Sikkerhet på skinner

På Ryen i Oslo sørger de ansatte for at alle hovedstadens T-baner kjører trygt og sikkert. Men de har trange økonomiske rammer på grunn av små driftstilskudd fra byrådet.

2004022314173120131216040750

I den store, røde mursteinsbygningen sørøst i Oslo er det liv og røre døgnet rundt. Gjennom natten kommer T-banevogner inn til vask og ettersyn, slik at hovedstadens befolkning kan møte en ren og innbydende vogn når de skal på jobb morgenen etter.

– Dette er den enkleste formen for vedlikehold, men også en av de viktigste. På vaskestasjonen legges grunnlaget for hvordan passasjerene opplever å reise med T-banen, forteller klubbleder for de ansatte på Ryen, Jan Näsberg.

«Arrest»

Mesteparten av vedlikeholdet syns ikke utenpå vognene, men det er likefullt viktig, det også. Ikke minst handler mye av arbeidet om sikkerhet.

– Vi har to typer vedlikehold: Det som er planlagt, og et såkalt korrektivt vedlikehold, det vil si når vi tar inn vogner etter at det er meldt om feil under kjøring, sier Näsberg.

En avdeling med rundt 30 personer tar inn vogner når det meldes om feil. Ofte dreier det seg om trøbbel med det elektriske anlegget, og vognen kan være på skinner igjen i løpet av skiftet. Men det hender at mekanikerne oppdager større og mer alvorlige problemer under feilsøkingen, og da blir vognen tatt i «arrest». Det betyr at den må overføres til en annen avdeling for reparasjon.

Akkurat som for biler, blir det planlagte vedlikeholdet styrt av antall kilometer, og det er delt i fire forskjellige nivåer. Det første nivået har mest preg av sjekk og ettersyn og utføres relativt ofte. På nivå to og tre kalles vognene inn og skal gjennomgås etter et planlagt program. På disse nivåene skiftes det også ut deler og komponenter i forhold til et oppsatt program. På nivå fire skiftes store komponenter; dette er operasjoner som kan ta flere uker fordi vognene må strippes helt ned.

– Intervallene på disse største servicene varierer, og avhenger av budsjettene. Det er her vedlikeholdsetterslepet i Oslo Sporveier ligger, sier Jan Näsberg.

For lite penger

– Oslo satser altfor lite på kollektivtrafikken, mener han. – Riktignok har byens politikere vært ganske flinke når det gjelder investeringer i nytt utstyr, men det virker som om de tror det er gratis å holde ting i orden. Det er det ikke!

– Vi har hatt altfor små driftstilskudd under forskjellige politiske styrer. Tidligere hadde vi et tilskudd på rundt 50 prosent av driftsbudsjettet. Under de siste borgerlige byrådene er dette redusert til ca. 30 prosent. Det virker ikke som om politikere klarer å ta inn over seg at vi sliter med mye gammelt materiell som det er relativt kostbart å holde på skinnene. Med trange driftsbudsjetter kommer vi lett i en situasjon med et vedlikeholdsetterslep. Det er der vi er i Oslo nå, og det kreves betydelige beløp for å komme à jour igjen, sier Näsberg.

– Små budsjett gjør også at vi har en daglig drift opp mot hva vi har råd til, og det går ikke an å legge inn vedlikeholdstopper som nå når det er kaldt, glatt og snø, noe som sliter ekstra hardt på materiellet.

– Vi klarer oss jo gjennom slike perioder også, men vedlikeholdstopper betyr at vi må redusere på andre ting i etterkant, sier han.

Grønn lunge

Vi sitter i en liten grønn lunge, omtrent midt i verkstedet. Her er det mulig å ta seg en blås under et røykeavsug, velferdsordningen driver en liten kiosk og hver morgen sørger arbeidsgiver for at det står en kurv med frisk frukt i lokalet. De ansatte setter stor pris på ordningen.

Over oss viser en lystavle tallene 131 og minus 8 på den ene siden, mens det står 55 og minus 7 på den andre. Minustallene viser hvor mange vogner det mangler på verkstedets mål som er 90 prosents regularitet til enhver tid. På godt norsk betyr det at minst 90 prosent av Oslos 200 T-banevognene alltid skal være klare til å kjøre.

– Dette er vår egen målsetting, og har ingenting med hva som kreves for kjøre de oppsatte rutene, understreker Näsberg. – Vi må ned mot 20–30 vogner i minus før det kan bli problematisk for driften, fortsetter han.

Lærlinger

Ryen er en del av verkstedenheten som tilhører morselskapet, Oslo Sporveier. Deres bestiller – eller kunde, om en vil – er AS T-banedrift som har ansvaret for å kjøre vognene.

Verkstedet er ett av tre i Oslo Sporveier, og det klart største. De to andre ligger på Majorstua og på Avløs.

– Vi er mellom 200 og 250 ansatte her på Ryen, og med det er vi snart en av de virkelig store mekaniske virksomhetene som er igjen i Oslo, forteller Näsberg. De aller fleste har fagbrev som industrimekanikere eller togelektrikere. Verkstedet tar inn lærlinger, og har nå rundt ti ungdommer som utdanner seg i forskjellige mekaniske fag.

– Gjennomsnittsalderen her er ganske høy. Mange har arbeidet her i over 20 år, sier Näsberg, som selv har 28 års fartstid som ansatt i Oslo Sporveier.

– Derfor er lærlingene våre garantert jobb etterpå, legger han til.

Samtidig understreker han at nettopp erfaringen og kunnskapen på verkstedet er noe Oslo Sporveier er helt avhengig av.

Kvinner ser vi ikke så mye tid, og Näsberg må innrømme at dette nok er en mannsdominert arbeidsplass. De ønsker seg flere jenter, og oppfordrer kvinner til å søke på ledige stillinger: – En kvalifisert jente vil stå meget sterkt blant andre søkere, mener han.

Tøffe netter

Hjertet i det pulserende verkstedet er en sentral som legger togvei, det vil si ruter alle vogner dit de skal, enten det gjelder planlagt vedlikehold, renhold, eller at de skal inn fordi det er meldt feil på dem. Her står Trond Jarle Berghov foran ei stor tavle og passer på at alt kommer dit det skal, og at ikke noe kommer dobbelt.

Verkstedet er selvforsynt med det meste. Et vikleri tar motoroverhalinger, et elektroverksted reparerer betalingsautomater, det finnes et eget verksted for komponenter som drives av trykkluft og et maskinverksted kan dreie nye deler om nødvendig.

Selv om mange ansatte har lang fartstid på verkstedet, er det forholdsvis stor gjennomtrekk innen blant annet renhold.

– Dette skyldes i hovedsak at det kun dreier seg om nattarbeid, som kan være svært tøft over tid. Samtidig er det ganske godt betalt, og mange ønsker å prøve seg. Som hovedregel har de ansatte, gjennom sine tillitsvalgte, en relativt stor innflytelse på sin egen arbeidssituasjon, blant annet når det gjelder oppsett av skiftplaner og liknende ting. Det gir dem også mer ansvar og større eierskap til sin egen arbeidsplass, og er en form for samarbeid som bidrar til at folk ønsker å være her, mener han.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy