Spesialmannskap tok styringen

Ålesund brannvesen ble involvert i to dramatiske skipsbranner i fjor høst. Da fikk de god bruk for Rits-kunnskapen (Redningsinnsats til sjøs).

2012031509210120131214175613

ola.tommeras@fagforbundet.no

Holdt pusten

To på fire uker

Slik begrenset de brannen

Søkte raskt og effektivt

Krevende og risikofylt

– Bruk Rits på land

Det er knapt to år siden at Ålesund ble innlemmet i den nasjonale brann- og redningsinnsatsen til sjøs (Rits). Den kunnskapen var god å ha under begge redningsaksjonene.

Rits ble opprettet i 1995 etter brannkatastrofen på Scandinavian Star fire år tidligere. Siden da hadde Norge vært forskånet for store skipsbranner, men 15. september i fjor går alarmen: Hurtigruta Nordlys står i brann utenfor Ålesund. Det er 262 personer om bord.

Landet holder pusten mens redningsaksjonen pågår. To av mannskapet omkommer, men likefullt er det en lettelse blant så vel folk flest som redningsmannskap. Dette kunne blitt en langt mer omfattende tragedie.

– Marginene mellom suksess og fiasko er ofte små. Vi hadde marginene på vår side denne høsten, sier brannsjef Geir Thorsen ved Ålesund brannvesen.

Mindre enn fire uker etter brannen på Nordlys får Ålesund igjen bruk for kompetansen brannkorpset har opparbeidet de siste to åra. På Haltenbanken er det brutt ut brann i det russiske seismikkskipet Akademik Lazarev. Skipet driver ukontrollert i høy sjø.

I høst, samme uke som brannen på Akademik Lazarev, var landets brannsjefer samlet i Ålesund. Selv om Ålesund er blant de ferskeste byene i Rits-beredskapen, er det her erfaringen er samlet den siste tida.

– Vi har fått mye nyttig erfaring fra disse aksjonene, som vi kommer til å dele med andre Rits-brannvesen, sier brannsjef Geir Thorsen i Ålesund.

I vinter har også Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) evaluert operasjonene sammen med Ålesund brannvesen.

Thorsen beskriver de viktigste faktorene for at Nordlys-brannen ble begrenset i tre punkter:

1) Tid og sted. Det skjedde på dagtid mens passasjerene var våkne, og det skjedde like utenfor Ålesund by, med de Rits-ressursene byen har i dag.

2) Slep- og bergingskompetanse ved redningsskøyta Emmy Dyvi spilte en avgjørende rolle for videre arbeid og resultat.

3) Kunnskap om skip og mannskap. Rits-personellet har hatt øvelser på nettopp Nordlys.

Thorsen mener at Ålesund brannvesen helt klart dro store veksler på å være et Rits-brannvesen. Siden 2010 har Ålesund sørget for Rits-kompetanse til 18 personer i sitt brannkorps. Åtte av disse kan fungere som Rits-ledere.

– At brannmannskapene som skal i aksjon under en skipsbrann, har kunnskap, kompetanse, erfaring og gode prosedyrer er svært viktig. Det er umulig å si om utfallet ville blitt annerledes uten Rits, men graden av improvisasjon ville blitt større, og det er aldri heldig, kommenterer Thorsen.

– Vi plasserte en Rits-leder på broa sammen med kaptein og sikkerhetsoffiser. Vi hadde flere røykdykkerlag som besto av våre røykdykkere og en kjentmann fra skipets mannskap samt røyk­dykkerledere nede i skipet. Det gjorde at slukke- og søkeinnsatsen ble gjennomført raskt og effektivt, opplyser han.

En vesentlig forskjell fra slukking på land, er varmeutviklingen ved brann i skip.

– Varmen er intens. Et skip brenner som en skorstein. Røykdykkernes støvler smeltet på dekk, forteller brannsjefen i Ålesund.

Bare dager etter at landets brannsjefer forlot Ålesund etter å ha delt erfaringer fra Nordlys-brannen, fikk Ålesund bruk for Rits-beredskapen igjen:

På Haltenbanken brenner det i det russiske seismikkskipet Akademik Lazarev. 30 personer er om bord. Det er hardt vær, høye bølger og skipet drifter uten kontroll. Det ble en krevende aksjon som også innebar høy risiko for mannskapet.

– På grunn av forholdene klarte vi ikke å entre skipet med mer enn tre personer og utstyr, forteller Thorsen. Brannen ble effektivt slukket på kort tid.

Landets brannsjefer som var samlet i Ålesund var opptatt av at Rits må kunne brukes mer enn tilfellet er i dag.

– Vi har opprettet en landsdekkende ressurs som må kunne benyttes i større grad. Jeg mener man også må kunne se innover land. Rits må kunne bistå mindre brannvesen med utstyr og kompetanse også på landbaserte hendelser, mener Thorsen.

Brannsjefen poengterer at en utvidelse innover land også vil åpne for mer ressurser til drift. I dag dekker staten opprettelse, utdanning og utstyr. I tillegg kommer et årlig tilskudd fra DSB, men dette dekker for Ålesunds vedkommende kun en tredel av løpende utgifter.

– Ålesund kom med i ordningen for to år siden. 18 personer i brannkorpset har i dag Rits-opplæring.

– De har inngått avtale med Hurtigruten om jevnlige øvelser. Skipene mannskapet trener på i dag er MS Midnattsol, MS Polarlys og MS Nordstjernen. Det var tidligere gjennomført flere øvelser på nettopp MS Nordlys.

– Rits-mannskapet har som mål å entre ett skip fra Sea King hvert år. Entringen skjer i samarbeid med 330-skvadronen i Florø.

– Det gjøres jevnlige befaringer om bord i skip som trafikkerer området. Dette for å bli kjent med både skipet, mannskapet og organisasjonen. Målet er å opprette en felles forståelse av ulike oppgaver og hverandres muligheter under en eventuell aksjon.

– Ålesund brannvesen har ansatt en egen Rits-koordinator som drifter tjenesten og skaffer fortløpende nye kontakter i den maritime næringen.

Forkortelse for redningsinnsats til sjøs.

Rits ble til som en følge av den tragiske brannen på Scandinavian Star i 1991. Man så behovet for en sterk nasjonal beredskap ved branner og andre alvorlige hendelser til sjøs.

Beredskapen er i dag etablert i sju kystbyer: Oslo brann og redning, Larvik brannvesen, Sør-Rogaland IKS, Bergen brannvesen, Ålesund brannvesen, Salten Brann IKS og Tromsø brann og ­redning.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy