Jobbet 12 uker på sykehjem i Spania:

Charlotte Trolid hadde tårer i øynene de første gangene hun ga sykehjemsbeboerne mat

SETT OG OPPLEVD FORSKJELLENE: Vel hjemme i Bodø setter helsefagarbeider Charlotte Trolid stor pris på å jobbe på et sykehjem med gode rutiner og retningslinjer hvor bebeoernes verdighet settes høyt.

SETT OG OPPLEVD FORSKJELLENE: Vel hjemme i Bodø setter helsefagarbeider Charlotte Trolid stor pris på å jobbe på et sykehjem med gode rutiner og retningslinjer hvor bebeoernes verdighet settes høyt.

Ingeborg Vigerust Rangul

Da Charlotte Trolid var på sykehjemsutveksling i Spania, møtte hun en helt annen hverdag enn den hun er vant til i Norge.

2017072113240420170721133545

Det er rart å si det, men jeg ble likevel vant til det selv om jeg ikke likte det.

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Det er ikke lett å komme til et nytt sted og ikke kunne språk, arbeidsoppgaver eller rutinene. Men å takke nei til en slik mulighet ville ikke Charlotte Trolid.

Derfor omfavnet hun muligheten og reiste 12 uker til den mauriske perlen Cordoba sør i Spania. Her jobbet hun på sykehjemmet Residencia Seneca sammen med en annen norsk Erasmus-stipendiat fra januar til april i år.

– Vi kom ned på en fredag og var i full jobb fra tirsdagen. De visste ikke hva vi kunne fra før og trodde vi var ferskere og hadde mindre erfaring. Stell, medisinering og mat fikk vi ikke drive med alene i starten, vi observerte og assisterte. Men etterhvert fikk vi mer og mer ansvar, til og med medisinering som vi ikke får i Norge, forteller Trolid til Fagbladet om erfaringene.

Fulgte drømmen – hevet lønnen

Mer bruk av tvang

Første dagen følte Trolid at hun fikk sjokkopplevelse på sjokkopplevelse når det gjaldt hygiene, ergonomi og tvang.

Hun forteller at sykehjemmets ansatte brukte få hjelpemidler og løftet brukerne ut av sengen. Mange beboere satt med belter i stolene og lå med det i sengene. Hygienen var også veldig annerledes fra hva Trolid opplever på sykehjem her hjemme. Både når det gjelder håndhygienen og måten de utfører stell og vask av beboerne på.

– Det var ingen spritdispensere, ingen håndvask mellom stell eller bytt av hansker mellom de ulike stellene.

Det var også mye mer bruk av tvang. Trolid forteller at mange beboere satt med belter i stolene og lå med det i sengene. Det er hun ikke vant til.

– I Norge kan vi bruke belte i stol, men da må vi ha vedtak på det først.

– Fagpersoner best egnet til å lære bort faget

Mating med sprøyte

Beboere som klarte seg selv, fikk servert vanlig spansk mat, mens de som var pleietrengende, fikk mat som var moset til en puré. De ble plassert på rekke og rad langs veggen mens pleierne gikk rundt og matet dem.

Frokosten var et glass med sondenæring og medisinen lå knust oppå.

– Jeg smakte på det, det var fibermat. Det smakte ikke godt og det så ikke godt ut.

Trolid måtte mate de pleietrengende beboerne som ikke ville ha mat, med en 60 milliliter sprøyte.

– Jeg prøvde å ta fram skje og mate slik vi er vant til hjemmefra, men her var det tvang med sprøyte. Det var noe av det jeg syntes var virkelig tøft. Jeg hadde tårer i øynene da jeg matet. Det er rart å si det, men jeg ble likevel vant til det selv om jeg ikke likte det.

På grunn av problemer med å forstå språket var det heller ikke lett å få i gang en diskusjon eller forklaring på hvorfor rutinene var som de var.

Kulturelle forskjeller

Rådgiver i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Siri Bøgh, sier at i Norge finnes det egne regler rundt bruk av tvang. Disse reguleres gjennom lov om kommunale helse- og omsorgstjenester paragraf 9.

– Før vi eventuelt tyr til tvangstiltak som for eksempel ernæring mot en pasients vilje, skal alt annet være prøvd. Hvis beboeren er såkalt samtykkekompetent og ikke vil spise, velger de det selv. Hvis de ikke er samtykkekompetente, skal det konfereres med pårørende og uansett skal det strenge regelverket som regulerer bruk av tvang, følges, sier Bøgh.

Bøgh sier det kan være kulturelle forskjeller på bruk av tvang.

FROKOST: Hver morgen fikk de som var pleietrengende og måtte ha hjelp til å spise, moset mat. De som ikke spiste frivillig, fikk maten sprøytet inn i munnen.  Medisinen lå knust oppå.

FROKOST: Hver morgen fikk de som var pleietrengende og måtte ha hjelp til å spise, moset mat. De som ikke spiste frivillig, fikk maten sprøytet inn i munnen. Medisinen lå knust oppå.

Ingeborg Vigerust Rangul

– I Norge skal det svært mye til å sette inn tiltak som omfatter tvungen ernæring overfor eldre på sykehjem. Men vi har ingen grunn til å pusse glorien på tvangsområdet i Norge heller. Kanskje spanjoler ville stusset over norsk praksis på andre områder innen bruk av tvang.

Systematisk etikkarbeid reduserer tvang

App og notatblokk

De to stipendiatene opplevde nemlig språkbarrieren som stor.

– Vi lastet ned en oversetterapp som heter duo lingo. Den ble flittig brukt. I tillegg hadde vi et to ukers kurs, men det fikk vi ikke før vi hadde vært på plass en måned.

Trolid noterte seg viktige ord og uttrykk som hun brukte ofte

– Er du sulten? Har du det ondt? Går det bra?

Det var ikke noe problem å spørre, men problemet oppsto når beboerne svarte og spesielt når de hadde mye å fortelle.

– Da hjalp ikke arkene våre eller appen, sier Trolid.

Hun likte ikke å måtte si til beboerne at hun ikke forsto.

– Kommunikasjon er så viktig. Den første dagen jeg var tilbake igjen på jobb her i Bodø og kunne prate med beboerne. Det var så godt.

En av beboerne på Residencia Seneca som var på dagplass, snakket veldig bra engelsk. Hun var den eneste av beboerne de virkelig kunne prate med. Resten måtte klare seg med enkle samtaler og mye kroppsspråk.

– Jeg skjønner godt at beboerne ble irritert når vi ikke klarte å forstå dem, forteller Trolid.

Nå kan fagarbeidere søke sykepleier- og barnehagelærerstudier

Veldig god fysioterapi

De to Erasmus-stipendiatene ble tatt godt imot på sykehjemmet.

– Store deler av personalet har ledd med oss og passet godt på oss. Jeg har blitt kjent med masse folk.

En ting imponerte Trolid som hun skulle ønske det var mer fokus på hjemme i Norge.

– De hadde veldig god fysioterapitilbud. Fysioterapeuten startet hver dag med å gå inn til beboerne som enten var sengeliggende eller ikke hadde gåfunksjon og tøyde muskler og ledd på dem. Etterpå hadde hun egne grupper på treningsrommet som hun hjalp med gåtrening, massasje, trappetrim og oppmyking av stive muskler og ledd. På denne måten fikk beboerne en stødigere og bedre gangfunksjon.

Kommer langt med tålmodighet

Vel hjemme kjenner Trolid seg heldig som jobber på sykehjem i Norge med de rutinene og retningslinjene som finnes her.

– En ting lærte jeg i alle fall. Det er ikke lett å komme til et nytt land hvor man ikke kan språket, arbeidsoppgavene eller rutinene. Men med litt tålmodighet og kroppsspråk kommer man så mye lenger enn å bli oppgitt.

GLAD GJENG: Helsefagarbeider Charlotte Trolid i midten bak sammen med kollegaer på sykehjemmet Residencia Seneca i Cordoba.

GLAD GJENG: Helsefagarbeider Charlotte Trolid i midten bak sammen med kollegaer på sykehjemmet Residencia Seneca i Cordoba.

privat

Erfaring fra Europa

Nordland fylkeskommune oppmuntrer lærlinger til å få erfaring fra et europeisk arbeidsliv og bli mer bevisst på ulikheter og likheter i praktisering av eget yrke.

– Erasmusprogrammet har fokus på fag- og yrkesutdanning. Når vi vet at det er et åpent europeisk arbeidsmarked med økende grad av migrasjon, er det viktig at norske fagarbeidere får konkret erfaring med å jobbe i et annerledes fagmiljø og erfare hvordan faglige utfordringer løses ulikt, forteller Tor Magne Andreassen, rådgiver i Nordland fylkeskommune.

Det samme er tanken bak når Nordland Fylkeskommune tilbyr faglærere og faglige ledere innen helse-/oppvekstfagene å reise ut for å få førstehånds kjennskap til hvordan man utdanner fagarbeider og praktiserer yrket i andre europeiske land.

– Erasmusprogrammet er ikke bare en finansieringkilde, men og et nettverk av fagmiljø som jobber sammen for å takle slike utfordringer, sier Andreassen.

Han minner også om ECVET, en forkortelse for et europeisk initiativ som skal legge til rette for at lærlinger kan ta deler av sin læretid i et annet europeisk land og få det godkjent som del av sitt ordinære utdanningsløp.

– Nordland fylkeskommune ønsker at flere lærlinger og fagarbeidere skal få ta del i denne kompetansebyggingen.

Erasmus-programmet:

Et utvekslingsprogram for studenter innen EU-området og EØS-området. Programmet ble etablert i 1987. Det har som målsetting å støtte oppbygging av høyere utdanning og gjøre Europa til et attraktivt område for høyere utdanning.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy