Som å skyte gullfisk i en bolle

Menneskene i Gaza er i panikk og har ingen steder å rømme.

2012112012545420131216210009

Det er en stille dag, alle er opptatt av seg og sitt. Trafikken flyter som vanlig med en politimann stående på sin vanlige plass og dirigere trafikken i Al Sarayya-krysset, mens trafikklysene er av og elektrisiteten borte. I det solen går ned i Gaza by høres en bombe i nærheten — altfor nær.

Plutselig står en bil i full fyr. Folk er i panikk og løper av gårde til enden av gaten, fram mot den brennende bilen for å hjelpe overlevende før utrykningskjøretøyene når fram. Kvinner flykter fra hjemmene i det de går og står i, alle synes å være i sjokk og vettskremte.

Skaper panikk og frykt

Stanken som kommer fra bilen er en blanding av dekkgummi og det brente kjøttet fra menneskene på innsiden. Målet er ikke kjent ennå, siden det er vanskelig å identifisere hvem de avrevne lemmene tilhører, hvem sitt hode det ligger en del av på gata eller hvor mange som befant seg i bilen.

Alle kommer med bøtter med vann fra hjemmene sine — kvinner bærende på barn flykter i panikk og frykt. Den første ambulansen ankommer, men bilen brenner fortsatt, og det er ikke stort å gjøre for ofrene inne i bilen. Brannvesenet kommer nabolaget med hylende sirener, det stiger røyk opp fra den brennende bilen, noen mennesker løper vekk mens andre kommer til for å hjelpe hvis de kan. Små barn gråter.

Kun spor og gjettverk kan identifisere ofrene i bilen. Mens brannmannskapene og ambulansepersonellet gjør jobben sin, tror et vitne at han kjenner igjen nummerskiltet. Mens tårene triller forteller han politietterforskeren at han tror det kan være «Abu Mohammed».

Naboer og vitner samler kroppsdeler og brent kjøtt og hvisker til hverandre i forskremt vantro «Det er Abu Mohammed!», mens brannvesenet prøver å stagge flammene og ambulansefolkene samler rester av fingre på en hvit pose som er gjennomtrukket av blod.

Rammet de moderate

Dette var et uvanlig attentat. Først nå, en time senere, publiserte sikkerhetskilder navnet.

Målet er senere blitt identifisert som Ahmad Al-Jabari, kjent som en av de høyerestående i Hamas-bevegelsens militære fløy, Iz al-Din Al-Qassam Brigades i Gaza, som var sammen med sin assistent, Mohammed Al-Hums.

Al-Jabari, som ble født i 1960, er den samme mannen som sto bak løslatelsen av den israelske soldaten Gilad Shalit, og han hadde det siste ordet og kontrollerte alle de palestinske væpnede fløyene. For den egyptiske etterretningen var han mannen å kontakte for å få på plass våpenhviler. Al-Jabari var kjent for å være mer moderat enn andre i Hamas — likevel hadde han stor innflytelse når det gjaldt forberedelser for våpenhvile. Ifølge den israelske forskeren Gershon Baskin, som også meklet under frigivelsen av Shalit, var «Al-Jabari interessert i langvarig våpenhvile, han var ikke interessert i disse gjentatte angrepsrundene med Israel».

Hamas’ reaksjon var at Israels angrep hadde åpnet «porten til helvete» ved å starte enda en episode i krigen som israelske leder med sine evige streiftog og angrep på Gaza ikke synes å ønske å avslutte.

Dreper barn

Den 7. november drepte et israelsk flyangrep en 12 år gammel gutt som spilte fotball på gaten i Gaza. Det angrepet var det første til å bryte et to-ukers opphold i voldshandlingene.

En egyptisk frammeglet våpenhvile ble satt i verk, men varte bare i to dager før Israel myrdet Al-Jabari.

Kunne hatt våpenhvile

Baskin hevder at bare timer før Israels mord på Al-Jabari mottok han et utkast til en permanent våpenhvile-avtale med Israel. Egyptiske ledere uttrykte sinne over Israels attentat og hevdet at Al-Jabari var en mann som var ansvarlig for å redde livet til mange israelere og palestinere.

Den palestinske væpnede militære fløyen i Gaza gjengjeldte handlingen ved å avfyre primitive raketter som nådde Tel Aviv for første gang og drepte tre israelere og skadet flere, ifølge israelske kilder. Imens utvidet det israelske militæret sine operasjoner og fortsatte sine luftangrep med styrte raketter mot Gaza, bombet bygning etter bygning og drepte mer enn ti sivile, inkludert kvinner og barn.

Disse siste israelske angrepene bringer fram vonde minner fra Operation Cast Lead under det amerikanske presidentvalget i 2008, «lame-duck»-perioden mellom George Bush og Barack Obama, da 1.500 palestinske menn, kvinner og barn ble drept og tusener ble såret. Angrepene etterlot seg enorme ødeleggelser på en infrastruktur som fortsatt ikke er satt i stand.

Amerikansk støtte

Sist torsdag meldte Det Hvite Hus at de stilte seg bak Israels militære angrep med sin fulle støtte.

Himmelen over Gaza er fylt av israelske jetjagere, angrepshelikoptere og droner med missiler, mens tankartilleriet fyrer av granater mot Øst-Rafah, Khan Younies, Gaza by og områder nord for Gaza. Israelske krigsskip fyrer igjen av utenfor vest-kysten av Gaza.

Flere drepte og sårede

Angrepene fortsetter med missiler som faller hvert femte minutt over det meste av Gaza. Antallet uskyldige døde, inkludert barn, fortsetter å stige. Et av de uskyldige ofrene er ei ti måneder gammel jente, Haneen Tafesh.

Antall døde stiger fortsatt, og ifølge palestinske kilder er antall døde 91, de fleste sivile barn, kvinner og eldre menn, i tillegg til 860 sårede. Også seks journalister skal være blant de sårede.

Det er søvnløse netter i Gaza. Sivile er livredde og aner ikke når denne siste bølgen av vold vil ta slutt, mens Israel flytter bakketropper til Gazas grense for å forberede et mer storstilt angrep. Og over dem surrer fortsatt dronene og jagerflyene.

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy