Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Jeg var helt utenfor. Jeg greide ikke spise selv, greide ikke prate og greide ikke å sitte på do, forteller Vivi (64). På det verste klarte hun verken å ta til seg drikke, mat eller medisiner. Da sa samboeren at nå fikk det være nok. Det var ingen vits i å putte piller i munnen på en som var bevisstløs.

Reddet fra døden

Anslagsvis 2000 mennesker dør hvert år av feilmedisinering – nesten ti ganger så mange som antallet dødsfall på veiene.

For Vivis del var det paradoksalt nok samboerens beslutning om å stoppe medisineringen som reddet henne. Få dager senere satt Vivi oppreist i senga og pratet.

– Jeg var forberedt på at hun skulle forlate denne verden. Men da jeg kom på sykehjemmet sa pleierne til meg: «Gå inn til Vivi. Du vil ikke tro det du ser.» Hadde ikke Vivi sluttet å bruke medisiner, ville hun stille og rolig sovnet inn, forteller samboeren Per Kristian Småstu.

En utsatt gruppe

Villberg helsetun ligger i Eidsvoll kommune. Cirka 40.000 gamle befinner seg på sykehjem i Norge. Rundt fire femdeler av dem er senile og ute av stand til å tale sin egen sak når det gjelder medisi­nering.

Etter at hun kom til seg selv igjen har formkurven til Vivi pekt rett oppover. Nå løser hun kryssord, leser bøker og loser rullatoren rundt i gangene. Og spiller bingo.

Kjente ikke igjen datteren

Hele livet sitt har Vivi Arntsen slitt med epilepsi, og hun er avhengig av medisiner for å demme opp for anfallene. I cirka ti år, fram til hun var 62, gikk hun på en cocktail som fungerte bra. Men så fikk hun stadig flere anfall og følte seg svakere og svakere.

Det siste hun husker før hun ble «dement» var tiden på rehabilitering. Mot samboerens råd, ble hun satt på nye medisiner. Ti dager etter fikk Vivi et kraftig epilepsi­anfall.

Det neste året husker hun ingenting av.

– Jeg kjente ikke igjen Per. Jeg kjente ikke datteren min. Jeg ble sengeliggende, og jeg klarte ikke holde meg tørr om natta.

Etter anfallet tok Ahus over ansvaret for Vivi. De gjorde lite for henne, mener samboeren.

– Kona di er dement, sa legen på Ahus til meg. Nei, sa jeg. Du burde besøke henne og ikke bare lese i papirene dine, sa Per, som har sett mange syke mennesker gjennom en lang karriere som ambulansesjåfør.

Blir nusset på igjen

Det skulle gå et halvt år fra hun begynte å snakke, til Vivi ble seg selv på ordentlig. Etter et nytt kraftig epilepsianfall sommeren 2010, endte hun nok en gang på nevrologisk avdeling ved Ahus. Denne gangen tok de henne på alvor.

Legene revurderte medisinbruken og fant fram til et annet medikament. Raskt ble hun mye bedre. I dag sier venninnene i syklubben at Vivi er mer talefør enn noen­sinne.

– Nå får jeg min daglige dose kjeft, så da tror jeg det går bra, sier Per.

– Ja, men så har jeg jo også begynt å nusse på deg igjen, ler Vivi.

Fremdeles tar Vivi 13 tabletter om dagen. Åtte ulike medisiner, én miks om morgenen og én om kvelden.

Når en person bruker fem medikamenter daglig, er det 50 prosent risiko for at medisinene virker inn på hverandre. Ved bruk av åtte medikamenter, er det 100 prosent risiko for interaksjon.

Undrer seg

– Noen ganger lurer jeg på hva som foregår. Jeg ser mange mennesker som går på vanvittige mengder medisiner, sier Per Kristian Småstu.

Han tror mange har for stor respekt for legene til å stille spørsmål ved behandlingen.

Vivi kvier seg for å tenke tilbake på den vanskelige tiden. Hun vil se framover.

– Ingen trodde jeg ville bli frisk igjen. Kan hende vi kommer på gamlehjemmet sammen likevel Per, stråler hun.

– Legevitenskapen er tilpasset yngre folk. Eldre pasienter tåler ikke medisiner på samme måte, sier Siri Bøgh, rådgiver i Fagforbundets Seksjon helse og sosial.

– Eldre mennesker reagerer annerledes på medisiner enn dem legemiddelindustrien har testet medisinene på. De er mer sårbare. Det må helsevesenet i større grad ta hensyn til, sier Bøgh.

– Dessverre ser vi ofte at sykehjem bruker piller i stedet for å tilrettelegge miljøet når de skal roe ned eldre pasienter som lider av demens. Det er stor mangel på kunnskap om alternativ behandling av mennesker med demens, sier hun.

Bøgh ser likevel positive tegn.

– Det er gledelig at den nye Pasientsikkerhetssikkerhetskampanjen. har riktigere legemiddelbruk for eldre pasienter i sykehjem og hjemmetjenesten som en hovedsatsing.

Cirka 2000 mennesker dør hvert år som følge av feilmedisinering. Til sammenlikning dør rundt 200 mennesker hvert år i trafikken.

Den såkalte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk, nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2009, oppsummerer noen av følgene fra feilmedisinering. De peker på:

– 15.000 invalidiserende skader

– 490.000 ekstra liggedøgn

– 2 milliarder kroner i ekstra utgifter

Rapporten gir flere forklaringer på de fatale feilmedisineringene:

– Leger som ikke har oversikt: Pasienten får medisiner av forskjellige leger, for eksempel både av fastlegen, legevakta, en spesialist på sykehuset og legen på sykehjemmet. Ofte setter ikke legene seg inn i hvilke medisiner andre har gitt, noe som fører til overdosering, farlige bivirkninger og uheldige terapivalg.

– Mangelfulle journaler: Ulike leger og sykehus har hver sine journaler over pasienten, noe som fører til mangelfullt kunnskapsgrunnlag.

– Ansvarspulverisering: Fastlegen, som skal ha en totaloversikt over pasienten, tør ikke endre på sykehuslegens (spesialistens) medisinering, selv om denne virker uheldig inn på andre medikamenter pasienten tar.

– Mangelfull opplæring av pasienten: Verken apotek eller leger er flinke nok til å lære opp pasientr i medisinbruk, noe som kan bety at behandlingen ikke skjer som planlagt.

– Arbeidsgruppa foreslår flere tiltak for å bøte på problemene. Det viktigste er oppretting av kjernejournal – et elek­tronisk system som gir helsepersonell en oversikt over pasientens legemiddelbehandling.

Et annet forslag er mer etter- og videreutdanning for helsepersonell og tverrfaglige team, inkludert farmasøyter som går gjennom sykehjemspasientens legemiddelbruk.