Sigøynernes Woodstock

Normalt er Guca en rolig landsby i vestre del av Serbia. Men under den årlige trompetfestivalen forvandles byen til en vanvittig musikkfest der det ikke er ørens lyd å få.

2013092714085520131216235458

Brassmusikere fra hele Balkan – de fleste romaer – trekker hvert år omkring en halv million musikkinteresserte til trompet­festivalen i Guca. En av verdens mest originale musikkfestivaler har i årenes løp vokst til et inferno av blåseinstrumenter, plommebrennevin og ­helstekte spedgriser.

Det hele startet for 52 år siden, da trompetister duellerte mot hverandre her. Innimellom kan du se norske, svenske eller irske flagg, musikere og folkedansgrupper, men det er sigøynermusikken som er hovedattraksjonen. Selv serbiske musikere havner i skyggen.

Møbelsnekker og musiker

Festivalen er en ren og skjær hyllest av romaenes musikktradisjoner. Men samtidig er faren der for at festivalen blir en del av den urgamle stigmatiseringen som går ut på at sigøynere kan tolereres så lenge de underholder flertallet. Så lenge de spiller, danser, viser fram sirkuskunstner eller forfører, er alt slik det skal være og alltid har vært.

– Jo visst elsker jeg musikken, men jeg er sliten av all reisingen og at jeg nesten aldri ser familien min. Jeg satset på møbelsnekring, og sønnen min ble sjåfør, men alle som ringer, vil bare at vi skal spille, sier Sladjan Anti, leder for Duvacki-orkesteret fra Vladicin Han, en by sør i Serbia.

Feberhet orkesterleder

En håndfull musikere har stjernestatus og spiller på de store scenene, men de aller fleste driver formålsløst rundt i Guca. De spiller for hvem som helst i gatene som kan være villige til å bidra med en slant.

Duvacki-orkesteret har avtale med kroa To hjorter, så de slipper å vandre rundt. Men de får ingen godtgjørelse utenom driksen, som deles på ti menn med familier. Sladjan Antic silsvetter på grunn av høy feber, men bandet er avhengig av at han leder dem med trompeten.

– Jeg har ikke noe annet valg enn å fortsette å spille, sier han med matte, rødsprengte øyne.

Overrasket Miles Davis

Den dampende tradisjonelle orkestermusikken fra Balkan har en sterk posisjon i verdensmusikken, blant annet takket være storfilmer som Emir Kusturicas «Sigøynernes tid», «Underground» og «Sort katt, hvit katt».

– Jeg visste ikke at det var mulig å spille trompet på denne måten, skal jazzlegenden og trompetikonet Miles Davis ha sagt i forbindelse med et besøk til Guca.

Samtidig ser intoleransen mot sigøynerne i Europa ut til å øke snarere enn å minske. Europarådet for menneskerettigheter har advart mot aggressive demonstrasjoner i Serbias naboland Ungarn. Ekstremistgrupper i paramilitære uniformer har marsjert gjennom sigøynerleirer uten at myndighetene har grepet inn.

De franske tvangsdeporteringene av romaer fra andre EU-land, er et annet eksempel. FNs utviklingsprogram UNDP har publisert rapporter om alarmerende sosioøkonomisk marginalisering blant romaene i vestre Balkan.

– Kjøp en hamburger til meg!

Kvinnelige musikere glimrer med sitt fravær på festivalen, men det er ikke vanskelig å få øye på lettkledde jenter som danser tett og hett med guttegjenger for å tjene noen kroner. Barna sliter imidlertid mer med tiggingen, de skyfles unna av aggressive kroverter rundt utebordene.

– Kjøp en hamburger til meg om du ikke vil gi meg penger; de koster bare 300 dinarer i boden der borte, prøver Andreij (10) seg.

Når han endelig får napp, sluker han den store pljeskavicaen på noen sekunder uten å kaste bort tid på unødig tygging.

Landsbyen faller til ro bare noen få timer i døgnet. Musikerne camper ved den sommerstengte skolen, de sover i bilen eller lurer seg til noen sårt tiltrengte timer i skyggen på de rolige formiddagene.

Verdensstjernene kommer

Mot slutten av festivalen inntas hovedscenen av verdensstjerner som Goran Bregovi og det serbiske popikonet Ceca, enke etter krigsforbryteren Arkan.

De yngre dominerer nå, alkoholinntaket eskalerer fra et allerede høyt nivå, telt og biler øker i antall og fyller opp markene.

Trompetfestivalen er sannsynligvis en av Europas mest storslagne, intense og fascinerende musikkfester. En vanvittig fest i alle ordets betydninger. Det eneste skåret i gleden er tanken på at den kanskje går på bekostning av andre sigøyneres verdighet og utvikling når den glir litt for lett inn i våre forestillinger om et helt folk.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy