KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagforbundet.no

Sørlandet sykehus tilbyr alle sine sekretærer videreutdanning som skal føre til autorisasjon som helsesekretær. Sykehuset har ennå ikke innført talegjenkjenning ved sine tre sykehus i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord.

– Men det har hengt som en trussel over oss i mange år, forteller Lisbeth Simonsen, helsesekretær på medisinsk poliklinikk i Arendal. Inntil 2004 var hun sekretær samme sted. Etter hvert som hun så hva som skjedde med sekretærene i helsenorge når sykehusene innførte talegjenkjenning, fryktet hun for jobben og skaffet seg autorisasjon som helsesekretær.

Helsesekretærene kan det

Alle de tre sykehusene har fått flere årsverk for leger siste året. Dette betyr mer arbeid for sekretærene som server dem. Lisbeth Simonsen håper de nye legene får bruke tida si på pasientene. Skrivetjenesten jobber i turnus for at pasientjournalen skal være mest mulig oppdatert til enhver tid.

– Legene har som regel ikke noen genuin interesse for rapporter og annet papirarbeid. Når interessen ikke er til stede, kan vi ikke vente at de setter seg grundig inn i rutinene, mener hun.

– Helsesekretærene må uansett kontrollere notatene hvis legene skriver selv og passe på at henvisninger og kopier blir sendt til rette adressat. Vi må også registrere diagnosekoder og behandlingsprosedyrer.

Pasientens sikkerhet viktigst

Lisbeth Simonsen er overbevist om at det mest rasjonelle er å la leger og annet helsepersonell ta seg av pasientene, mens helsesekretærene tar seg av papirarbeidet.

– Vi har jo sett uheldige episoder ved sykehus som ikke har beholdt en tilstrekkelig kontorbemanning, og pasienter som er blitt glemt. Og pasientsikkerheten må komme foran alle andre hensyn.

Vil gjerne lære mer

Medisinsk poliklinikk i Arendal består av onkologisk, hjerte-, gastro-, lunge,- endo-, hematologisk og nyreseksjon. Lisbeth Simonsen og hennes om lag 40 kolleger rullerer mellom ulike oppgaver innenfor kontor og skranke. Hun mener de helsesekretærene som sitter i skranken og tar imot telefoner utenfra, er drevne på å parere henvendelser. De har ingen formell opplæring, men alle sekretærene får årlige tilbud om fagdag med jurist som informerer om lover og regler innenfor pasientrettigheter, organisasjon og taushetsplikt.

– Vi er åpne for enda flere oppgaver dersom vi får opplæring, sier Simonsen. Som eksempel på arbeid som kan være aktuelt, nevner hun å ta imot og klargjøre pasienter for undersøkelser og behandling, ta blodprøver, assistere ved sårskift, ta EKG og måle blodtrykk og blodsukker samt sjekke urinen.

Overtar oppgaver de er proffe på

Sørlandet sykehus vil neste år tilby alle sine 360 sekretærer som mangler autoriasjon som helsesekretær, et videreutdanningstilbud. De vil få dekket studie- og eksamensavgift samt pensumlitteratur.

Rett person på rett plass

Helseforetaket har også startet et eget prosjekt for oppgaveglidning.

– Vi kommer til å mangle tusenvis av sykepleiere og helsefagarbeidere i framtida. Derfor er det helt nødvendig at sykehusene tenker kompetanseheving og oppgavegliding, mener John Gauslå, avdelingsleder på hotellservice og initiativtaker til prosjekt Rett person på rett plass ved Sørlandet sykehus.

Avdelingen består av tekstil, forsyning, portører, kjøkken og kantine samt renhold.

– Våre folk er proffe på sine oppgaver. Det er derfor rasjonelt at vi overtar en del oppgaver som helsepersonell til nå har tatt seg av.

En god begynnelse

I Arendal er det forsyningsavdelingen som henter og bringer, mens tekstilavdelingen legger på plass personalklær, grønt-tøy til bruk ved operasjoner og sengetøy på operasjonsavdelingen. Dette gjorde pleierne tidligere.

I Flekkefjord har Hotellservice overtatt forsyningstjenestene og renholdet av pasientarealene på medisinsk avdeling. I tillegg har to renholdsoperatører fått opplæring slik at de nå vasker skopene på avdelingen. Også disse oppgavene gjorde pleierne før.

I Kristiansand samarbeider driftsavdelingen med kirurgisk avdeling slik at portører henter og leverer instrumenter til og fra steriliseringssentralen.

– Om vi bruker halvannen time på en oppgave som vi gjør hver dag, kan vi regne med at en pleier som utfører samme oppgave en gang i blant, kanskje bruker to timer eller mer. Min visjon er derfor at vi med tida vil overta oppgaver fra alle avdelingene ved de tre sykehusene, sier Gauslå. Det kan også bety at det blir tid til mer pasientbehandling, og mer tid til pasienter som er med på å øke pasientsikkerheten.

– Helsesekretærene er olja i maskineriet

Helsesekretærene bør bli flere og få bedre juridisk opplæring, mener generalsekretæren i Norsk Pasientforening.

Nina Berggren Monsen

nina.monsen@fagforbundet.no

– Vi burde ha flere helsesekretærer i norske sykehus. Det er meningsløst at leger med sin lønn og sin kunnskap skal gjøre oppgaver de ikke kan, når dette kan ivaretas bedre av andre, sier Knut Fredrik Thorne.

Han vil styrke den juridiske kompetansen til helsesekretærene. De fleste som henvender seg til helsevesenet får ikke snakke med andre enn dem.

– Jo mer kompetanse helsesekretæren har om pasientrettigheter, jo bedre blir det for de pårørende og pasientene, sier Thorne.

Møter veggen

Thorne fikk jobben som leder for Norsk Pasientforening i høst. Foreningen gir gratis hjelp til pasienter som føler at de møter veggen i møtet med helsevesenet.

Mye av frustrasjonen mener Thorne kunne vært unngått hvis legene slapp å bruke så mye tid på kontorarbeid.

Før han begynte i ny jobb var han pasient- og brukerombud i Akershus. I begge jobbene ser han tydelig at helsesekretærene kan løse mange floker i helsevesenet.

– Helsesekretærene har sin absolutte plass. De utfyller legene og annet personell fordi de har kompetanse på områder som leger og andre ikke har, sier han.

Mange henvendelser til Pasientforeningen er fra folk som har blitt nektet innsyn i sin egen eller ektefelles journal.

– En skolert helsesekretær kunne ha hjulpet pårørende ved å bekrefte at alle har rett til innsyn i sin egen journal, eller be dem skaffe fullmakt til innsyn i ektefelles eller andres journal, sier Thorne.

Behov for pasientforening

Har du et rettighetsproblem, for eksempel at du ikke får den sykehjemsplassen du har krav på, eller du har blitt feilbehandlet i helsevesenet, er Norsk Pasientforening stedet å gå.

– Det hjelper ikke nødvendigvis å ha rett. Du må få rett, sier den tidligere forsvarsadvokaten om kjernen i jobben han gjør nå.

– Det er ikke tvil om at det er bruk for oss, dessverre, fortsetter Thorne, og oppfordrer flere helsesekretærer til å sette seg inn i foreningens arbeid og henvise klagesaker dit.

– Vi får kontakt fra en del pasienter som blir gående og vente på operasjon. Mange av dem har blitt tipset av helsesekretærer om oss, sier han.

Liten tid til pasienten

Norske leger bruker for mye tid på kopirommet og for liten tid på pasientene, mener Thorne.

Legeforskningsinstituttet viser i en undersøkelse at norske leger bruker bare 40 prosent av arbeidstida på pasientrettet arbeid.

Til sammenlikning viser en svensk undersøkelse at i England bruker legene bare 15 prosent av arbeidsdagen på administrativt arbeid og hele 66 prosent av tiden på pasientene.

– Hvorfor skal det være sånn? spør Thorne. Han har ikke fasiten, men tror mye ligger i at andre land har beholdt sekretærene og at sekretærjobben har høyere status.

– I Norge har vi kuttet ned på sekretærstillinger siden 80-tallet. Det har ikke vært spesielt vellykket, avslutter Thorne.