Ellen Heggestad

redaksjonen@fagbladet.no

Det er sommerskole på Geitmyra matkultursenter i Oslo. 20 par barneøyne stirrer på knoklene som ligger på benken. Lærer May Britt Stormoen har akkurat delt låret i to og avdekket den runde, hvite hoftekulen. Hun forteller at også vi har slike ledd i kroppen. Kuleledd heter de, og fins i hofter og skuldre.

Stormoen bærer knokkelen rundt, og elevene får kjenne på den silkeglatte overflaten. Så får de studere kjøttstykket, med blodårer, sener og muskler.

På Geitmyra skal ungene få se hvor maten kommer fra, de skal få lukte, smake og kjenne. Og ikke minst høre. Over gårdsplassen, fra hønsegården, galer hanen så høyt at han nesten overdøver læreren. Kykeliky!

Men i dag er det ikke fjørfe som står på menyen. Leksjonen med reinsdyrlåret er innledningen til dagens tema som er samisk matkultur. Elevene skal inn på kjøkkenet og lage den samiske retten bidos og bake brødet som gjerne serveres til – gakko.

Baking og matematikk

– Å lage brød var aller best, sier Agnes Cecilia Skepp-Antonisen fra Karlsrud skole. Hun har snart vært en uke på sommerskolen. Hun elsker å bake, og hun baker ofte muffins hjemme på kjøkkenet etter skolen, noe mammaen hennes ikke alltid er like glad for, skal vi tro Agnes Cecilia.

– Hun syns ikke vi skal ha muffins på hverdagene, smiler hun. Mammas humør kan muligens ha sammenheng med rotete kjøkkenbenk. Agnes Cecilia innrømmer at hun ikke alltid er så flink til å rydde opp etter all bakingen.

Orden på kjøkkenet

Men på Geitmyra må ungene rydde og vaske. Tørke av benken, sette bakebollen i vann, skylle av oppvasken før den settes inn i maskinen. Alle har sine oppgaver og gjør dem uten å mukke.

Gakkodeigen er ferdig hevet. Lærer Kristin Riiser Dankel drar forsiktig i den og bretter. Drar og bretter. Helt umerkelig blander hun i litt kjemi. Forklarer hvordan gjæren produserer CO2 som får deigen til å heve seg. Så har hun i en dæsj med matematikk:

– Baking handler også ganske mye om matte. Vi må måle og veie, og nå må vi regne ut hvordan vi skal dele denne i 12 like store biter.

Elevene kommer med flere forslag – det kan være mange måter å gjøre det på og ingenting er egentlig feil.

Mestring og matkultur

– På Geitmyra legger vi vekt på at elevene skal oppleve mestring, forteller daglig leder Eivind Løvdal. Han har akkurat overtatt jobben etter Kjersti H. Bohlin, og sammen viser de rundt på den innholdsrike eiendommen der Geitmyrsveien ender og Tåsenveien begynner – midt mellom øst og vest i Oslo. Bedene bugner av squash og bønner, grønnkål og tomat, og i drivhuset henger druene i klaser. Alt som gror her er spiselig, og alt er selvfølgelig økologisk dyrket.

– Vi driver med spiselig naturfag, forteller Kjersti. – Vi underviser i økologi og matkultur og lærer barna hvor maten kommer fra.

Og det behøves, mener hun. «Vi trenger ikke kyr for vi har jo melk i butikken,» er noe av det hun har hørt barn si.

– Desto større er barnas begeistring over å se poteter i jorda eller å oppdage at gulrøtter fins i mange ulike farger. Variasjonen er jo mye større enn det vi finner i butikken.

Når kunnskapen knyttes til noe praktisk, blir den konkret og levende, og elever som sliter i det vanlige klasserommet, kan finne en arena der de får brukt sine evner og anlegg. Likevel hender det også på Geitmyra at noen kan bli litt rastløse i timen.

Det har de en løsning på.

– Da sender vi dem bare ut i urtebedet, smiler Kjersti.

Mel på nesa

Brødene er ferdige; nå skal de stekes i vedfyrt bakerovn ute på tunet. Lærer Erik Røed har sørget for god varme – nesten 500 grader. Veden har brent godt og lenge og har blitt til glødende kull innerst i ovnen.

Erik stikker en hånd inn i åpningen og forklarer at hendene tåler mer når de er tørre.

– Stikker vi våte hender inn i en sånn varme, får vi brannsår, fordi vannet begynner å koke på huden. Det samme skjer når vi bruker en våt klut til å tørke av en varm kokeplate, informerer Erik. Kjekt å vite.

Med en bakespade med langt og solid skaft legger Erik tre og tre brød inn foran glørne. Med så høy temperatur går det fort å steke de tynne brødene – det er ikke mange sekundene som skal til på hver side.

Nikoline Helgerud vil heller spise brødene rå.

– De er så søte og gode. Det skulle være en og en halv spiseskje sirup, men vi tok tre så det skulle bli søtere. Hun putter en deigbit i munnen og ler mens hun og venninnene dekorerer ansiktene med mel.

– En ekte baker har alltid mel på nesa.

Smak av fjøs

Dagens første måltid står for tur. Det består alltid av grøt. I dag er det ruggrøt. Noen syns det smaker fjøs.

– Hva smaker det egentlig av fjøs? spør en gutt. Det er kanskje ment som et retorisk spørsmål, men noen våger seg på å svare: – Det smaker som det lukter.

Og sånn går dagene på sommerskole på Geitmyra. Ingen sure miner verken hos voksne eller barn. Leken er læring og læringen lek. Etter en uke har hovedstadens elleveåringer fått lære mye om hvor maten egentlig kommer fra. De har lært om ulike typer hvete – for eksempel at den vanligste hvetesorten i Norge i dag heter Bjarne. De har lært at paprika, chili og tomat kommer fra Sør-Amerika. De har laget ost og yoghurt og mange typer grøt. Og de har ikke minst lekt, spilt fotball og fått mange nye venner.

Men hva har vært aller mest stas? Flere svarer at det beste har vært hønene.

Marius Werner Skistad Nielsen fra Bjølsen skole hadde aldri holdt ei høne før, men han hadde alltid hatt lyst til å prøve. Nå har han fått oppleve det.

Andre syns det beste har vært å få mange nye venner. Alt de har sett og smakt og lært på Geitmyra, tar de med seg videre. Sammen med de nye vennene – både med og uten vinger.