Sparer kvart million i året

Vaktmester Oddbjørn Almenning styrer energibruken ved Skien videregående skole. Etter at skolen fikk ­elektronisk overvåking av de tekniske anleggene, er forbruket redusert med 40 prosent.

2010011913400720131214140814

– Jeg syns det er gøy å se at den jobben vi gjør gir resultater, sier en fornøyd Oddbjørn Almenning der han sitter foran en pc på vaktmester­kontoret.

Å komme inn i vaktmesterlokalet i underetasjen på avdeling Prestejordet ved Skien videregående skole, er omtrent som å komme inn i et lite mekanisk verksted. Her er store seksjoner med små skuffer for skruer og små reservedeler, hyller med malingsbokser, et stort arbeidsbord og to kontorplasser med hver sin pc.

På veggen bak arbeidsplassen til Oddbjørn henger diplomet han fikk for halvannet år siden, halvveis dekket bak permer og tekniske manualer. Han er stolt av resultatene skolen har oppnådd, men det får da være grenser for å skryte av dem...

Sparer 250.000

Skien videregående skole og Oddbjørn Almenning fikk Fjordkrafts enøk-pris i 2008. Prisen blir gitt til den kunden som har klart å spare mest strøm. En reduksjon på 40 prosent var det få andre som kunne konkurrere med.

I penger betyr det reduserte energiforbruket at skolen sparer ca. 250.000 kroner i året.

Telemark fylkeskommune installerte et sentralt driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) på Prestejordet i 2005. I utgangspunktet skulle dette være et prøveanlegg som skulle gi svar på om fylkeskommunen burde satse videre på slike anlegg ved andre skoler.

Leverandøren nærmest garanterte at skolen årlig ville spare ca. 20 prosent av energiutgiftene ved hjelp av an­legget. De siste årene har Oddbjørn programmert og omprogrammert, og lett etter stadig nye innsparingsmuligheter. Dermed har han klart å gjøre besparelsen dobbelt så stor som leverandørens løfte.

Kan styre alt

SD-systemet er ikke noe mer hokuspokus enn en rekke følere og sensorer som styres fra en datamaskin. Ved hjelp av systemet kan Oddbjørn regulere temperaturen i alle klasserom, og han kan senke termostattemperaturen når det ikke undervises.

I tillegg er systemet koblet mot ventilasjonsanlegget i for eksempel gymsalen. Der slår lyset seg på og sirkulasjonen starter når det kommer folk i lokalet. Rundt et kvarter etter at siste person er borte, når luften er skiftet ut, slås sirkulasjonen automatisk av.

Strømmen kan kuttes når den ikke er nødvendig. Alle elever som bruker datarommet på skolen, har lært at det er lurt å lagre og skru av maskinene sine før halv fire!

– I forbindelse med for eksempel eksamen eller store oppgaver, kan jeg overstyre systemet slik at elevene kan bruke rommet også etter skoletid, sier Oddbjørn.

– Mye av programmeringen handler om å kjenne bygget godt, fortsetter han.

– Enkelte rom holder bedre på varmen enn andre, blant andre de som ligger i nærheten av fyrkjelene. Når rommene har mye restvarme, trengs det mindre energi for å holde på temperaturen, og det kan jeg ta hensyn til når jeg programmerer, forteller han.

Mange tiltak

I tillegg til det sentralstyrte anlegget, er det også gjort en rekke andre ­energisparende tiltak ved skolen. Flere av dem krever små investeringer, ­

sam­tidig som de har et stort spare­potensial.

– Vi har en linje for musikk, dans og drama ved skolen, og i dansesalen er det sju meter opp til taket. Varm­luften stiger jo opp, men i stedet for å øke temperaturen for å holde det varmt nede ved gulvet, har vi montert en saktegående vifte i taket. Den sirkulerer den varme luften ned igjen mot gulvet, forteller Oddbjørn.

– I tillegg har vi byttet 60 armaturer med tradisjonelle lysstoffrør 40 T5-armaturer og sparepærer. Det har gitt bedre lys, og hver av dem sparer ca. 40 prosent strøm. Når de blir mange, så monner det.

– De store varmtvannstankene er byttet ut og erstattet av flere små: – De gamle putret og gikk hele tiden for å holde seg varme, mens nå varmes de opp om natten når strømmen er billigst. Renholderne har begynt å kjøre maskinene som vasker mopper før klokka ti på formiddagen, og det er gått ut en oppfordring til de ansatte om ikke å bruke kaffetrakterne midt på dagen.

– Folk har vært flinke til å tilpasse seg, og dermed kan vi spre forbruket utover døgnet, og unngå toppene når strømmen er som dyrest, sier Oddbjørn.

Leter etter nye besparelser

Fortsatt leter han etter innsparinger. Arbeidet med å montere radiatorfølere på skolens andre avdeling, Brekkeby, er i gang. I tillegg arbeides det med å montere vindusfølere som gjør at termostaten senkes til ti grader hver gang et vindu åpnes.

– Jeg ønsker også å kjøre skolens bookingsystem for undervisnings­lokaler inn i det sentralstyrte drifts­anlegget. På den måten vet anlegget alltid når et rom ikke skal brukes, og kan senke temperatur og energibruk, sier Oddbjørn Almenning.

Skolen består av to avdelinger – Prestejordet og Brekkeby.

Prestejordet har ca. 800 elever og 100 ansatte, mens Brekkeby har ca. 350 elever og 60 ansatte.

På Prestejordet er bygningene fra 60-tallet, mens de er eldre på Brekkeby. Totalt består skolen av bygninger med et areal på ca. 11.000 kvadratmeter.

I 2005 installerte skolen et sentralstyrt driftsanlegg på Prestejordet.

Nå sparer skolen ca. 40 prosent av energiforbruket, eller ca. 250.000 kroner i året.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy