Om intensjonene er aldri så gode, er mange av fagforbundets medlemmer som arbeider i barnevernet usikker på om forslag til endringer i barnevernsloven vil løse barnevernets problemer.

Fagforbundet etterlyste i sitt høringssvar til lovutkastet en bemanningsnorm. De har ikke fått gjennomslag for forslaget.

– Mange ansatte opplever i dag stor uoverensstemmelse mellom kapasitet og oppgaver. Uten en bemanningsnorm er det usannsynlig at det vil endre seg til det bedre, mener Raymond Turøy, nestleder i Fagforbundet Helse og sosial (SHS).

De som har det vanskeligst

Antall saker i barnevernet har økt med 20 prosent de siste 15 årene. Økte årsverk har nesten stått stille inntil 850 nye stillinger er blitt opprettet i løpet av de siste tre årene.

– For de barna som lever de vanskeligste livene, kan ansatte med uakseptabel stor arbeidsbyrde over lang tid bety at deres papirer havner nederst i bunken, frykter Raymond Turøy.

Nestlederen i SHS opplyser at forbundet stadig får meldinger fra ansatte i barnevernet som føler de arbeider med altfor mange saker samtidig, og at de dermed ikke klarer å gjøre en så god jobb som de ønsker.

– Et overarbeidet barnevern griper lettere til saker som virker overkommelige, enn til de tunge sakene som vil kreve enda flere telefoner, utredninger og timer. Det er en helt normal overlevelsesmekanisme, sier Turøy.

Etterlyser et klart mandat

Raymond Turøy etterlyser også en definisjon av barnevernets mandat.

– Barnevernet vil nok aldri få kapasitet til å dekke alle hjelpebehov, sier han.

SHSs nestleder understreker at barnevernets viktigste oppgave og mandat må være å hjelpe de barna som ingen andre har kompetanse til å hjelpe, de som kanskje ikke har foreldre med endringspotensial.

– De barna må prioriteres, og de ansatte i barnevernet må ha tid til å hjelpe dem på en god måte, sier Turøy som savner en klar prioritering for barnevernet i departementets forslag til endringer av barnevernloven.

Nytt fagdirektorat

Flere faginstanser har etterlyst en strategi for kompetanseutvikling for ansatte i barnevernet. Barne-, familie- og likestillingsdepartementet (BLD) svarer med blant annet å innføre fast veiledning for alle ansatte.

Etter at både Riksrevisjonen og fylkesmennene har avdekket manglende lederkompetanse i barnevernet, ønsker BLD å opprette videreutdanning i barnevernledelse på masternivå.

Dessuten skal Buf-dir, som hittil har fungert som direktorat for Bufetat, om til et fagdirektorat for hele barnevernet. Foreløpig er det uklart hvordan det nye fagdirektoratet skal bygges opp, hvilken kompetanse det skal ha og hvem som skal nyte godt av kompetansen.

– Det er flott hvis vi nå får et direktorat med kompetanse på hele barnevernet, et direktorat som kan dekke kompetansebehovene også i det kommunale barnevernet, og for ansatte på alle utdanningsnivåer, sier Turøy.

Han håper resultatet blir et fagdirektorat som ikke vil forfordele ansatte med høgskoleutdanning og slik bidra til at ansatte med realkompetanse eller fagbrev sakker akterut.

Usikker finansiering av fosterhjem

Departementet åpner for at statens refusjon av utgifter til forsterkingstiltak i kommunale fosterhjem avvikles, og at midlene overføres til kommunene.

Dette forslaget var ikke sendt ut i høringsnotatet, men er kommet som forslag fra KS, Bufdir og enkeltkommuner. Begrunnelsen er at refusjonsordningen er administrativ krevende.

– Hovedårsaken til at dette er krevende oppgaver for det kommunale barnevernet, er sannsynligvis at fosterforeldre og det lokale barnevernet ofte er uenige om hva som er barnets beste, hvilke reelle behov barnet har, mener Raymond Turøy.

– Enkelte utfordringer, som for eksempel å avgjøre hvilke barn som er ”tunge saker” og hvem som ikke er det, lar seg ikke løse gjennom standarder og skjemaer. Heller ikke hvert enkelt barns behov, sier han.

– Mange fosterforeldre har dessverre erfart at det kommunale barnevernet i slike saker ikke spiller på lag med barnet og fosterfamilien. Og det vil neppe bedres dersom all ressursfordeling gjøres lokalt. Det kan tvert imot utgjøre en trussel mot de barna som har størst behov, sier Raymon Turøy.