Skolen mister vaktmesteren

– Vaktmester Frank! roper ungene i skolegården på Gyllenborg skole i Tromsø. Han er en mann barna kjenner godt, men det kan det snart bli slutt på.

2012030811431920131214175402

ola.tommeras@fagforbundet.no

Tromsø kommune har laget en plan for å reorganisere vaktmesterordningen. De fleste av kommunens 58 vaktmestre skal ut av sine bygninger og inn i tre sentraler: én for brukeroppfølging, én for driftsteknikk og én for håndverkere. Deretter skal vedlikehold av kommunens bygninger driftes etter bestiller- og utførermodell, der brukerne i høyere grad vil bestille nødvendige tjenester.

Det anslås en innsparing på opptil 15 stillinger de første fem åra.

Ikke målbare verdier

– Tar dere bilder av Frank? spør et par nysgjerrige småjenter. De kommer bort mens ­fotografen jobber. Frank Hansen har vært vaktmester ved skolen og barnehagen i 11 år, mer enn hele deres liv. Han er en kjent voksenfigur for ungene i skolegården.

– Det er sånne ting som gjør at vi nesten ikke har noe hærverk utført av barna på skolen, slike verdier blir ikke tatt hensyn til når kommunen utreder effektivisering av ­tjenesten mener Hansen.

– Snikprivatisering

Vaktmestrene i Tromsø er opprørt. I hele vinter har de jobbet mot den varslede omleggingen. I høst troppet de opp i samlet flokk foran rådhuset og demonstrerte.

– Vi mener dette er ren snikprivatisering, og vi er redde for jobbene våre, sier Frank Hansen, som også er Fagforbundets tillitsvalgt for vaktmestrene i Tromsø.

Han tviler dessuten på at det egentlig er mulig å spare noe.

– Jeg vil påstå at kommunen har en god avkastning på pengene de bruker til lønningene våre, poengterer han.

«Usynlig tjeneste»

– Vi gjør mange småreparasjoner som ingen ser. For eksempel kan elever og lærere komme på jobb en dag, fullstendig uvitende om at kloakken har vært tett i løpet av natta. Det er sånt vi fikser underveis. Jeg tror ikke de helt skjønner det, sier Hansen.

Han tror brukere og kommunen som eier av bygningen, vil oppleve mye forfall og økt etterslep på vedlikehold. Han viser til «sin» skole som et eksempel:

– Denne skolen er mer enn hundre år gammel. Den krever kontinuerlig tilsyn. Hvis ikke vil vedlikeholdsoppgavene eksplodere. I tillegg forsvinner den viktige kontrollfunksjonen som vi har i dag, påpeker vaktmester Frank Hansen.

– Ble fullstendig overkjørt

Vaktmestrene i Tromsø deltok aktivt i å utrede hvordan ressurser og kompetanse mellom vaktmestrene kunne utnyttes bedre. Arbeidet har pågått siden 2008.

– Det ble konkludert med at samtlige vaktmestre skulle være tilknyttet sine bygg, men med faglig samarbeid mellom vaktmestrene i geografiske regioner. Det var en god prosess som inkluderte alle parter, også brukerne, og med en konklusjon som alle var enige i. I år ble alt utredningsarbeidet satt til side, sier Hansen.

– En rå prosess, mener leder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen.

– De setter jo til side det partene ble enige om, sier han, og frykter at vedlikeholds­etterslepet på kommunens bygninger vil stige med en slik modell.

– Vedlikehold har i lang tid vært en salderingspost, sier han.

Ikke noe å spare

Leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas, syns det er mest synd at skolen får bygninger og områder som ingen bryr seg om eller ser forfallet på. Fordi ingen har ansvaret og ingen har i oppgave å se dem og dermed har en yrkesstolthet overfor dem.

– Dessuten er vaktmesteren enn ikke-lærer som kan gi elevene en pust i bakken i forhold til hele tiden å skulle prestere. Vaktmesteren er en god og viktig miljøarbeider, sier Henriksen Aas. 

Seksjonslederen mener heller ikke at det er penger å spare på dette.

– Det tar lenger tid før ting blir utbedret. Og andre ansatte på skolen må bruke tid på ikke-elevrelaterte oppgaver.

Allerede for 15 år siden innførte Drammen en ­til­svarende modell som Tromsø nå ønsker.

– Det har ikke vært problemfritt, mener leder av Fagforbundet Drammen, Elisabeth Arntzen.

Hun beskriver en annen hverdag i forhold til vedlike­hold på skoler og kommunale bygninger i dag enn før 1996. Drammen bestiller i dag de aller fleste vaktmestertjenester fortløpende.

Tromsø har brukt nettopp Drammen som studiekommune.

– Det framholdes at det har blitt billigere, at det ble for dyrt med vaktmestre i bygningene, men det avhenger av hvilke poster man sammenlikner, mener Arntzen.

– Etterslepet på vedlike­hold har blitt større. I dag er brukere vant med et forfall på skoler og kommunale bygninger som man ikke ville akseptert tidligere, mener hun.

– Den kommunale vakt­mestertjenesten er så godt som forsvunnet. Stillingene ble ikke fylt opp etter hvert som folk sluttet. Vi som har jobbet i kommunen i flere år, ser endringene. Alle de små­tingene som vaktmestrene gjorde før, gjøres ikke lenger, sier Arntzen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy