SV med forslag om full åpenhet i kommersiell velferd

PROBLEM: – Det er et demokratisk problem, og en fullstendig uholdbar situasjon, at vi ikke vet hvor pengene vi betaler til eldreomsorgen ender, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø.

PROBLEM: – Det er et demokratisk problem, og en fullstendig uholdbar situasjon, at vi ikke vet hvor pengene vi betaler til eldreomsorgen ender, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø.

Erlend Angelo

Går skattepenger til eldreomsorg, eller ender de i lomma på rike med selskaper i skatteparadis? Det vil SV finne ut av med nytt forslag, og får støtte fra Ap, Rødt og Fagforbundet om at det må bli mere åpenhet om hvor norske skattepenge ender.

2017090912143520170909121421

oystein.windstad@fagbladet.no

De siste ti årene har kommersielle selskaper innefor eldreomsorg omsatt for ti milliarder kroner i Norge. Dagens lovverk gjør at det er svært vanskelig å finne ut av hvordan pengene blir brukt:

– Det er et demokratisk problem, og en fullstendig uholdbar situasjon, at vi ikke vet hvor pengene vi betaler til eldreomsorgen ender, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø.

Avsløringene til Fagbladet og Fri fagbevegelse om at en mann fikk larver i sårene sine på et kommersielt eldresenter har ført til stor politisk debatt. Fagforbundet og organisasjonen For velferdsstaten mener at dagens lover og regler er rigget for sluse skattepenger over i private lommer og at konsekvensene kan bli dårligere eldreomsorg.

• Vil ha slutt på barnehageprofitt

Får støtte fra innsynsorganisasjon

Organisasjonen Publish What you Pay, som jobber for offentlig innsyn, mener dagens begrensa innsikt øker faren for at penger som skal gå til velferd, ender helt andre steder:

– Det er temmelig umulig å få innsyn i regnskap hos kommersielle innen velferd. Jeg er redd for at omsorg byttes ut mot utbytte, sier sier Mona Thowsen, generalsekretær i Publish What You Pay Norway.

–Det som er godt kjent fra en rekke lekkasjer, er at multinasjonale selskaper er i stand til å overføre betydelige summer til seg selv ved hjelp av selskapsstrukturer. Det er blitt kjent i en rekke saker som har kommet frem i media. Det er mange måter å flytte penger på innad i konsern. Hvor pengene ender opp, det er ikke alltid så lett å vite. I noen av sakene som har blitt kjent ser man at eiere har tatt ut store utbytter, sier Mona Thowsen.

Dømt for skattetriksing

Attendo, som driver eldreomsorg i Norge, er eid av svenske IK Investment Partners. IK Investment Partners ble dømt for skattetriksing i Sverige, og må betale over 680 millioner kroner til den svenske kemneren. Under Lux-leaks ble det også avdekket at Attendo-eieren har avtaler med skatteparadiset Luxembourg, og at de dannet et system for å føre penger fra Skandinavia til skatteparadiset.

• Siv Jensen:– Politikere på venstresiden hundser private velferdsaktører

SV mener tillit blir misbrukt

Fagbladet og Fri fagbevegelses avsløringer avdekket at Norlandia ikke meldte fra om den alvorlige hendelsen til Moss kommune. Norlandia fikk forlenget millionkontrakten, uten at det ble stilt spørsmål ved kvaliteten på tjenestene. SV mener at dagens system er basert på tillit, og det er mangelfullt:

– SV kommer til å foreslå at kommuner skal ha både rett og plikt til å ha nødvendig oversikt over alle deler av privat velferdstjenester. Privatisering har mange problematiske sider. En del av det er at nødvendig informasjon om kvalitet, og hvor pengene går, forsvinner ut av det demokratiske rom til kommunen og de folkevalgte.

– Selskaper vil innvende at med denne åpenheten vil de måtte avsløre opplysninger som konkurrenter kan snappe opp?

– Et selskap som ikke kan være åpent overfor dem som kjøper tjenestene deres, har ingen ting å gjøre i en konkurranse om å yte velferdstjenester å gjøre. Kommunen skal være sikker på hvor pengene går, og at det er god bemanning og skikkelige arbeidsforhold. Det er vanskelig å få alle – Vi må sikre at vi har åpenhet og innsynkortene på bordet i dag når det skjer uheldige hendelser hos private aktører, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. Stortingsrepresentanten mener at det manglende offentlige innsynet er et demokratisk problem. SV vil fremme stortingsforslaget i løpet av oktober.

• Åge Hadde levende larver i såret før han døde

Rødt og Arbeiderpartiet enige

Hadia Tajik, nestleder i Ap er også kritisk innsynet hos de kommersielle:

, slik at vi også kan ha politisk debatt om både kvalitet og pengestrømmer. Vi at flere av disse aktørene gjemmer seg bak hensyn til forretningshemmeligheter, og nekter å gi innsyn i grunnleggende forhold ved tjenestene.

INNSYN: – Vi må sikre at vi har åpenhet og innsyn, sier Hadia Tajik

INNSYN: – Vi må sikre at vi har åpenhet og innsyn, sier Hadia Tajik

Tri Nguyen Dinh

– Når folkevalgte og offentlighet ber om innsyn i viktige spørsmål som bemanning og kompetanse må vi få det, sier Tajik.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener de borgerlige partiene har ansvaret:

– Dette er skattepengene våre som er bevilga til å gå til å ta vare på pleietrengende eldre, sårbare barnevernsbarn og ungene våre i barnehagen. Det skulle bare mangle at vi får vite hvor disse pengene blir av. Det er skandaløst at de borgerlige partiene har tidligere stemt ned forslag som ville kartlegge hvor mye penger som forsvinner ut. Vi trenger å vite hvor store summer felleskassa blir tappa for.

KAMPKLAR: Bjørnar Moxnes.

KAMPKLAR: Bjørnar Moxnes.

Leif Martin Kirknes

LES OGSÅ: Helsefagarbeider får dårligere lønn hos private

LES OGSÅ: Privat sykehjem kutta lønna til pleiere med 50.000 kroner

LES OGSÅ: Fylkesmannen åpner tilsysnssak etter Norlandia-skandalen

Regjeringen vil heller ha kvalitetskrav enn mere innsyn

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener mer innsyn i velferdsselskaper er feil og at krav til kvalitet og innhold er viktigere. NHO mener det blir feil med strengere krav til velferdsselskaper enn andre aksjeselskaper.

YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Jørgen Næsje i Frp mener kravene om mere innsyn hos kommersielle velferdsselskaper er unødvendig:

– Kvalitetssikring er en langt bedre måte å sikre fornuftig bruk av skattebetalernes penger til velferd på, enn fordyrende rapporteringskrav i regnskapslovgivningen, mener statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje (Frp).

Han svarer ikke på om han syns det er «rimelig» at de skattefinansierte velferdsselskapene har de samme rapporteringsreglene som for eksempel oljeselskaper. Han svarer heller ikke på spørsmål om han mener regjeringen bør utrede dette.

Frp-statssekretæren greier ut om kvalitetssikringen, og nevner blant annet ny lov om offentlige anskaffelser og sier «en viktig måte å sikre høy kvalitet på, er å sørge for sunn konkurranse mellom aktørene».

– Ingen grunn til å stille andre krav

Vi spør NHO Service, som har velferdsselskapene Aleris og Attendo blant sine medlemmer hva de mener om å ha strengere regnskapsregler for skattefinansierte velferdstjenester.

– Fagforbundet mener det er urimelig at kommersielle velferdsselskaper som har alle sine inntekter fra det offentlige følger de samme rapporteringsregler for de offentlig tilgjengelige regnskapene sine som store forretningskonsept som Orkla, Hydro og Aker. Syns dere det er rimelig?

«Slik vi ser det er det ingen grunn til at velferdsbedriftene skal underlegges andre krav enn disse bedriftene. Dette er aksjeselskaper på lik linje med de selskapene som nevnes. Aksjeselskapsloven sørger nettopp for offentlig og åpen informasjon om selskaper og deres drift», svarer Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service, i et epostintervju med FriFagbevegelse.

Hun legger vekt på at det ikke bare er velferdsselskaper som har sin inntekt fra det offentlige, og sier:

– Private selskaper leverer masse til det offentlige: skole-, sykehus- eller sykehjemsbygg, veier og fortau, medisinsk teknologi, vaktmester og vektertjenester, renhold, kantine og matomsorg.

– Myndighetene rådet dem til å danne aksjeselskaper

NHO Service-direktøren viser til at myndighetene rådet flere av velferdsselskapene til å organisere seg som aksjeselskaper da de startet opp på begynnelsen av 1990-tallet

Kaltenborn sier det var «nettopp fordi denne selskapsformen gir god transparens når det gjelder bedriftenes regnskaper og økonomi». Velferdsbedriftene er underlagt disse reglene, og «skiller seg ikke fra de som bygger skoler, helseinstitusjoner eller veier finansiert over offentlige budsjetter».

– Bør det stilles strengere krav til de kommersielle velferdsselskapene enn til for eksempel store oljeselskaper, for å opprettholde tilliten til at skattebetalernes penger brukes riktig?

«Skulle man ha lavere tillit til kommersielle velferdsselskaper enn til for eksempel de store oljeselskapene? Hva skulle begrunnelsen for det være», spør NHO Service-direktøren tilbake.

Hun legger til at «det offentlige fører regelmessig tilsyn med sine samarbeidspartnere for å påse at oppdraget løses etter fastsatt plan.»

– Bør regjeringen sørge for at problemstillingene over blir utredet?

«En eventuell utredning må bidra til et mer nyansert bilde av private aktører og kanskje til at fokuset dreier mer over mot kvalitet i tjenestene enn det ensidige økonomiske fokuset vi har sett til nå», svarer Kaltenborn.

Fakta om kommersiell eldreomsorg

• Attendo, Aleris, Norlandia og Unicare har omsatt for ti milliarder kroner de siste ti årene.

• Norlandia, som er størst, omsatte for over en halv milliard i 2016.

• Norlandia var deleid av oppkjøpsfondet FSN Capital, registrert på skatteparadiset Guernsey.

• Unicare nesten doblet inntektene sine fra 239 millioner i 2014 til 437 millioner i 2015.

• Attendo er eid av oppkjøpsfondet IK Investment Partners, registrert på skatteparadiset Jersey.

• IK Investment Partners ble dømt til å betale den svenske staten over 650 millioner kroner for skatteunnvikelse i 2017.

(Kilder:Consortium of investigative journalist, www.proff.no og SVD)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy