Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Biler og traktorer er gullende rene, gulvet er nyfeid og håndredskap og utstyr ligger sirlig sortert og på plass i sine respektive skap og hyller.

– Jeg liker å ha orden, smiler Kjell Bjørnar Omdahl.

Han er formann i teknisk drift i Vestre Toten kommune, og viser oss stolt rundt i hallen og verkstedene som er basen for de åtte personene som jobber med renovasjon og med vedlikehold og skilting på kommunale veger og parker.

Men at formannen selv liker å ha orden i sakene, er absolutt ingen garanti for at det er orden på arbeidsplassen. Det var det heller ikke i teknisk drift på Vestre Toten før de begynte å jobbe etter Lean-metoden (se faktaboks).

Selvsnekret

Kjell Bjørnar tar oss med inn i et hjørne av hallen. Her har de samlet alt utstyr som brukes til skilting. Ved arbeidsbenken er det hyller for skiltene, skruer og klammer, og alt annet som trengs for å montere skilt ligger på sine faste plasser– alt spesialtilpasset, skåret til og snekret sammen av de ansatte selv.

– Før lå alt i en haug utenfor her. Når vi hadde bruk for noe, var det bare å grave og lete. Det er klart vi sparer tid når alt har sin faste plass.

Handymannens drøm

I et separat rom innerst i hallen er det aller helligste: Et stort verktøyskap som må være enhver handymans drøm.

– Før lå alt hulter til bulter også her. Alle hadde litt verktøy selv, så gikk vi rundt og spurte når vi trengte noe, og ofte måtte vi ut og kjøpe nytt når det var mindre ting vi manglet.

– Som en del av Lean-prosjektet fikk vi blant annet kjøpt inn dette verktøyskapet, sier Kjell Bjørnar fornøyd og trekker ut skuff etter skuff. Her har alt har sin faste plass: fastnøkler, pipenøkler, umbraco og momentnøkler, skrutrekkere i alle størrelser.

– Nå har vi hatt skapet i tre år – og det mangler ikke noe! Eller akkurat nå mangler det én skiftenøkkel, og det er den jeg brukte tidligere i dag.

– Alle gutta er flinke til å legge på plass. Jeg pleier å ta en kikk her om ettermiddagen, og om det er noe som mangler, vet vi hvor vi har brukt det i løpet av dagen, og kan gå og hente det. Null svinn på tre år, er bra, det.

– Hvor mye svinn var det før?

– Det er ikke mulig å anslå.

Jobber lettere

En splitter ny vaskehall var også en investering som ledd i Lean-prosjektet.

– Før sto vi ute og vaska renovasjonsbilene hele vinteren. Da var det å dra ut slangen og spyle i 20 minus, og alt frøs til is. Det var verken bra for bilene eller for folk. Det er en himmelvid forskjell slik vi har det nå.

– Etter at vi fikk vaskehallen er hele maskinparken nydelig. Renhold er viktig, her er mye elektronikk som ikke tåler så godt å bli spylt i kulda, så dette har dessuten vært kostnadsbesparende.

Opprydning og kasting har også vært en del av prosjektet. Alle har vært med på å rydde, og mye er kastet.

– Da vi fikk bort alt skrot, fikk vi mye bedre oversikt over hva vi har.

Skepsis i starten

Mange ansatte var skeptiske til å innføre en effektiviseringsmetode etter modell fra bilindustrien, og Kjell Bjørnar innrømmer at han selv også var i tvil om nytten da han først hørte om Lean.

– Vi kan rydde og vaske selv, var det mange som sa. Og det kunne vi jo. Før ryddet vi kanskje to ganger i året. Nå er det ryddig hele tida. Og setter du ikke av den tida, så flyter det. Hos oss har Lean vært et stort løft.

Lean har fjernet mange småirritasjoner i arbeidshverdagen – som for eksempel leting etter verktøy eller utstyr.

– Det er mindre frustrasjoner – og dermed blir vi også i bedre humør.

– Eksakt hvor mye tid og penger vi har spart her i Teknisk drift, er vanskelig å måle, men for oss som jobber her, er det i alle fall blitt mye triveligere, sier Kjell Bjørnar Omdahl.