Ingeborg Vardøen

Til tross for at det var søndag ettermiddag, fyltes møtesalen av folk som ville møte representanter for de ulike partiene.

Åtte partier var invitert, og Ap, SV, Miljøpartiet de grønne, Rødt og Høyre stilte opp. Fire av de fem politikerne hadde innvandrerbakgrunn.

Somaliere i Norge – både menn og kvinner – er ivrige valgdeltakere, og somaliere er den innvandringsgruppa som har høyest valgdeltakelse. Venstresida har vært flittigst til å informere om sine partiprogrammer og rekruttere somaliere, og ser også resultater av målbevisst arbeid.

I Oslo bystyre sitter tre somaliske representanter for Ap. En av dem er Fatima Ali Madar, leder for Somaliland Women’s Solidarity Association, som arrangerte valginformasjonsmøtet.

– Bruk stemmen din

– Dette er vellykket, sier Fatima, som skal holde i alt fire slike møter før valget 9. september.

Målet er å få flest mulige somaliere til å bruke stemmeretten.

– Hvis du ikke stemmer, har du gitt fra deg makta. Da nytter det ikke å klage på politikken som føres, mener hun.

Debatten blir også sendt via somaliske tv-kanaler, radio og nettsider.

Reporter og kameramann Mahad Abdulle fra Horn Cable TV driver også somalisk radio i Oslo. Han forteller at radio er en av de viktigste informasjonskanalene for somaliere.

– Vi forholder oss mest til muntlig informasjon og ser på det som mest troverdig. De fleste somaliere leser ikke norske aviser eller valgbrosjyrer, sier Mahad.

Opptak fra informasjonsmøtet vil blant annet bli vist på Horn Cable TV, som har en seerskare på rundt 18 millioner somaliskspråklige over hele verden.

Skeptisk til barnevernet

Etter at politikerne hadde informert kort om sine programmer på områder som helse, skole, innvandring og miljø, ble det åpnet for spørsmål fra salen.

Forholdet til barnevernet sto øverst på lista. Mange ville vite hva politikerne ville gjøre for å bedre situasjonen mellom innvandrergrupper og et barnevern som blir kritisert for manglende kulturell forståelse.

Alle partiene påberopte seg å ta dette på alvor. Politikerne med innvandrerbakgrunn kjente til noen av problemene fra egne miljøer. Mange somaliske familier har dårlige erfaringer og føler seg misforstått, mistenkeliggjort og overkjørt av barnevernet, som har overtatt ansvaret for mange somaliske barn.

Skole, jobb og barnehage

Skole, morsmålsundervisning, leksehjelp og barnehage var andre viktige temaer.

Det ble etterlyst stillerom på skolene. Som muslimer er somalierne vant til å be fem ganger daglig. Når barn når en viss alder, vil de også følge dette, og har behov for steder de kan be.

Noen var også opptatt av at juleavslutninger skulle være trosnøytrale og ikke i kirken, noe særlig representanten for Rødt gikk inn for.

Arbeid var et annet viktig diskusjonsemne. Ifølge publikum opplever alt for mange å ha den ene praksisplassen etter den andre, for så å bli fortalt at de dessverre ikke får fast ansettelse når praksisperioden er over. Noen følte seg brukt som gratis arbeidskraft, og ønsket forsikringer om at arbeidsgivere må følge reglene.

– Vi sitter ikke og venter, vi vil jobbe, utbrøt en mann, som ikke ville oppgi navnet sitt.

Mange somaliere opplever at jobbsøknader ikke blir besvart og mener de blir diskriminert blant annet på grunn av sine ikke-vestlige navn.

Somaliere, som ellers i Europa er kjent som dyktige entreprenører og forretningsfolk, gir ofte opp å etablere seg i Norge på grunn av kompliserte regelverk for små foretak. De som har ressurser til å starte opp for seg selv, flytter derfor ofte fra Norge og etablerer en forretning i et annet europeisk land.

Frykter Frp

Flere av de frammøtte uttrykte redsel for at Frp skal komme i regjering. Siden ingen fra Frp møtte opp, var det Høyre-representanten som stadig ble konfrontert med målet om å sitte i regjering med Frp.

Mens Ap og SV er godt kjent blant de somaliske velgerne, var det flere som uttrykte at Miljøpartiet de Grønne og Rødt var partier de ikke hadde mye kunnskap om.

– Det viser at disse møtene er nyttige både for publikum og politikere. Møtene gir somaliere bedre innsikt i mangfoldet i norsk politikk, sier Fatima.

Etter møtet hadde i hvert fall én kvinne bestemt seg for å stemme Rødt.

– Han trykte på den riktige røde knappen, sier hun begeistret, men vil verken si hva hun heter eller hva hun har stemt på tidligere.

– Det er jo hemmelig valg her i landet, sier hun og smiler.