Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagforbundet.no

E n bil heises 20 meter opp med ei kran, slippes ned og smadres. En markør lirker seg inn i vraket. Så demonstrerer deltakerne sine livreddende ferdigheter. Til vanlig er det jobben deres. I dag gjøres den foran et dommerpanel mens stoppeklokka går. Det heter NM i hurtigfrigjøring. I år gikk mesterskapet av stabelen for andre gang, på Luftambulansens rednings- og øvelsespark på Torpomoen i Hallingdal.

Elleve lag fra brann og redningsvesen, ambulanse­tjeneste og politi – fra Kristiansand i sør til Brønnøysund i nord – konkurrerte mot hverandre. Ytterligere seks lag ville være med, men fikk ikke plass.

På Torpomoen var det duket for demonstrasjon i ferdig­heter og samspill. Ikke én rekord fikk stå dagen ut.

Krasj i høy hastighet

Lagene får oppgaven over radio av den faglige lederen i dommerpanelet.

– En bil har kjørt av veien ved Torpomoen. Kollisjon med et tre i høy hastighet. En person er inneklemt, bevisstløs, brystskader.

– Det er oppfattet.

Første lag rykker ut. På skadestedet står dommerpanelet. De gransker hver handling, hver avgjørelse, kommunikasjonen mellom aktørene, og ikke minst: Hvor mange sekunder redningsoperasjonen tar.

Vraket er plassert inntil et tre utenfor veien. I bilen sitter markøren som skal reddes. Klokka starter når første brannkonstabel setter foten i bakken. Den stopper når pasienten er tatt hånd om og døra på ambulansen lukkes. Da er bilen dratt opp på veien, vinduer fjernet, bilvraket skåret opp, pasienten undersøkt og sikret, berget forsiktig ut av vraket og trillet inn i den ventende ambulansen.

Inntil denne torsdagen på Torpomoen var det betraktet som lite sannsynlig at en slik redningsoperasjon kunne la seg gjøre på særlig mindre enn ti minutter. Denne torsdagen skulle gi et nytt bilde av hva som er mulig, av hva mannskap fra tre forskjellige etater kan oppnå med felles øvelser for å finpusse ferdigheter.

Målet er nådd

– Helt utrolig, utbryter koordinator for konkurransen, Knut Fonneløp Storhaug fra Norsk Luftambulanse, når første lag lukker bakdøra på ambulansen. Det var Alvdal brann og redningsvesen. Stoppeklokka viser ni minutter og 40 sekunder. To minutter bedre enn fjorårets vinnerlag.

Men dagen er ung. De tre lagene som ender på premieplass, skal alle gjennomføre på mindre enn sju og et halvt minutt.

– Dette viser at vi har nådd målet med norgesmesterskap i hurtigfrigjøring, nemlig å inspirere til tverretatlige øvelser. Det er tydelig at lagene har gjort grundige forberedelser, fastslår Fonneløp Storhaug. Han leder til vanlig Luftambulansens TAS1 og TAS2-kurs (tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid). TAS2 handler nettopp om hurtigfrigjøring og var foranledningen for mesterskapet.

– Vi kan snakke om et tidsskille før og etter TAS, mener han.

– Etatene har fått større forståelse og kunnskap om hverandres oppgaver – en mer helhetlig ulykkesforståelse, forklarer han.

Nerver i helspenn

Deltakerne fra Sogn brann og redning, ambulansetjeneste og politi er trukket ut til innsats på ettermiddagen. De er med for første gang.

– Vi har gjennomført åtte øvelser med til sammen seksten biler. Etter at vi meldte oss på til NM, tok det virkelig av i Sogn, forteller Olav Helge Ylvisåker.

Et lokalt firma stilte med biler til krasjing. Sivilforsvaret stilte med lyskastere. Samtlige etater deltok på alle øvelser.

– I Sogn har vi bare deltidsmannskap. Vi innså at vi måtte øve mye for å hevde oss, men nå er vi så gode som vi kan bli, fastslår Ylvisåker like før laget skal i ilden.

Noen timer senere var Sogn laget som jublet mest av alle da de mottok andrepremien.

Skynder seg forsiktig

Mens sekundene tikker, blir deltakerne vurdert etter hvordan de sikrer pasienten når bilen dras opp på veien, klippes og trekkes i filler med vinsjen på brannbilen. Store krefter er i sving. Markøren er en levende person. Risikoen er reell.

Så dømmes de på egensikkerhet. Personellet skal komme uskadet fra NM, som de skal når de er på jobb. I tillegg er kommunikasjon og samhandling mellom etatene viktig. Noen sparer sekunder på å la politi bistå når pasienten skal ut, men da må både kunnskap og kommunikasjon være på plass.

De får velge fritt i verktøy – elektrisk eller hydraulisk – type kjettinger, vinsjer, vaiere eller dynematau. Leverandører er på plass. Lagene kan teste nytt eller bruke utstyr de kjenner fra før.

– Dette fungerer

– Tverretatlige øvelser er avgjørende for rask og sikker redning, og her ser vi at det fungerer, sier nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti, som åpnet mesterskapet. Forbundet var hovedsponsor for årets NM.

– Vi valgte å sponse fordi det gjelder våre medlemmer, men også fordi de tverretatlige øvelsene er avgjørende for smidige redningsaksjoner. Dette burde strengt tatt vært et offentlig ansvar og en del av opplæringen. I år tok Fagforbundet det ansvaret, sier Mosti.