Seniorene er de mest stabile arbeidstakerne

SATT PRIS PÅ: Som senior får Vera Ø. Rogstad jobbe 80 prosent, men får betalt for full stilling.

SATT PRIS PÅ: Som senior får Vera Ø. Rogstad jobbe 80 prosent, men får betalt for full stilling.

Erik M. Sundt

– Seniorene er den mest stabile arbeidskraften vi har, sier personaldirektør Anne Hellandsjø i Skedsmo kommune.

2016062711480820160627115237

vegard.velle@fagbladet.no

– Jeg kunne gått av da jeg var 62 år, men var trygg på jobben min og kjente kollegaene godt. Det fristet å fortsette, sier Vera Ø. Rogstad. Da mannen hennes ble syk, var det godt å være i et miljø som utstrålte energi.

Rogstad har jobbet 27 år i Skedsmo kommune. De siste årene på sentralbordet. Hun har fått innvilget seniortiltak om å jobbe 80 prosent, men får betalt for full stilling.

– På fridagen tar jeg meg av barnebarna som går i barneskolen. Jeg henter dem etter skolen, og når vi ser hverandre, synger de: Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag – det er mormor-dag. Barna gjør lekser, og jeg gir dem middag. Når foreldrene kommer og henter dem, er leksene unnagjort og ungene er mette, forteller Rogstad.

Les også: • Kommuner kan ikke uten videre oppheve seniortiltakene

Dempet eldrebølgen

I Skedsmo startet seniortiltakene i 2003. En lokal eldrebølge slo inn blant de ansatte og organisasjonen ble tappet for verdifull kompetanse. I tillegg gikk en tredel av arbeidstakerne ut i avtalefestet pensjon (AFP), noe som kostet kommunen mye.

Personalavdelingen tok derfor initiativet til en livsfasepolitikk, altså en personalpolitikk tilpasset den livsfasen den ansatte befinner seg i. Kommunen gjennomførte samtaler med en rekke arbeidstakere som nærmet seg pensjonsalder og spurte dem hva som skulle til for at de ville stå i jobben lenger. Ut fra disse samtalene utformet kommunen seniortiltakene sine.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VERDSATT: De andre ansatte på sentralbordet i Skedsmo er glad for at senior Vera Ø. Rogstad fortsatte i seniortiltak.

VERDSATT: De andre ansatte på sentralbordet i Skedsmo er glad for at senior Vera Ø. Rogstad fortsatte i seniortiltak.

Erik M. Sundt

Lønnsom seniorpolitikk

Det kan være svært lønnsomt å ha en god seniorpolitikk. Erfaringer fra andre kommuner, for eksempel Haugesund og Sørum, viser at de får rundt 200.000 kroner i årlige utgifter for hver arbeidstaker som går av med AFP. I tillegg koster det å ansette og lære opp nye.

– Erfaringene folk har opparbeidet seg gjennom arbeidslivet er ofte umulige å kjøpe på noe arbeidsmarked. Spesialiserte arbeidstakere som både kjenner jobben og organisasjonen sin, kan det ta flere år å lære opp. Derfor gjelder det å holde på arbeidstakere som sitter på viktig kompetanse, mener organisasjons- og personaldirektør Anne Hellandsjø.

• Følg Fagbladet på Facebook

Halverte antallet AFP-pensjonister

– Da flere fikk tilrettelagt seniortiltak, gikk sykefraværet kraftig ned, forteller Hellandsjø.

På tre år ble andelen AFP-pensjonister halvert.

– Det er som regel flere forklaringer på at folk velger å fortsette å jobbe. Men generelt gjelder at dersom den ansatte har et dårlig forhold til sin leder, hjelper ingen tiltak. Da orker du ikke gå på jobben, sier Anne Hellandsjø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UNIK KUNNSKAP: – Folks erfaringer fra arbeidslivet er ofte umulig å kjøpe på noe arbeidsmarked. Derfor gjelder det å holde på arbeidstakere med viktig kompetanse, mener Anne Hellandsjø og Jan Olav Haugen.

UNIK KUNNSKAP: – Folks erfaringer fra arbeidslivet er ofte umulig å kjøpe på noe arbeidsmarked. Derfor gjelder det å holde på arbeidstakere med viktig kompetanse, mener Anne Hellandsjø og Jan Olav Haugen.

Erik M. Sundt

Sender et signal om tillit

I tillegg fjernet kommunen unødig byråkrati rundt fritaksordninger og velferdspermisjoner og sendte et signal om tillit til de ansatte. I dag kan de ansatte ta 12 fridager til flytting, begravelse, barnehagetilpasning og annet uten å måtte ta det opp med noen andre enn sin nærmeste leder.

– Folk har ulike behov, og ved å fjerne detaljstyringen får lederen større spillerom til å utøve godt lederskap, mener Hellandsjø.

Tøft å si nei

Ordningen om å jobbe 80 prosent til full lønn, er ikke det en automatisk rettighet, men en ordning den ansatte må søke om.

– Det kan være krevende å avslå en søknad. Et nei er et signal om at vi ikke ser på arbeidsoppgaven som prioritert. De som får ja kan være dyktige renholdere, sykepleiere, sentralbordansatte eller andre som sitter på viktig kompetanse.

Noen får ja til en annen ordning enn den de har søkt på, for eksempel kortere normalarbeidstid i stedet for høyere lønn. Begrunnelsen kan være at dette er bedre for helsa, sier Jan Olav Haugen, seniorrådgiver i organisasjons- og personalavdelingen og ansvarlig for eldresatsingen.

Flere vil stå lenger i jobb

Aldri har så mange arbeidstakere sagt at de vil jobbe så lenge som i dag, ifølge en undersøkelse.

I fjor ønsket arbeidstakerne å gå av med pensjon når de fyller 65 år, ifølge Norsk seniorpolitisk barometer. I år sier viser den samme undersøkelsen at arbeidstakere ønsker å være i jobb til de er 66,2 år. For ti år siden var ønsket avgangsalder 62 år.

– Synet på det å jobbe lenge har endret seg fundamentalt siden 2003, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør for Arbeidstilsynet.

29 prosent sier nå at de kunne tenke seg å jobbe til de er 70 år eller eldre. Så sent som i fjor var tallet 23 prosent som ønsket dette.

Glad i jobben

– Samfunnet er tjent med at seniorer ønsker å fortsette i jobben. Nettopp seniorene gleder seg mest av alle over jobben. Åtte av ti arbeidstakere over 60 gleder seg hver dag. Seniorene er en gave for arbeidsplassen, mener Finboe Svendsen.

Seniorene er også den gruppa som best føler at de mestrer arbeidsoppgavene. Sju av ti svarer dette, ifølge barometeret.

Norske arbeidstakere får også stadig bedre helse. Sysselsettingsandelen blant 64-åringer er nå 17 prosentpoeng høyere enn i 2001. 65 prosent av alle nordmenn mellom 55 og 64 år er i jobb. Et høyt tall, også internasjonalt, ifølge Finboe Svendsen.

Stor knapphet på arbeidere

I dag er cirka 220.000 nordmenn 80 år eller eldre. I 2030 vil tallet være 455.000. Framskrivninger viser at Norge vil ha stor mangel på arbeidskraft 15–20 år fram i tid, anslagsvis 212.000 årsverk i 2030.

– Vi vil få problemer med statsfinansene på grunn av økningen i antallet pleietrengende og personer i sykehjem. At stadig flere ønsker å jobbe lengre, er derfor gledelig, mener sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse AS.

Stor arbeidskraftsreserve

Hvis alle personer mellom 62 og 67 år jobber ett år lenger, vil det tilføre arbeidslivet 58.000 ekstra årsverk. Hvis antallet personer i alderen 67–74 år som fortsatte i arbeid økte fra dagens en femdel til opp mot halvparten, ville det tilføre arbeidslivet 85.000 ekstra årsverk.

– Seniorarbeidskraften kan gi et kjempestort bidrag til mangelen på arbeidskraft rundt 2025–2030, sier Strøm.

Paradoksalt er eldre arbeidstakere de minst populære, og andelen som vil ansette disse har falt fra 63 prosent til 53 prosent i løpet av de siste to årene, ifølge undersøkelsen.

Seniortiltak i Skedsmo

• 80 prosent jobb til 100 prosent lønn. Fridagen kan tas ut ukentlig, samles opp eller tas ut som kortere arbeidsdager.

• Økt lønn: 24.000 ekstra første året etter fylte 62, 36.000 andre året og 48.000 tredje året

• Justering og tilpasning av arbeidsoppgavene

• Senioren må ha minst 70 prosent stilling og være AFP-berettiget for å kunne søke om seniortiltak.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy