye ansvar

Den delen av stillingen som ikke er fast, organiseres i en timebank. Det vil si at en del av arbeidstida ikke er en del av den fastsatte arbeidsplanen, men at arbeidstida fylles med ledige vakter som dukker opp på de ulike postene.

Siden Renate Holsen bare hadde halv stilling fra før og nå skal arbeide fullt, må hun sette seg opp på ganske mange vakter. Hun har ennå ikke opplevd at hun ikke har fått det til, men hun er innom datasystemet nesten daglig.

– I begynnelsen var jeg ofte inne på systemet hjemmefra. Nå prøver jeg å gjøre det mens jeg er på jobb, sier Renate Holsen. Men hun innrømmer at det ikke er mer enn to dager siden sist hun satt hjemme og gikk inn på systemet for å finne flere vakter.

Aud Mydland ser faren for at ansatte som skal fylle opp stillingen selv, kan bli stressa av det.

– Derfor er det viktig med tett samarbeid og god oppfølgning, sier hun.

God støtte

Renate Holsen og de andre som er med i forsøket, kan ta kontakt med Mydland når de har behov for det.

– Jeg har fått hjelp med datasystemet og med ferieavvikling, forteller Holsen som føler seg trygg på at det er helt i orden å be om hjelp.

Mydland sier at hun kan bistå deltakerne i prosjektet.

– Hittil har vi løst alle utfordringer uten store og formelle møter. Jeg har et tett og godt samarbeid med prosjektlederne. Om det skulle dukke opp et problem, kan jeg ta belastningen med å drøfte det med resten av prosjektgruppa. Så kan Renate og kollegene senke skuldrene og konsentrere seg om jobben, sier Mydland.

Ønsker mer forutsigbarhet

Mydland syns det er imponerende at Renate Holsen arbeider på alle de medisinske avdelingene. Holsen selv setter pris på variasjon.

– De har vært greie og tatt godt imot meg på alle postene, sier hun. Hun syns det har vært greit å komme inn i rutinene på de ulike arbeidsstedene, men legger til at det er en fordel å ha minst to–tre vakter etter hverandre på samme posten.

Helsefagarbeideren er stort sett veldig fornøyd med denne måten å arbeide på, men kunne ønsket større forutsigbarhet.

– Jeg skal vite om alle vaktene mine minst to uker i forveien, men med permanente vakter, ville det ha vært lettere å legge planer lenger inn i framtida, sier hun.

Ansatte i alle aldre har tatt skrittet over til en ny avdeling. Målet er redusert deltid. De oppnår både større stilling og økt innsikt.

Fem helsefagarbeidere og hjelpepleiere på ulike avdelinger ved Stavanger universitetssykehus (SUS) syns ikke lenger det er skremmende å arbeide på nye poster.

– De som er med i ett av heltidsprosjektene våre, har ikke bare fått økt stilling. De har også fått en unik mulighet til faglig og personlig utvikling, mener Tove G. Iversen, prosjektansvarlig og leder for Bemanningssenteret (BMS) ved SUS.

20 prosent økt stilling

Sommeren 2012 ble helsefagarbeidere ved alle somatiske avdelinger (unntatt medisinsk divisjon) på SUS invitert til å bli med i BMS for å få økt stillingsprosent. Fem helsefagarbeidere i alle aldre lot seg friste. De har beholdt sine faste stillinger, men fått dem supplert med 20 prosent i BMS slik at de nå arbeider mellom 70 og 95 prosent stilling.

De 20 prosentene organiseres i en timebank. Dette betyr at de ansatte selv kan bestemme når de ønsker å jobbe, men må passe på at de gjennomsnittlig jobber minst én vakt per uke. De kan også jobbe flere vakter på en uke og ha fri andre uker.

– BMS får vakter som bestilles fra avdelinger vi samarbeider med, opplyser Tove G. Iversen.

– De som er med i timebankprosjektet, får først muligheten til å få tildelt vakter, sier hun.

– Vi er avhengig av flere bestillinger fra våre samarbeidsavdelinger før vi kan ta inn flere i BMS, sier hun. Men på sikt håper lederen for BMS at de får inn flere ledige vakter. Dette sammen med deltakernes positive erfaringer kan føre til at flere blir med i prosjektet.

Rett til opplæring

Tove G. Iversen opplyser at helsefagarbeiderne som er med i prosjektet får to–tre opplæringsvakter før de begynner på ny avdeling.

– Men det har vist seg at oppgavene stort sett er like fra post til post, og at de ikke alltid trenger mer enn en eller to opplæringsvakter, forteller BMS-lederen. Prosjektdeltakerne får også to fagdager i året.