Det er mulig å innrede i tråd med ny kunnskap om både trivsel og arbeidsbelastninger. En ergo­terapeut var involvert under hele planleggingen av Stovnerskogen sykehjem i Oslo.

Balansegang

– I planleggingen måtte vi balansere mellom funksjonalitet, estetikk og økonomi, sier ergoterapeut Tine Andersen.

Institusjonsleder Holger Olsen understreker at funksjonelle og holdbare møbler er viktig både i forhold til brukervennlighet og arbeidsmiljø.

– Men ofte fins ingen løsning som forener ulike hensyn fullt ut. Hjemlige møbler kan for eksempel iblant også være så store og tunge at det går ut over arbeidsmiljøet til renholderne.

Stoler med hjul

Tine Andersen og Holger Olsen var begge med i planleggingsprosessen da Stovnerskogen sykehjem skulle bygges for å erstatte Stovnerhjemmet. Andersen var med i prosjektgruppa fra oppstart i 2004, mens Olsen ble med da han begynte som institusjonssjef i 2007.

Da det nye sykehjemmet ble åpnet i august 2008, valgte prosjektgruppa å kjøpe halvparten av stolene med hjul på de to fremste stolbeina.

– Etter å ha sett hvor godt disse stolene fungerte, valgte vi å kjøpe hjul til alle stolene, forteller Olsen.

Spisestoler med hjul ble ifølge institusjonssjefen nærmest et krav fra pleierne. Det var så mye lettere å trille beboerne inntil bordet enn å skyve dem.

Olsen mener etterbestillingen kan forsvares både ut fra hensyn til arbeidsmiljø, den enkelte ansattes helse og behagelig forflytting for pasienten.

– Vi sparer både rygger, stoler og golvbelegg for slitasje, sier han.

Stovnerskogen valgte også litt høyere spise­bord enn det som er vanlig. Rullestolbrukere sitter nærmere bordet når lårene kommer under. Men fremdeles er avstanden til maten større enn normalt for de aller fleste som er avhengig av rullestol. Armlenene på rullestolene kommer ikke innunder bord­plata.

Samarbeid og erfaring

Sykehjemmets representanter i prosjektgruppa måtte renonsere på en del ønsker, både på grunn av økonomi og manglende innsikt hos utenforstående leverandører.

– Vi var sta og fikk det stort sett som vi ville, sier Tine Andersen og Holger Olsen.

De råder andre i en liknende situasjon til å være veldig klar på bestillingen og følge godt med hele veien. For det kan fort skje at interiørarkitekten er kommet lenger i prosessen enn prosjektgruppa aner.

Normalt ble forslag presentert og vedtatt i prosjektgruppa før farger og utstyr var valgt. Men sykehjemmets representanter følte seg iblant litt overrumplet. Plutselig var en bestilling sendt av gårde.

– Interiørarkitekten bør ha erfaring fra ­institusjon, sier Tine Andersen. Hun tror mange utenforstående konsulenter og leverandører beveger seg i en annen verden av private kunder med langt mer romslig økonomi enn en kommunal virksomhet.

Ett eksempel på at noe som er pent å se på, ikke nødvendigvis er det mest brukervennlige, er lampene som er montert over sengene på Stovnerskogen. For de aller fleste pasientene er disse vanskelig å nå når de ligger i senga.

Ønsket farger på bad

For å øke muligheten til mestring blant beboere med svakt syn og med demens, ønsket prosjektgruppa sterke kontraster mellom klosett og veggen bak. Men kontrastfarge på flisene bak toalettet ville ha ført til en fordobling av kostnadene.

– Vi måtte derfor vurdere hvordan vi kunne bruke pengene best mulig. Dersom vi hadde insistert på kontrastfarge, ville det ha gått ut over andre innkjøp, sier ergo­terapeuten.

Renholdernes arbeidsplass

Holger Olsen er også opptatt av at arbeidet til renholderne ikke skal være tyngre enn absolutt nødvendig. Han ser i ettertid at de skulle ha valgt taklys, eller downlights, overalt i stedet for lamper som henger i pendel fra taket og samler støv.

I fellesarealene, som kantina og kapellet, har de stort sett valgt møbler som er lette å flytte på. Stolene i disse rommene er helt like, slik at de kan brukes samlet ved store arrangementer.

– Men vi har myket opp med sofagrupper i hovedinngangen. Dette har vært et bevisst valg for å dempe institusjonspreget. Hos oss ser det mer ut som en hotellresepsjon, sier institusjonssjefen.

De enkelte værelsene er romslige, og de fleste beboerne har tatt med seg møbler nok til å gjenskape hjemmehyggen selv om de ikke har anledning til å ta med tepper og tyngre møbler.

– Av hensyn til beboernes sikkerhet og renholdernes arbeidssituasjon, skal det mye til før noen får ta med seg tepper inn på rommet. Møblene skal heller ikke være så massive at det blir vanskelig å gjøre skikkelig rent under dem, sier Holger Olsen.