Vegard Velle

Folk med minoritetsbakgrunn når sjelden toppstillinger, det vil si rådmann, kommunalsjef eller etatssjef.

Den samme undersøkelsen viser at bare 13 prosent av kommunene har ikke-vestlige innvandrere som virksomhetsledere i for eksempel barnehage eller sykehjem. I Oslo, der en firedel av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, har kun 18 av 225 folkevalgte representanter minoritetsbakgrunn.

Utenfor rekkevidde Folk med innvandrerbakgrunn søker i liten eller ingen grad på lederstillinger eller nøkkelposisjoner i kommunene.

– I liten grad henvender kommunene seg til personer med innvandrerbakgrunn. Det vitner om et stort potensial. I den grad kommunene prøver å nå frem til personer med minoritetsbakgrunn er det gjennom stillingsannonser. Og det er for dårlig, mener forskerne Helle Sekkesæter og Christian Skattum i Asplan analyse.

Tas ikke seriøst Svært få kommuner har utviklet tiltak eller prosjekter for å rekruttere innvandrere til lederstillinger. Kun en av fem kommuner har laget et personalpolitisk dokument for rekruttering av folk med minoritetsbakgrunn til lederstillinger. Og bare 16 kommuner har gjennomført konkrete tiltak.

– Generelt er brukere som har vært i kontakt med innvandrere i forbindelse med tjenesteyting mer positive enn de som ikke har hatt noen slik kontakt. De som har hatt innvandrerkolleger er mer positive enn de som ikke har hatt det, understreker Sekkesæter og Skattum.

Bekymret minister Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) sier til Aftenposten at tallene i undersøkelsen gir grunn til bekymring.

– Innvandrerbefolkningen utgjør nesten ti prosent av befolkningen i Norge, og således burde de utgjort ti prosent av topplederne i kommunen også.

På lederkurs: Jeg ønsker å avansere til en stilling som leder eller nøkkelperson i kommunen, sier Ida John Bandeh, fagkonsulent i avdelingen for byutvikling i Bergen.