JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Se dine muligheter her

Du har mange muligheter for å heve din kompetanse – uansett utdanningsnivå. Her er noen av dem:

2013062112012020131214204411

Kvaliteten på de tjenestene og den hjelp innbyggerne får, avhenger i stor grad av kompetansen hos de ansatte. Derfor er Fagforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen KS enige om at de ansattes kompetanse skal kartlegges og verdsettes. Det gjelder både formell og uformell kompetanse.

Fagforbundet mener at all kompetanse som kommer til nytte i arbeidet, skal verdsettes lønnsmessig.

Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge ansattes kompetanse. Mange tillitsvalgte hjelper til. Kompetansekartlegging innebærer også en oversikt over kompetansebehovet i framtida. For å få til en god kompetanseplan er det viktig at man har en god stillingsbeskrivelse som tydeliggjør arbeidsoppgavene.

Alle medlemmer kan få hjelp av tillitsvalgte til å planlegge egen kompetanseheving. En del tillitsvalgte har tatt kurs om kompetansekartlegging og -utvikling. Dette har gitt dem verktøy for å kartlegge kompetansen blant arbeidstakerne og oversikt over utdanningstilbud og muligheter for økonomisk støtte til kompetanseheving. Tillitsvalgte tar også initiativ til at nye opplæringstilbud blir opprettet. Dessuten bidrar de til at arbeidet blir lagt til rette slik at yrkesaktive medlemmer kan delta.

All kompetanse tilegnet gjennom utdanningssystemet, lønnet og ulønnet arbeid og annen livserfaring utgjør realkompetansen til en person. Arbeidstakere som ikke har dokumentert utdanning, kan søke om å bli realkompetansevurdert på videregående skoles nivå. Vurderingen utføres i fylkeskommunen på grunnlag av dokumentasjon og yrkesutprøving. Realkompetansevurderingen kan blant annet brukes til å gjøre veien fram mot fagbrev kortere eller å få innpass på høgskole.

Programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) gir arbeidstakerne trening i å lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy. Programmet forvaltes av Vox, og deler ut penger til slike kurs. Mange kommuner og virksomheter har kjørt kurs.

Fagakademiet (tidligere Kommunal kompetanse) eies av Fagforbundet og Den norske legeforening. De har som mål å dyktiggjøre utøvere av offentlige tjenester, og tilbyr kurs, konferanser og studier på fagskole- og høgskolenivå.

Både ungdom og voksne tar fagbrev etter endt yrkesutdanning. Den vanligste modellen for ungdom er såkalt 2+2; Vg1 og Vg2 i skole og to år i arbeid (Vg3). Fra høsten skal enkelte videregående skoler prøve den såkalte vekslingsmodellen i helse- og oppvekstfag. Elevene skal veksle mellom skole og arbeid fra første skoleår. Fra høsten 2014 kan byggdriftere (tidligere vaktmestere) ta fagbrev. Sannsynligvis kan også portører ta fagbrev fra neste høst.

Kirketjene får ikke fagbrev, men med fullført Kirketjenerskolen har de rett til fagarbeiderlønn.

Når du har tatt fagbrev og skaffet deg yrkeserfaring, kan du begynne på fagskole.

Helsefagarbeidere har et variert tilbud på fagskolenivå. Det fins også ett fagskoletilbud i renhold; spesialrenhold. Den første fagplanen for barne- og ungdomsarbeidere, barn med spesielle behov, er nylig ferdig. Kontorfagarbeidere kan ta videreutdanning i arkiv, kontorfag. Høsten 2013 starter også fagskole for helsesekretærer og kontorfag opp. Arkivfagskolen starter opp i 2014. På Gjøvik fins også fagskoletilbud i forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommer og bygg.

Fagskoletilbud som er godkjent av Nokut, gir rett til lån og stipend fra Statens lånekasse. Det er også mulig å søke om stipendie fra Fagforbundet.

Ambulansepersonell kan ta en paramedic-utdanning ved flere høgskoler. Høgskolen i Lillehammer tilbyr i tillegg påbygningsstudie.

Fagforbundets medlemmer kan starte på en bachelorgrad i offentlig administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Hedmark. Det er fire kurs på til sammen 60 studiepoeng over to år. Begge tilbud er utviklet i samarbeid med Fagforbundet, og studiene er gratis for forbundets medlemmer.

Her tilbys også masterstudie i ledelse og kommunal finansforvaltning på 120 studiepoeng. Denne har ingen studieavgift.

Renholdere kan bli husøkonomer.

Fagforbundet mener det er viktig at ansatte utvikler seg hele livet, blant annet fordi arbeidslivet stiller nye krav etter hvert som samfunnet endres. Medlemmer uten formell kompetanse, med fagbrev, med fagskole og med høgskoleutdanning kan derfor få økonomisk støtte gjennom Fagforbundets stipendordning til å oppdatere seg.

Renholdere kan ta videreutdanning som husøkonom.

Medlemmer med og uten formell kompetanse kan også ta en klinisk fagstige på flere områder. Kurs og pensum må godkjennes av den aktuelle seksjonen i Fagforbundet. Deltakere på seksjonenes fagdager og konferanser kan også telle for fagstigen.

Alle de fire seksjonene (Helse og sosial, Kirke, kultur og oppvekst, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk) har yrkesrettete tilbud til medlemmene.

Alle seksjonene arrangerer hvert år flere faglige konferanser på nasjonalt nivå.

Mange yrkesgrupper har sin egen 7. sans, håndbok med spesifikt yrkesfaglig stoff.

Flere seksjoner har også laget dialogkort med etiske dilemma for en del yrkesgrupper.

Fagbladet lager årlig ett temahefte for hver seksjon. Seksjon helse og sosial og Seksjon kirke. Kultur og oppvekst har i tillegg produsert en del temahefter på egen hånd.

Alle de fire seksjonene i Fagforbundet (Helse og sosial, Kirke, kultur og oppvekst, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk) har yrkesrettete tilbud til medlemmene.

Alle seksjonene arrangerer hvert år flere faglige konferanser på nasjonalt nivå.

Mange yrkesgrupper har sin egen 7. sans, håndbok med spesifikt yrkesfaglig stoff.

Flere seksjoner har også laget dialogkort med etiske dilemma for en del yrkesgrupper.

Fagbladet lager årlig ett temahefte i samarbeid med hver seksjon. Seksjon helse og sosial og Seksjon kirke, kultur og oppvekst har i tillegg produsert temahefter på egen hånd.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy