Samlet kunnskapen om brann

I Trondheim er brannvern på institusjoner og i omsorgsboliger samlet på ett kontor. Kompetansen er tilgjengelig for alle lederne i kommunen.

2006040710293320131216050652

Bakgrunnen for å samle kunnskapen om brannvern var at styrerne på sykehjemmene «mistet» teknisk personale som ikke lenger skulle være tilknyttet bestemte institusjoner. Enhetslederne ble sittende som ansvarlige for brannvernet for sine områder, men hadde ikke lenger ansatte som kunne gjøre den praktiske og tekniske oppfølgingen.

Dette ble tatt opp med kommuneledelsen, og resultatet ble et kontor med tre brannvernkoordinatorer/sikkerhetskonsulenter. Kontoret er organisert under Helse- og velferd, og Trondheim er, så langt Fagbladet erfarer, den eneste kommunen som har organisert brannsikkerhetsarbeidet på denne måten.

Ett sted

Lars R. Sandin har vært med helt siden starten i januar 2002. Vi finner ham på kontoret sammen med Ragnar Bjørnhaug, mens tredjemann, Knut Moe, holder kurs for ansatte på et sykehjem denne dagen. Alle tre har bakgrunn fra helsesektoren. Bjørnhaug har pleieerfaring fra ulike stillinger, mens de to andre kommer fra stillinger innen drift, teknikk og brannvern på kommunale sykehjem.

Bjørnhaug har ansvaret for den hjemmebaserte omsorgen, mens de to andre har delt institusjonene mellom seg.

I løpet av disse tre årene har de samlet tegninger over institusjoner, bokollektiver og mange omsorgsboliger. De har laget brannpermer, plakater og kursmateriell. Alle enhetsledere og styrere vet hvor de får svar på branntekniske spørsmål, og kontoret får ofte henvendelser. Etter hvert er de også blitt tatt med på råd når kommunen skal bygge nytt eller bygge om gammelt. På den måten kommer brannvernet tidlig inn i prosessen.

Avdelingen har også etablert kontakt med brannvesenet og det lokale branntilsynet, og fungerer som bindeledd mellom kommunen og leverandører av tekniske utstyr som har med brannsikkerhet å gjøre.

Gjør lederne dyktige

– Tilbakemeldingene er at folk som sitter med ansvaret på institusjoner og for omsorgsboliger er glad for å ha ett sted å henvende seg. På den måten slipper de å lete rundt i systemet for å finne svar på spørsmål. Å samle kunnskap og teknisk informasjon ett sted har gjort hverdagen lettere for dem – i alle fall når det gjelder branntekniske spørsmål, sier Sandin og Bjørnhaug.

– Vi fungerer også som rådgivere, men vi har alltid i bakhodet at det er enhetslederne og styrerne som har det formelle ansvaret for brannsikkerheten. Vi gjør dem en bjørnetjeneste hvis vi hjelper dem til hjelpeløshet. Det er slett ikke meningen, sier begge.

Etter at kontoret ble etablert, har de ansatte der tatt initiativet til mange tiltak for å bedre brannsikkerheten. Blant annet er opplæring og kursing av de ansatte blitt systematisert, slik at alle får den opplæring de skal ha og at kunnskapen blir oppdatert med jevne mellomrom.

Hvert år holder kontoret kurs for cirka 3000 ansatte på institusjoner, mens Bjørnhaug har ansvaret for at rundt 900 ansatte i den hjemmebaserte omsorgen får sin opplæring.

Automatisk alarm

Bjørnhaug begynte litt etter at kontoret var etablert. Utfordringene i den hjemmebaserte omsorgen er større enn for den institusjonsbaserte. En del av boligene han har ansvaret for eies av beboerne selv, og mange av dem er ikke definert som egne brannobjekter, slik institusjoner er. Regelverket rundt disse boligene er derfor annerledes, men Bjørnhaugs erfaring er at mange eldre som bor i sitt private hjem, trenger mange av de samme brannsikkerhetstiltakene som i institusjoner.

– Det er viktig å tenke livsløpsstandard når eldre tildeles omsorgsbolig. Kanskje er de rørlige og kan ta seg ut selv, men etter få år – kanskje måneder – vil de trenge rask assistanse hvis det skulle begynne å brenne, sier han.

– Jeg gir råd om hvordan eldre kan forebygge brannsikkerheten hjemme hos seg selv, og forsøker å hjelpe dem med å luke vekk typiske brannfeller, forteller han.

– Mange av de eldre har trygghetsalarm, og vi jobber nå sammen med Hjelp24 der 3000 eldre skal få tilbud om en automatisk røykvarsler/brannalarm koblet via trygghetsalarmen. En slik løsning vil koste dem 50 kroner i måneden. Foreløpig har mellom tre og fem hundre svart positivt, fortsetter han.

Toveis kommunikasjon

I tillegg arbeider sikkerhetskonsulentene med å få på plass utstyr for de ansatte. Blant annet har de sørget for en toveis telefon, der pleiepersonell kan snakke med hverandre eller beboere for å avklare situasjoner som måtte oppstå. Den kan også brukes som porttelefon hvis det er vanskelig for pleieren å gå fra når det ringer på døren.

– Når en beboer bruker alarmen, kan pleieren ringe tilbake og spørre hva det gjelder og gi beskjed om hvor lenge beboeren må vente. Nettopp denne toveiskommunikasjonen er viktig for tryggheten – både at de ansatte får rask beskjed hvis det bokstavelig talt brenner og kan prioritere oppgavene i forhold til behovene – og at beboerne får tydelige beskjeder tilbake, sier sikkerhetskonsulentene Ragnar Bjørnhaug og Lars R. Sandin.

Brannvern for institusjoner

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Sikkerhetskonsulentene har gitt støtte til enhetsledere på feltet intern organisering og dokumentasjon, noe som har vist seg verdifullt ved besøk fra offentlig tilsyn. I fjor ble det etterlyst tydeligere og sterkere branntilsyn, og det ser en allerede sett konturene av.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt I oktober 2005 vedtok formannskapet at personer som oppholder seg i sykehjem, omsorgsboliger og trygdeboliger skal være trygge på at boligen tilfredsstiller gjeldende brannforskrifter. En slik målsetting utløser flere tiltak, blant annet skriftlige interne og eksterne rutiner, montering av automatiske røykvarslere, internkontrollrutiner som hindrer brann, og montering av soveromsoblater hos hjemmeboende som trenger assistanse ved evakuering. Sikkerhetskonsulentene etterlyser nå øremerkede midler for å nå målsettingen.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Ved utgangen av 2005 har samtlige sykehjem gjennomført den lovpålagte opplæringen av sine ansatte. Det er gjennomført 57 praktiske øvelser med 1290 deltakere i samarbeid med Vinjes Instruksjon og Sivilforsvaret. Det er utført 69 teorikurs med 1685 deltakere.

Brannvern for hjemmebasert omsorg

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Det er holdt 46 teoretiske brannøvelser i omsorgsboliger med personalbase. Alle deltakerne har fått utlevert brosjyren «Sjekk Brannsikkerheten hjemme» som et forebyggende tiltak. Det er holdt ti praktiske brannøvelser.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt 15 enhetsledere på til sammen 31 omsorgsboliger har hatt brannvesenet på tilsynsbesøk. Tilbakemeldingene viste mellom 3 og 12 avvik. Noen var alvorlige, men mange av dem var som forventet, og de fleste var av organisatorisk art, som lett lar seg lukke. Dette vil kreve oppfølging av ledere og personale.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Tre «nye» omsorgsboliger har fått hjelp med brannperm, branninstrukser og øvelser.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Etter henvendelser fra enhetsledere, har det vært befaringer på noen mindre omsorgsboliger med en eller to beboere, samt betjening.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt I 2004 ble det foretatt en brannteknisk tilstandsanalyse av en rekke omsorgsboliger. For tre av dem blir den branntekniske situasjonen vurdert som kritisk, for 13 av dem blir personsikkerheten vurdert som mangelfull. I møte med Trondheim Eiendom i desember ble det opplyst at nødvendig økonomi for å utbedre manglene er på plass. Dette arbeidet startet på nyåret.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy