Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

14 av landets 19 helseforetak skrev ut dagbøter på til sammen 19,1 millioner kroner til kommunene i januar, ifølge tall som TV2 har innhentet. Da er blant andre Ahus, som dekker store deler av Akershus og deler av Oslo, ikke med. Kommunene risikerer å betale i underkant av 230 millioner kroner i dagbøter til sykehusene i år hvis de ikke klarer å bygge opp et tilbud til ferdigbehandlede og utskrivningsklare pasienter, melder TV2.

I forbindelse med samhandlingsreformen må kommunene nå betale for utskrivningsklare pasienter fra første dag, i stedet for etter ti dager slik det var tidligere.

Store utgifter

Vestby i Akershus er en av kommunene som måtte ut med store summer til det lokale sykehuset for utskrivningsklare pasienter i januar. De måtte betale for 80 liggedøgn.

– Vi hadde frigjort noen sykehjemsplasser i tillegg til at vi hadde avtaler med nabokommuner. Men kalkylene våre holdt ikke, og nabokommunene fikk mer enn nok med sine egne. Derfor endte vi med så mange liggedøgn, sier lederen for helse- og omsorgsutvalget i Vestby, Henrik Engeseth (H), til Fagbladet.

– Vi har allerede klart å få ned antall døgn vi må betale for, men vi må bygge flere sykehjemsplasser. Samhandlingsreformen handler jo også om å forebygge. Vi ønsker å bruke ressurser på det, i stedet for å løpe etter og betale sykdomsregningene, sier Engeseth.

Uenige om pasienter

Tallene på utskrivningsklare pasienter fra sykehusene er ikke nødvendigvis endelige tall. I flere tilfeller er sykehus og kommune uenige om en pasient er utskrivningsklar eller ikke, og derfor er det nå etablert en uavhengig nasjonal tvisteløsningsnemnd som skal bidra til å løse saker der det er uenighet om hvilke pasienter kommunene skal betale for.

I statsbudsjettet for 2012 er det satt av penger til kommunene for å bygge opp et tilbud til ferdigbehandlede pasienter og samtidig betale sykehusene for pasienter som blir liggende etter at de er utskrivningsklare.

Bekymret for økonomien

Bevilgningene til spesialisthelse­tjenesten, det vil si sykehusene, bli gradvis redusert siden kommunene overtar en del av disse oppgavene.

– Det er kommunene selv som må vurdere om de skal bruke de tildelte midlene til å bygge opp et tilbud til pasientene, eller bruke pengene til bøter, sier område­direktør i KS, Helge Eide, til TV2.

Kommunerevisor Annette Gohn-Hellum peker på dårlig økonomi og manglende kompetanse hos de ansatte som to viktige elementer kan svekke intensjonene med samhandlingsreformen.

– Det er en risiko for at kommunene velger minimumsløsnin­ger som gjør at pasientene ikke får den behandlingen de har krav på. Det er også en risiko at kommunene nedprioriterer oppgaver som ikke er lønnsomme. Manglende økonomisk handlingsrom kan i verste fall motarbeide samhandlingsreformens intensjon om forebygging, sier hun til kommunalrapport.no.