Risikerer fengsel og tortur i hjemlandet

Til tross for rapporter om drap og forfølgelser, inngikk norske myndigheter i 2011 en avtale med Etiopia som åpnet for tvangsretur av etiopiere som ikke ville reise frivillig.

2013041214021120131216222244

Antirasistisk senter var dypt bekymret for at omfattende tvangsretur kunne bli en menneskerettslig katastrofe. Norsk organisasjon for asylsøkere – Noas – var spesielt bekymret for situasjonen til etiopiske barn, og påpekte at det blant dem også var barn som hadde bodd i Norge uten lovlig opphold i mer enn seks år.

Ifølge Amnesty Internationals rapport fra 2011, er Etiopia ansvarlig for omfattende menneskerettighetsbrudd mot folk som er i opposisjon til det nåværende regimet. Mange av dem har blitt utsatt for vilkårlig fengsling i inntil 20 år, dødsstraff, drap og tortur. Folk som har protestert fredelig, har blitt jaget som «terrorister». En del har greid å slippe unna ved å flykte til ulike land og søke asyl der. Det er mennesker i alle aldre, mange med høyere utdanning.

Fem år i det uvisse

På Ås flyktningmottak bor det to kvinner som måtte flykte fra landet de elsker. De kom til Norge for fem år siden. De skal begge utvises i henhold til den nye utleveringsavtalen.

Tawokech Sheferaw bor sammen med barnet sitt. Etter det store sammenstøtet mellom den etiopiske regjeringen og motstandspartiet Kenejit i 2005 ble moren hennes drept og faren fengslet. I dag vet hun ikke hva som har skjedd med ham.

Som sine foreldre, deltok Tawokech i motstandskampen, men klarte å flykte til nabolandet Kenya.

– Det autoritære regimet i Etiopia behandlet meg dårlig både fordi jeg var kvinne og fordi jeg var deres motstander. Jeg ble fengselet, torturert og forfulgt. Det var umulig for meg å leve et normalt liv i mitt eget land.

Fire avslag

Tawokech Sheferaw kom til Norge og søkte asyl, men svaret hun fikk, var uventet.

– Jeg fikk avslag på søknaden min, og i løpet av de fem årene jeg har oppholdt meg i Norge, har jeg fått negativt svar tre ganger. Begrunnelsen er at jeg ikke har god nok grunn for å få oppholdstillatelse i Norge. Jeg blir ikke trodd, forteller hun.

– I Etiopia protesterte jeg og deltok i ulike organisasjoner som er mot regimet. Jeg har også vært med og protestert ved ulike anledninger her i Norge. Det fins flere artikler om og bilder fra disse demonstrasjonene, så det er ikke vanskelig å bevise at jeg var med.

Tawokech er redd for hva hun kan bli utsatt for dersom hun blir sendt tilbake til hjemlandet.

– Den avtalen Norge har inngått med Etiopia, innebærer at jeg kan utleveres til tortur, eller enda verre, at jeg blir drept, sier hun.

Ikke for pengenes skyld

Den norske regjeringen har lovet økonomisk støtte til dem som reiser frivillig tilbake til Etiopia. Det hjelper ikke Tawokech Sheferaw.

– Det var ikke økonomiske grunner til at jeg flyktet; det var fordi jeg fryktet for livet mitt, sier hun.

– Jeg tror ikke det er noen som ønsker seg et liv som asylsøker. Livet i asylmottak kan sammenlignes med å være i fengsel. Vi er unge og friske, men får likevel verken lov til å jobbe eller å gå på skole. Vi bare sitter og tenker på hva som skal skje med oss.

Fryktet for sitt liv

Helen Niguse og hennes mann Eskender måtte også flykte fra Etiopia på grunn av den behandlingen de fikk av myndighetene.

– Jeg og min familie var medlem av en opprørsgruppe i Ogaden. Da den politiske ustabiliteten ble verre, og mennesker som var i opposisjon til regjeringen ble forfulgt, fengslet, torturert og til og med drept, måtte vi flykte, sier hun.

Helen har fått to negative svar fra norske myndigheter. I likhet med Tawokech Sheferaw har hun fortsatt å demonstrere mot den etiopiske regjeringen etter at hun kom til Norge.

– De norske myndigheter mener at det ikke er farlig for meg å reise tilbake til Etiopia. Men hvis jeg returneres, kan jeg risikere å bli kastet i fengsel, sier hun.

Systemet må endres

Helen Niguse mener at returavtalen kan ses på som en avtale som er inngått med et kriminelt styresett i et land der regjeringen styrer både politi og rettsvesen.

– Ifølge den verdensomfattende organisasjonen The Committee to Protect Journalists har etiopiske journalister som bruker sin rett til å skrive, fått opp til 18 års fengselsstraff. Dette er ikke ukjent i Norge, likevel ble returavtalen underskrevet, sier hun.

– Den nåværende regjeringen er dessuten sterkt dominert av personer fra regionen Tigrai, som tar best vare på sine egne. Vi trenger et demokratisk valgt styre i Etiopia, med politiske ledere og partier som tar vare på hele landets befolkning uten å favorisere én etnisk gruppe, sier Helen Niguse.

Etiopia er kjent for sitt vakre landskap og historiske steder. Landet har store, fruktbare jordbruksområder og stabilt vær som gir gode avlinger. Det er rikt på mineraler og har god tilgang på vann. Det er et stolt afrikansk land som aldri har vært kolonisert. Det har ressurser nok til å brødfø store deler av Afrika. Likevel lider store deler av befolkningen under korrupte ledere og mangel på demokrati.

Landet var et militærregime fra 1974 til 1991, etter mange hundre år med keiservelde. Selv om det var store problemer i landet også i keiser Haile Selassies regjeringstid (1930–1974), blant annet de store sultkatastrofene i begynnelsen på 1970-tallet, mener likevel jeg og mange andre at den etiopiske befolkningen har det verre i dag. På den tida fikk mange unge stipend for å studere utenlands, men vendte tilbake til Etiopia fordi det tross alt var stabile forhold og ikke noe å frykte.

Etter keiserens fall førte militærregimet en kamp for landets grenser, spesielt for tilgang til havområdet rundt Eritrea. Jeg syns dessverre kampen foregikk på bekostning av mange tusen menneskeliv både i Etiopia og i nabolandet Eritrea. Motstanden vokste raskt, spesielt blant studentene, men ble knust. Mange ble drept, og mange flyktet fra landet.

Jeg mener det ble verre i 1991 da det nåværende regimet overtok makta etter en lang borgerkrig. Den nye regjeringen fortsatte å fengsle, torturere og drepe folk fra motstandsbevegelsene. Regjeringen er sterkt dominert av personer fra regionen Tigrai, som var førende i motstandskampen mot det tidligere militærstyret. Min erfaring er at folk fra Tigrai får store fordeler, mens befolkningen i andre regioner må leve som annenrangs borgere.

Regjeringen har solgt og leid ut jord til nabolandene. Nå har også land som India, Kina, Saudi-Arabia og en del vesteuropeiske land begynt å overta Etiopias jordbruksområder. Mange mennesker mister jorda si. Regjeringen har leid ut tre millioner hektar inntil nå, og har planer om ytterligere åtte millioner, mens millioner av landets befolkning sulter.

De som protesterte fredelig mot denne politikken eller for demokrati, ble arrestert, torturert og noen ganger drept eller ilagt lange fengselsstraffer. For mange har flukt vært eneste løsning. Så også for meg.

Habtam Mezmur er etiopisk journalist.

Hun har selv flyktet fra Etiopia og er i dag innvilget asyl i Norge.

Etiopia har 88 millioner innbyggere, og er blant de ti dårligste land i verden på FNs levekårsdindeks.

44 prosent lever under nasjonal fattigdomsgrense, 41 prosent er underernært, og 39 prosent lever i ekstrem fattigdom

Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull.

Norge har, som eneste land i Vest-Europa, inngått returavtale med dagens regime i Etiopia.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy