Skrøpelighet er ikke naturgitt

Når eldre mennesker trenger mer hjelp, er det ikke sikkert det kan forklares med alderen. De mange spreke 90-åringene tyder på at funksjonssvikt ikke er en naturlig del av alderdommen.

2010101414105720131214151543

karin.svendsen@fagforbundet.no

Når den gamle slutter å gå i butikken, er det lett å forklare det med den høye alderen. Mye lettere enn å lete etter andre grunner til økt skrøpelighet. Men kanskje alderen ikke er den egentlige forklaringen? Bare en bortforklaring?

– Når eldre mennesker blir i dårlig form, er det ofte fordi de er inaktive, eller fordi de har fått en sykdom. Da kan vi ikke forklare skrøpeligheten med høy alder, mener

Elin Simonsen, fysioterapeut i Trondheim kommune. Kollega og ergoterapeut Nina Marstrand sier seg enig.

Tidlig kontakt

De to terapeutene ved Enhet for ergoterapi­tjenester og Enhet for fysioterapitjenester i Østbyen bydel i Trondheim understreker at deres oppgave er å forebygge. De skal forebygge funksjonstap hos eldre og gamle. Dermed reduseres risikoen for sykdom, skader og økt hjelpebehov.

– Jo tidligere vi kommer i kontakt med en person som begynner å få problemer med dagligdagse gjøremål, jo større mulighet har pasienten til å gjenerobre tapte ferdigheter. Vi er derfor opptatt av å nå de eldre med begynnende funksjonssvikt, sier Simonsen og Marstrand.

Observante hjelpere

Fordi det er så viktig med tidlig kontakt og målrettede tiltak ved funksjonssvikt, har hjemmetjenesten en viktig rolle.

– Vi ønsker at de som ser de eldre i deres eget hjemmemiljø, legger merke til endringer. Hvis de fanger opp funksjonstap med en gang, er det så mye lettere for oss å finne tiltak som hjelper.

Simonsen og Marstrand mener helsearbeidere ikke gjør jobben sin hvis de oppdager funksjonssvikt hos brukerne og bare slår seg til ro med at det er noe som følger med ­alderen.

Må lete etter svar

– Det må alltid ringe en bjelle når vi møter økt behov for hjelp hos en bruker. Ser vi en som for eksempel ikke lenger kan dusje og kle på seg selv, må vi bruke tid på å finne ut hvorfor.

– Og hvis ikke vi finner et svar, må andre undersøke vedkommende, understreker Simonsen og Marstrand. De sier fastlegen må kontaktes ved brå endring. Det kan for eksempel være en urinveisinfeksjon eller lungebetennelse som forårsaker formsvikten. En infeksjon som ikke blir oppdaget og behandlet, kan bli skjebnesvanger for en person som er svak fra før. Det kan gå ut over både motorikk og kognitiv funksjon. Ved endringer som ikke kommer plutselig, kan fysio- og ergoterapeut kontaktes for en vurdering.

Trening først

En av brannfaklene til Simonsen og Marstrand er at de aldri setter inn kompenserende tiltak før de har forsøkt med trening. Fysioterapeutene prøver i det lengste å hjelpe brukeren til å trene seg tilbake til ­tidligere funksjonsnivå i stedet for å bestille tekniske hjelpemidler.

Elin Simonsen og Nina Marstrand er ikke begeistret for rullatoren som kompenserende hjelpemiddel. De skaffer rullator når det er absolutt nødvendig, men bevarer målet om at pasienten etter hvert kan frigjøre seg fra den.

– Vi syns det er viktig å holde seg unna rullatoren. Dette hjelpemiddelet reduserer gradvis evnen til å kunne gå uten støtte, og vi ser ofte eksempler på at den forårsaker fall.

En frigjort mann

På treningsrommet i kommunens lokaler i Østbyen trener Trygve Jacobsen to ganger i uka. Han er en av dem som har frigjort seg fra både prekestol og rullator. 88-åringen hadde redusert allmenntilstand etter et langvarig sykehusopphold på grunn av et hoftebrudd. Et halvt år etterpå har han vært på rehabilitering og er godt i gang med trening. I tillegg går han ukentlig på sittegym og dagsenter. Nå bruker han bare staver utendørs. Hjemme klarer han seg uten støtte.

– Jeg kjenner at jeg er blitt mer stødig når jeg går, og jeg føler meg lettere. Jeg er nesten bedre nå enn jeg var før hoftebruddet, smiler han.

Trenger mye lys

Etter et fall får pasienten tilbud om hjemmebesøk fra fysioterapeut og ergo­terapeut.

– Dette er et omfattende kartleggingsbesøk. En av oss eller begge ser brukeren i aktivitet i sitt hjemlige miljø. Et fall kan være et symptom på at noe ikke fungerer som det skal. Vi må finne ut hva årsaken er. Men et fall er også en risikofaktor for nye fall. Pasienten blir redd for å falle igjen, og kan bli mer forsiktig og mindre aktiv enn før.

Med en liste med over 400 risikofaktorer i bakhodet, observerer fysio- og ergo­terapeuten blant annet pasientens fysiske ferdigheter som gangfunksjon og balanse­evne. De ser også etter om det kan være noen ytre risikofaktorer som for ­eksempel trapper, tepper og teppekanter.

– Men den vanligste risikofaktoren vi finner i de fysiske miljøet, er dårlig belysning. Eldre mennesker trenger mer lys enn yngre. Likevel sparer de ofte på strømmen; de bruker svake lyspærer og mørke lampeskjermer.

Alle får tilbud om hjemmebesøk av Infosenteret for seniorer når de ­passerer 80 år.

Lavterskeltilbud: Alle pensjonister som ønsker det, kan slutte seg til en av de ca. ti gruppene som har ukentlig trening flere steder i byen.

Med henvisning: Enhet for fysio­terapitjenester har flere behandlingsgrupper for eldre som trenger målbevisst trening. Gruppene ledes av fysioterapeut.

Minst en tredel av personer over 65 år faller minst en gang i året. Antall fall øker ytterligere med økende alder. Halvparten av fallene skjer i hjemmet eller i nærheten av hjemmet.

Skader som følge av fall er en av de hyppigste enkeltårsakene til innlegging i sykehus hos eldre. Ti prosent av fallene resulterer i alvorlig skade, hvorav halvparten er brudd.

Nær 9000 personer opplever hvert år hoftebrudd. Cirka 90 prosent av disse skyldes fall.

Mange fall blant de mest skrøpelige gamle koster mellom 300.000 og en million kroner det første året. I denne gruppen er dødeligheten etter fall om lag 20 prosent.

Kilde: Helbostad J og R. Granbo, A.H. Vaskin, A.E. Hansen (2006): Sluttrapport. Forebygging av fall hos eldre – fokus på fysisk aktivitet.

Daglig bruk av mer enn fire reseptbelagte medikamenter.

Nedsatt syn.

Nedsatt kognitiv funksjon.

Nedsatt kroppsmasseindeks.

Nedsatt gangfunksjon.

Nedsatt muskelstyrke i underkroppen.

Inaktivitet.

Depresjon.

Løse ledninger i hjemmet.

Tepper og teppekanter.

Dårlige lysforhold.

Uhensiktmessige tekniske hjelpemidler.

Ujevnt underlag og glattis.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy