Per Flakstad/Fagbladet

De siste årene hadde Tor Inge slitt med pusten, men han trodde ikke det var mer alvorlig enn at kondisjonen var på bånn etter mange års manglende trening. En vårdag i fjor skjedde det helt plutselig: Han fikk ikke luft!

Tor Inge forstod med ett at noe måtte være alvorlig galt. Han klarte å kreke seg til bilen, og kjørte den korte veien til sykehuset på ren rutine.

– Jeg husker at jeg ikke torde å kjøre ned i parkeringshuset. Jeg tenkte: Kjører jeg ned dit, kommer jeg aldri opp igjen, forteller han.

I stedet parkerte Tor Inge på trappa.

Noen ganger er det nesten livsviktig å ha flaks. Denne gangen var det Tor Inges tur. Da han halvveis gikk, halvveis krøp inn i sykehusresepsjonen, møtte han et helt «hjerteteam» som akkurat var ferdig med en operasjon. De skjønte øyeblikkelig hva som var galt med ham, og det gikk ikke mange minuttene før han lå på operasjonsbordet og kjente bedøvelsen begynne å virke mens skalpellen allerede hadde skåret et snitt i brystet hans.

Førerkortet inndratt

Ingen vet hva som ville ha skjedd om han ikke hadde fått hjelp så raskt. Det kunne ha gått bra – det kunne ha gått forferdelig galt.

Begge hovedårene på forsiden av hjertet hadde tettet seg, derfor fikk han ikke oksygen ut i blodet. Den ene hadde faktisk vært tett i fem–seks år...

Allerede dagen etter operasjonen følte Tor Inge seg piggere enn på lenge. Men han ble liggende på overvåkingen i åtte døgn før han kunne reise hjem.

Som en ren rutine blir førerkortet for buss inndratt for seks måneder etter et hjerteinfarkt. Tor Inge ble også rutinemessig sykmeldt for seks måneder, og tenkte ikke noe mer over det – bortsett fra at han snart verket etter å begynne å jobbe igjen.

Han skulle snart få god bruk for både pågangsmot og bedre helse. For det var nå problemene startet.

Mistet sykepenger

50 år gamle Tor Inge Gjengaar har jobbet halve livet som bussjåfør ved Team Trafikk i Trondheim. Han skulle i utgangspunktet hatt førerkortkarantene og vært sykmeldt fram til 1. oktober i fjor, men det lokale trygdekontoret ville det annerledes. Derfor ble det en tung høst for Tor Inge.

Problemene startet i juli. Da sendte trygdekontoret et brev til overlegen på sykehuset med spørsmål om det var karantenen eller medisinske årsaker til at Tor Inge fortsatt var sykmeldt. Overlegen svarte at det ikke var medisinske grunner til sykmeldingen – og friskmeldte Tor Inge pr. brev til trygdekontoret.

Han var jo ikke syk – han hadde bare ikke noe førerkort for buss.

Dermed skrev trygdekontoret til Tor Inge og varslet at de ville stanse utbetalingen av sykepenger fra 1. august. Samtidig ble han bedt om å kontakte arbeidsgiver, med tanke på å finne andre arbeidsoppgaver inntil han kunne få tilbake førerkortet.

Tor Inge gjorde som han ble bedt om, og fikk lov til å gjøre vaktmestertjenester, klippe plenen og annet forefallende arbeid.

Men – skulle det vise seg – det løste ingen problemer for ham.

Ingen lønn

– Allerede den andre dagen spurte jeg hvem som skulle betale lønna i denne perioden, forteller han.

– Arbeidsgiver ga med en gang beskjed om at så lenge jeg ikke kunne kjøre buss, betraktet de meg som syk. Med andre ord, jeg måtte bare komme innom, være en del av miljøet og gjøre forefallende arbeid. Men penger måtte jeg få fra trygdekontoret.

– Og der var utbetalingen stanset fra 1. august!

Tor Inge Gjengaar er vanligvis en robust fyr, og det skal mye til før han mister humøret og gnisten: – Men akkurat da måtte jeg langt ned i kjelleren for å hente krefter. Situasjonen var like håpløs som den var absurd. Jeg fikk ikke sykepenger fordi jeg ifølge sykehuslegen og trygdekontoret var frisk, og jeg fikk ikke lønn fra arbeidsgiver fordi jeg ikke kunne jobbe på grunn av sykdom.

Forstå det den som vil, sukker han.

Kritisk

Gjengaar er kritisk til legen som friskmeldte ham uten konsultasjon, og uten at han hadde vært gjennom en belastningsprøve på ergometersykkel. Dette pleier å være obligatorisk for infarkt-pasienter.

Han er også kritisk til at trygdekontoret ikke godtar at han er arbeidsudyktig på grunn av sykdom. Til slutt setter han spørsmålstegn ved om førerkortet rutinemessig bør inndras for et halvt år, helt uten noen form for individuell vurdering.

– Etter operasjonen føler jeg meg i veldig fin form, sannsynligvis er jeg friskere enn flere av mine kolleger som er i full jobb, sier han.

Reddet av skulder

Den økonomiske redningen ble en vond skulder. Det viste seg at innfarket har ført til kalknedslag på en skuldersene, noe som har gitt problemer. I starten var det ikke så lett å bli trodd av legen, men da røntgenbilder viste hvorfor skulderen var vond, var det ikke noe problem å få sykmelding. Dermed begynte sykepengene å komme igjen, og Tor Inge var ute av knipa.

Men prinsippene rundt karantenetid og sykmelding er ikke løst. Dette er gråsone som det etter Tor Inges mening snarest bør ryddes opp i.

I dag er han i halv jobb igjen. Hjertet banker og slår bedre enn før, og det er skulderen som gjør at han fortsatt er femti prosent sykmeldt. Men han trener iherdig og håper å være i full jobb igjen om ikke så lenge.

– Karantene og sykmelding må henge sammen

Ole Roger Berg, hovedtillitsvalgt og leder av Buss- og sporveisbetjentenes forening i Trondheim, er skremt over hvordan gråsoner i regelverket og dårlig kommunikasjon mellom leger og trygdekontor kan gå ut over lønnsmottakere på denne måten.

– Her burde reglene vært helt klare. Enten skulle sykmeldingen rutinemessig ha vært like lang som førerkortkarantenen, eller så skulle karantenen vært gjenstand for individuell vurdering og ikke rutinemessig blitt satt til et halvt år, sier han.

– Når en bussjåfør ikke har førerkort, kan han eller hun ikke gjøre jobben sin. Når sykdom er årsaken til at de ikke har førerkort, burde det være helt uproblematisk å få utbetalt sykepenger.

– De fleste arbeidsplasser er i dag blitt så spesialisert og rasjonalisert at det ikke er selvsagt at en sjåfør kan gjøre kontorarbeid eller andre oppgaver i bedriften. Det er sjåfører de er, og da må de få lov å være sykmeldt inntil de kan gjøre jobben sin igjen. Vanskeligere burde det ikke være, sier Berg.

Også tidligere personalkonsulent Birgit Hauglien er opprørt over den behandlingen Tor Inge Gjengaar har vært utsatt for. Mens denne saken pågikk tok hun kontakt med det lokale trygdekontoret og satte dem inn i situasjonen til både sjåførene og bedriften. Hun fortalte dem at dette ville hun ikke ha mer av.

I ettertid har trygdekontoret tatt dette til etterretning. I dag har selskapet to sjåfører med karantene på grunn av sykdom, og begge er sykmeldt ut karantenetiden.

Trygdekontoret kan overprøve

Trygdekontoret har fullmakt til å overprøve legens friskmelding i saker hvis det ser at legens vurdering blir feil i forhold til helheten i saken og arbeidstakerens sikkerhet og rettigheter. Dette er et prinsipp som LO sentralt og Rikstrygdeverket var enige om på et møte i november i fjor.

I møtet brukte LO Tor Inge Gjengaars sak som eksempel på hvordan manglende samarbeid og dialog mellom sykehuslege, fastlege, arbeidsgiver og trygdekontor kan føre til at enkeltpersoner blir skadelidende.

I møtet pekte LO også på at trygdekontorene må være oppmerksom på eventuelle gråsoner, og at trygdekontoret har en forpliktelse til å ivareta arbeidstakers sikkerhet når reglene kan synes uklare.

Kan ikke stoppes uten videre

Den nye trygdeloven har vist seg som et problem for Tor Inge Gjengaar. Den er et resultat av at myndighetene ønsker å redusere sykepengene og stramme inn på mulighetene for å bli sykmeldt.

Samtidig er det tvilsomt om loven er brukt korrekt i hans tilfelle. Det er paragraf åtte, åttende ledd som gir trygdekontoret mulighet for å stanse utbetalingen av sykepenger. Men det skal bare skje dersom personen selv uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirker til utredninger, eller nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller yrkesmessig attføring.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST