Simen Aker Grimsrud

simen.grimsrud@fagbladet.no

Da moren til Gudrun Hammar ble så syk at hun ikke kunne bo alene, valgte datteren et privat sykehjem hun var blitt anbefalt av en kollega. Noen år senere har sykehjemmet fått ny ledelse og nye ansatte. Hammar er ikke lenger fornøyd.

I prinsippet skal moren kunne velge et nytt sykehjem når hun er misfornøyd med kvaliteten. Eldreomsorgen i Stockholm bygger på en lov om valgfrihet som kom i 2009. De eldre skal vurdere kvaliteten på de forskjellige tilbyderne og velge ut fra sine behov. Tre fjerdedeler av sykehjemmene drives av private, de fleste er profittbaserte selskaper.

– Jeg kan gå og be om et nytt sykehjem, og vil få noen alternativer. Men mamma er for syk. Mange eldre blir boende selv om de ikke er fornøyd fordi de ikke orker å flytte, sier Hammar.

– Urealistisk at syke eldre kan velge

Ifølge professor Marta Szebehely ved Stockholms universitet er valgfrihet en verdi i seg selv for politikerne som har innført systemet.

– Systemet bygger på at en idé om at de eldre skal bedømme kvaliteten før de flytter inn på et sykehjem, og bytte til et annet hvis de ikke er fornøyde. Det er helt urealistisk når de eldre er så syke og skrøpelige, sier Szebehely, som har forsket på eldreomsorg i Norden siden 1980-tallet.

– Terskelen for å få sykehjemsplass er blitt høy. De siste årene har 25 prosent av plassene forsvunnet. Den dagen du får tilbud om plass på et sykehjem, er du så syk at du ikke orker å gå på nettet å velge. Da er det de med ressurssterke pårørende som klarer å sette seg inn i informasjonen som finnes, og som får de beste sykehjemsplassene, sier Szebehely, som mener at det på sikt vil svekke den kommunale eldreomsorgen.

Måtte mase seg til sykehjemsplass

Moren til Gudrun Hammar har Parkinsons sykdom. Det er lenge siden helsa begynte å skrante. Da faren døde, måtte hun flytte inn hos moren og gi henne pleie ved siden av full jobb.

– Jeg holdt på å kollapse. Jeg hadde ikke engang tid til å bearbeide min egen sorg, forteller Hammar.

En dag ramlet moren og slo seg hardt. Hun var blå og forslått i ansiktet.

– Da ringte broren min til bestillerkontoret og spurte om de skulle ta livet av meg. Vi satte i gang et leven. Dagen etter dro vi for å se på sykehjemsplass, sier Hammar og rister på hodet.

Det er blitt vanskelig å få sykehjemsplass. Flere skal i dag få hjelp hjemme.

– Uten pågående pårørende får du ikke plass. Jeg syns det er forferdelig å behandle de eldre som bygde landet slik, sier hun.

Dyr leie på privat sykehjem

I dag bor tre fjerdedeler av de eldre som har vært heldige nok til å få sykehjemsplass, på privat sykehjem i Stockholm. Det gjør også moren til Hammar. Der har hun en 34 kvadratmeter stor leilighet hun betaler 6300 kroner i leie for i måneden. I tillegg kommer pleie og mat.

– Vi har brukt pengene vi arvet av vår pappa for at mamma skal få bo der, forteller Hammar.

En kollega anbefalte henne sykehjemmet som ligger fem minutters gange fra hjemmet sentralt i Sveriges hovedstad.

– I starten var vi veldig fornøyde. Personalet hadde tid til mamma og tok henne med ut. Nå er det ny ledelse og andre ansatte, og jeg er ikke lenger fornøyd. Mamma har blitt sykere, og det har flere av de andre beboerne også. Da må de bemanne der etter. Nå er hun ikke like mye ute, og jeg har opplevd at hun ikke får medisinene sine i tide, forteller Hammar.

– Valgfrihet har blitt en verdi i seg selv

I 2009, under regjeringen til Fredrik Reinfeldt fra Høyres søsterparti Moderaterna, innførte Sverige en lov om valgfrihet. Kommunene kan fritt velge om de vil følge den, noe de fleste kommuner har gjort for hjemmetjenesten. Stockholm bruker i tillegg loven for sykehjemmene.

Loven gir private aktører rett til å etablere seg i eldreomsorgen hvis de følger kommunens kriterier. De eldre skal kunne velge, og på den måten sikre kvaliteten på tjenestene.

– Det snakkes ikke lenger om å spare penger med privatisering. Valgfrihet har i dette systemet blitt en verdi i seg selv, sier professor Marta Szebehely.

– Derfor er gjerne kriteriene for å etablere seg i hjemmetjenestemarkedet ikke så høye, fordi man ønsker konkurranse, fortsetter hun.

Kommunene som har innført lov om valgfrihet, kan ikke sette et tak på hvor mange tilbydere kommunen skal ha. Selv om politikerne bare ønsker fem, kan de ikke nekte flere å etablere seg.

Færre fast ansatte og flere uten utdanning hos private

I Stockholm må de eldre i alle bydeler velge mellom rundt 100 private selskaper som tilbyr hjemmetjeneste. Szebehely mener hele systemet fører til en kommersialisering av eldreomsorgen, hvor de eldre skal shoppe tjenester på nettet.

– Med så mange private selskaper er man avhengig av et kontrollsystem for å forhindre juks. Det blir en hjemmetjeneste styrt av GPS og stoppeklokke. For å kunne kontrollere selskapene, må også de ansatte bli overvåket, sier Szebehely.

Brukerundersøkelser de seneste årene har vist at de eldre som bruker offentlige tjenester er like fornøyde som de som har valgt private. Ifølge Szebehely sparer ikke kommunen penger på å slippe til private, fordi det blant annet er kostbart å kontrollere selskapene og drive et anbudssystem.

– Jeg kan ikke se at privatiseringen har ført til bedre kvalitet, og over tid er det ikke billigere heller.

– Mange mindre selskaper har ikke tariffavtale

Professoren forteller at frislippet av selskaper i eldreomsorgen har ført til dårligere arbeidsvilkår for de ansatte: Lavere personaltetthet, færre med utdanning og færre fast ansatte.

– I mange av de mindre selskapene har ikke de ansatte tariffavtale og ingen tjenestepensjon. Noen får ikke engang betalt for gangtiden mellom brukerne, sier Szehebely.

– De små selskapene har vanskelig for å klare konkurransen i Stockholm, og mange går konkurs. Da mister de ansatte jobben og de eldre må bytte tjeneste.

– Pengene følger kunden. Firmaene vet ikke hvor mange kunder de har neste måned. Da er det vanskelig å ansette noen fast, sier Szebehely.

En svensk studie av hjemmetjenesten fra 2012 viste at kun tre prosent av de eldre bytter selskap som utfører tjenesten i løpet av et år. I tillegg må én prosent bytte fordi selskap går konkurs.

Uforutsigbar jobb i hjemmetjenesten

Gudrun Hammar jobber selv i hjemmetjenesten i Stockholm. Hun har jobbet med det meste innen helse og omsorg i byen i 41 år. I dag er hun timeansatt i et privat firma.

– Vi får vite fra måned til måned hva de trenger, så går jeg inn på nettet og booker vakter. Jeg jobber både kveld, dag og helger, forteller Hammar.

Til sammen utgjør timeantallet en fulltidsjobb. De færreste av de ansatte har fast jobb. Hammar forteller at valgfriheten gjør det vanskelig for firmaet å planlegge. De vet ikke hvor mange brukere, og hvilket behov brukerne har, den neste måneden.

– Det kan variere fra uke til uke, sier Hammar.

Liker ikke utviklingen i Stockholm

Hun er utdannet helsefagarbeider, og har jobbet både kommunalt og privat tidligere. For to år siden mistet hun jobben i et privat selskap på grunn av nedbemanning.

– Jeg håper jeg får fast jobb, men det er vanskelig. Jeg har søkt flere steder.

– Vil du jobbe kommunalt eller privat?

– Å være kommunalt ansatt er alltid tryggere, men jeg er fornøyd med selskapet hvor jeg jobber i dag. Vi har god tid til gjestene, som vi kaller de eldre. Jeg håper jeg får tilbud om fast jobb der, sier Hammar.

Hun liker imidlertid utviklingen i Stockholm de siste årene dårlig.

– Det har blitt alt for mye privat eldreomsorg. Økonomi skal ikke avgjøre hvor god omsorg du får, mener Hammar.