17 prosent av medlemmene i Fagforbundet har høyere utdanning, og alle offentlige beregninger av antall nye studenter tilsier at antallet øker. På Fagforbundets høgskole­seminar i desember var stemningen klar: Fagforbundet må anstrenge seg mer for å gi disse medlemmene et bedre tilbud.

– Arbeidsgiver har ansvaret for å holde kurs for de ansatte, men vi kan supplere. Dessuten kan Fagforbundet tilby kurs på tvers av yrker og arbeidsplasser. Og på tvers av kommunegrenser. Det er en stor fordel, påpeker Steinar Hopsdal, som er leder for Seksjon kontor og administrasjon (SKA) i Rogaland.

Lederkompetanse

SKA er seksjonen der mange ledere er medlem, enten de er ledere på personalavdelingen, biblioteket eller en helseinstitusjon. Noen er blitt ledere på bakgrunn av realkompetanse på sitt felt, mens andre har en høgskolebakgrunn.

– Ofte kan de faget, men får en bratt læringskurve på personal-, økonomi- og administrasjonskunnskap. Og kunnskap om det å være dyktig i en lederrolle, sier Hopsdal.

Han mener at Fagforbundet har mye å tilby denne gruppa. Å dyktiggjøre lederne vil i neste omgang komme alle ansatte til gode.

Tarifforskjeller

På seminaret pekte flere på at mange oppfatter at Fagforbundet bare jobber for lavtlønte, kvinnedominerte grupper. Det er viktig at høgskolegruppene inkluderes på en bedre måte. Ikke minst må Fagforbundet jobbe bedre i forhold til individuelle forhandlinger lokalt. Det støtter Hopsdal.

Samtidig er han opptatt av at det ligger en kime til motsetninger her, i og med at ledere generelt kan forhandle hvert eneste år, mens alle andre bare annethvert.

– Det er en sak som må tas opp under tariffrevisjonen.

Billige akademikere

SKA representerer også kontormedarbeidere, en yrkesgruppe som stadig blir mindre.

– I sykehus og kommunal sektor forsvinner stillingene når sekretærene pensjoneres. Og de blir byttet ut med høgskoleutdannede både innen IKT, økonomi og administrasjon. Den framtida må vi forholde oss til, fastslo Fredrik Hellstrøm i sin innledning. Han er administrativ leder i SKA sentralt.

– Norge har relativt sett billige akademikere, noe som gjør det rimelig å ansette høgskolefolk framfor dem med lang realkompetanse. Det er viktig at vi bygger broer for medlemmene mellom fagutdanning og høgskoleutdanning, påpekte Hellstrøm.

Ti prosent av de unge på 1950-tallet hadde høyere utdanning. I dag studerer 60 prosent. Jenter står for den formidable økningen i antall studenter.

– Nesten all økning i antall studenter de siste 20–30 årene står jenter for. Nå må gutta komme, vi må ikke miste dem underveis i utdanningsløpet, påpeker forsker Per Olaf Aamodt. Han er forsker på Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu step). Nylig innledet han på Fagforbundets høgskoleseminar.

Fra salen ble det påpekt at det tross alt er noen jobber igjen i fisk og olje som ikke krever høyere utdanning.

– Ja, gutta har fortsatt bedre alternativer uten skolegang, vedgår Aamodt. Men tallene er klare. De med høyere utdanning får lettere jobb, og antall jobber som ikke krever utdanning blir færre.

De får jobb

Folk i høgskoleprofesjonene har ingen problemer med å få arbeid. Humanister kan slite litt mer. Overraskende nok har ingeniører i enkelte kortere perioder hatt problemer med å få jobb.

– Men det er ingen tvil om at de med høyere utdanning foretrekkes i økende grad. Den teknologiske utviklingen øker kravene til kompetanse.

Offentlig sektor er motor

I Norge har det alltid vært mange med høy utdanning i offentlig sektor. Helt fra embetsmannsstaten og nå i velferdsstaten. Norske høgskoleutdannede er svært fornøyd med utdanningen de har tatt. Etter noen år i arbeidslivet svarte de at den var et godt grunnlag for å starte yrkeskarrieren. I internasjonale undersøkelser ligger faktisk Norge på topp.