Renhold: En ren utfordring

For renholdere stopper ikke yrkesutviklingen med fagbrev. Trondheim kommune er en av flere som tilbyr ansatte en videreutdanning i faget sanitasjon.

2006051010443120131216050703

Enkelt forklart går faget sanitasjon ut på å skape og vedlikeholde gode hygieniske forhold og et godt inneklima der mennesker skal oppholde seg. Dermed blir det et bredt fag som omfatter oppvarmingssystemer, ventilasjonsanlegg, renholdsmetoder og tekniske anlegg i byggene.

I fjor høst satte 15 renholdsoperatører i Trondheim seg på skolebenken igjen for å bli sanitører med 30 studiepoeng i bagasjen. For den som er riktig ivrig, er det også mulig å bruke denne videreutdanningen til å ta en bachelor-grad i faget «Inneklima, energi og miljø» i Oslo.

– Nyttig kunnskap

Grethe Skjærvø er en av de lærevillige renholdsoperatørene. Hun syns undervisningen er interessant, og resultatet er nyttig kunnskap som hun kan bruke i arbeidet sitt. Etterpå kan hun også gå inn som ressursperson på flere felt enn daglig renhold, blant annet når kommunen planlegger nye bygg, eller når eldre lokaler skal pusses opp eller bygges om.

– Men det har vært mye jobb, forteller hun. I tillegg til teoretisk undervisning, skal alle deltakerne igjennom et prosjekt som krever ganske mye arbeid. Og så avsluttes det hele med en skriftlig eksamen.

Studiene går i regi av Høgskolen i Sør-Trøndelag, og det er professor Oddbjørn Sjøvold ved Universitetet i Oslo som er fagansvarlig for undervisningen.

– Sanitasjon er et vidt fag. Hovedvekten ligger på inneklima i bygninger, men det er mange elementer som skal spille godt sammen for å skape et godt inneklima, sier Sjøvold, som har bygget opp faget til å bli et fag på høyskole- og universitetsnivå.

For varmt

– Renhold er selvsagt en svært viktig del av inneklimaet, og i den forbindelse også hva slags materialer som brukes innvendig i bygg – om det er enkelt og effektivt å vedlikehold, for eksempel. Dette har nemlig mye å si for driftskostnadene, der renhold utgjør en betydelig prosent. Også inventaret spiller en viktig rolle når det gjelder renhold, og å vite hva som påvirker renholdskvaliteten og renholdseffektiviteten, sier Sjøvold.

Han er også opptatt av ventilasjonens betydning for inneklimaet: – Mange har ikke god nok innsiktig i hvor stor betydning det har å sette rett tilluftstemperatur, det vil si temperaturen på luften som går ut av anlegget. Min erfaring er at det ofte blir satt for høyt, kanskje helt opp i 23–24 grader. Varm luft stiger opp. Derfor blir tilluft med for høy temperatur liggende oppe under taket, og kommer ikke ned til folk i rommet. De vil oppleve luftkvaliteten som «innestengt» og dårlig, selv om ventilasjonsanlegget ellers fungere som det skal, sier Sjøvold.

Han har lagt opp mange undervisningsopplegg i sanitasjon, der deltakerne har vært rådgivere, entreprenører, renholdere og vaktmestere. Sjøvold ser på vaktmestere som en viktig gruppe, spesielt når det gjelder kunnskap om vedlikehold og ventilasjon.

– Kommer alle til gode

– Slik jeg ser det, vil vi få stort utbytte av denne opplæringen, selv om ikke alt kan måles i kroner og øre, sier leder for Miljøservice ved Trondheim Eiendom, Elin Erdal. Hun mener kunnskapen som sanitasjonsstudentene får, vil være noe alle de 310 ansatte ved Miljøservice vil kunne nyte godt av i en eller annen sammenheng.

– Også før min tid ble det gjennomført et liknende opplegg, og resultatet den gang var svært godt. Derfor satte vi i gang på nytt, og jeg syns dette ser så bra ut at jeg tror og håper at vi kan starte en ny sanitasjonsklasse allerede til høsten, fortsetter hun.

– Mitt interne krav var at de som skulle få en slik opplæring allerede hadde vist såpass interesse for yrket sitt at de hadde tatt fagbrev og var renholdsoperatører. Vi fikk 15 ansatte som var positive og som ønsket å strekke seg etter ny kunnskap, og mitt inntrykk er at de trives godt, selv om denne tilleggsutdanningen medfører en del arbeid.

– Det er ikke slik at avdelingen har et skrikende behov for ny kunnskap, men gjennom prosjektene som deltakerne gjennomfører, får vi ny kunnskap om byggene vi arbeider i, og deltakerne lærer seg også å arbeide på andre og nye måter i forhold til gamle rutiner. Det er dette jeg mener når jeg sier at opplæringen kommer alle til gode, sier Erdal, som også berømmer alle deltakerne for god innsats i studiene.

Prosjekter

En viktig del av studiet er lokalt prosjektarbeid. Deltakerne er delt inn i tre grupper som arbeider med tre forskjellige offentlige bygg. En gruppe ser på et kontorlokale, en annen tar for seg et skolebygg, mens den tredje gruppen ser på en helt nybygget barnehage.

Prosjektene skal analysere inneklimaet i byggene og komme med begrunnede forslag til hva som eventuelt kan gjøres annerledes for å skape et bedre inneklima. En av gruppene har funnet soppvekst i et av byggene, og kommer blant annet til å foreslå å sette ned innetemperaturen med en eller to grader for å bedre innelufta.

En annen gruppe har funnet ut at bonevoksen som blir brukt på linoleumen, pudrer for mye, noe som fører til støv: – Vi har gjort forsøk med voks oppå polishen, og det ga merkbart mindre støv. Vi kommer derfor til å anbefale at kommunen heretter bruker voks på gulvene, sier gruppen.

Professor Oddbjørn Sjøvold veileder alle prosjektgruppene, og så langt er han svært godt fornøyd med kvaliteten på arbeidet: – Jeg syns det er et veldig godt nivå på det som er levert hittil, sier han.

– Penger å spare

Forskningssjef Steinar K. Nilsen ved Sintef Byggforsk er en av foreleserne på sanitasjonsstudiet. Han understreker overfor deltakerne hvor viktig godt og effektivt renhold er for driften av et bygg – ikke minst når det gjelder økonomi.

– Det er slik at 24 prosent av driftskostnadene er knyttet til renhold, derfor er det mye penger å spare på å få renholdet så effektivt som mulig.

– Vi snakker ikke bare om det daglige renholdet, men i veldig stor grad om hvordan bygget er planlagt for renhold, blant annet med riktig inngangsparti i forhold til planlagt bruk, rengjøringsvennlige gulv, veggmonterte sanitæranlegg, at dørterskler osv. blir fjernet, sier han.

Ifølge Nilsen kan det være mellom 30 og 50 prosent å spare på effektivt renhold, i forhold til et dårlig utgangspunkt.

Derfor er det viktig at medarbeidere med sanitasjonskunnskap og/eller renholdserfaring kommer tidlig med i planleggingen når det skal bygges nytt eller bygges om.

– Det hadde vært en spennende utfordring å være med på å planlegge ombygging eller nybygg med den kunnskapen vi har fått om sanitasjon. Jeg håper vi blir trukket med i slike prosesser, sier Hilde Rabben, som syns hun har lært mye nyttig i løpet av studiet.

– Øker statusen

Hovedtillitsvalgt Randi Holthe Jenssen er godt fornøyd med at de ansatte får sanitasjonsopplæring av kommunen.

– På denne måten ser renholderne at yrkesutviklingen deres ikke trenger å stoppe med et fagbrev. Det er fortsatt kunnskap å strekke seg etter for den som har interesse av å gå videre. Samtidig bidrar dette til å gi renholderne økt status.

– Med andre ord er dette opplegget noe som virkelig løfter renholderne, sier hun.

Holthe Jenssen forteller at mange renholdere er lærevillige, og hun håper at flere får anledning til å gå på sanitasjonsstudiet.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy