Stoppet galopperende sykefravær

I kvalitetskommunen Bodø går de syke på jobb. I fjor gikk sykefraværet ned med 20 prosent, og kommunen sparte 8–10 millioner.

2008061709262220131216054538

I 2006 ringte varselbjellene i Bodø. Sykefraværet var helt oppe i ti prosent. Med 3300 ansatte innebar det at 330 var borte fra jobb hver dag. Sykefraværet det året kostet kommunen over 50 millioner kroner.

Personal- og organisasjonssjef Liss Eberg iverksatte en kriseplan. Umiddelbart skulle sykefraværet ned til åtte prosent. Hun opprettet et friskvernteam, med konsulenter fra personalavdelingen, for å følge opp sykmeldte. Og bedriftshelsetjenesten ble styrket med en lege.

Glad i jobben

– Nøkkelen er å fokusere på forhold som legger til rette for friskhet, heller enn på sykdom. Klarer du å skape et arbeidsmiljø som gjør at folk har lyst til å gå på jobb, er veldig mye gjort, mener hun.

I dag er sykefraværet nede på åtte prosent. Men kommunen skal videre nedover, ned til 4–5 prosent. Det betyr ikke bare penger spart, men også lavere vikarutgifter, mindre menneskelig slitasje og bedre kvalitet på tjenestene.

Ikke minst blir dette viktig på lengre sikt. Fram mot 2020 vil kommunen trenge 1000–1500 flere medarbeidere i helsesektoren. Kommunen samarbeider med fagbevegelsen, deriblant Fagforbundet, om langtidsfriskprosjektet.

Jobber og er syk

I kvalitetskommunen Bodø går de syke på jobb. I fjor gikk sykefraværet ned med 20 prosent, og kommunen sparte 8–10 millioner.

– Tydelige mål for arbeidet betyr mye. I tillegg ønsker vi å handle i tråd med et positivt menneskesyn. Ofte tenker ledere altfor komplisert når de skal høyne trivselen. Det som betyr mest er de praktiske løsningene i arbeidshverdagen, sier Liss Eberg.

Som et virkemiddel for å få ned fraværet og beholde kompetansen på jobb, oppfordrer kommunen ansatte til å komme på jobb, selv om de ikke klarer å bidra med 100 prosent.

– Medarbeidere bør føle seg ønsket selv om de ikke kan stå på for fullt. Det er bedre å bidra med 50 prosent enn å være totalt ute, mener Eberg.

Ungdommer løfter tungt

Til gjengjeld skal lederen legge arbeidsforholdene til rette. I helse- og sosialsektoren og i noen barnehager får gravide arbeidstakere hjelp til tunge løft av ungdommer som har falt ut av videregående skole.

Barnehagearbeidere som på grunn av sykdom ikke kan være ute, fritas for friluftsaktiviteter ved kaldt, surt og vått vær. Personer med dårlig rygg kan til en viss grad fritas for tunge løft.

– Hvis ryggen er vond, og jeg ikke klarer å løfte, kan jeg fremdeles sitte på sykehjemmets fellesstue og snakke med brukerne. Det har hendt at ansatte har utstyrt seg med krykker eller rullestol for å kunne være på jobb, forteller Ragnhild Skålbones, leder for bedriftshelsetjenesten.

Krav til lederne

Andre tiltak for å minske sykefraværet er å gi langtidssykmeldte tett oppfølging, slik at de ikke mister kontakten med arbeidsplassen. Den langtidssykmeldte blir tidlig spurt om hva som skal til for å få han eller henne tilbake i jobb.

Alle som er sykmeldte i mer enn seks dager i løpet av et halvt år, blir innkalt til en samtale med sin leder og friskvernteamet for å diskutere fraværet.

Også lederne blir stilt krav til. Blant annet gjennom lederavtaler der medarbeidertilfredsheten er et kriterium. Et høyt sykefravær må kunne forklares. Om nødvendig kommer friskvernteamet på banen. Også i ledernettverket er sykefravær et hyppig tilbakevendende tema.

Når ting går som best

– Vi er oppdratt til å se på problemene. Målet er å la være å dvele ved disse og heller diskutere hvordan arbeidsplassen fungerer når ting går som best, sier Ragnhild Skålbones.

For eksempel var en av barnehagene lenge plaget av stor uro ved på- og avkledning av barna. Så fikk de ansatte i oppgave å diskutere hva som skjedde når denne oppgaven fungerte som best. I løpet av kort tid løste problemet seg.

– Vi må sette ord på problemene. Et sykefravær bør ikke overses, oppfordrer Liss Eberg.

Du må trives på jobben. Ellers må du snakke med sjefen og kolleger. Si opp hvis intet hjelper.

Prøv å bidra til arbeidsglede hos deg selv og i omgivelsene.

Pass på at du blir sett og hørt, og at dine kunnskaper blir utnyttet. Det er bedre å være uerstattelig enn umulig.

Sjekk at balansen jobb–fritid er der hele tiden. Søvnløshet er ofte et alarmsignal.

Lær deg noe nytt hele tiden. Da kan du i verste fall bytte jobb lettere.

Ta helt pause fra jobben når du har fri eller ferie. Om omvendt: Bruk tiden på jobben til å ta deg en time-out fra privatlivet. Du kan lade ulike batterier – begge steder.

Ta vare på nettverkene dine, og dyrk fram nye.

Kultur i bred forstand er bra for den mentale helsen. Film, musikk, teater – noe har du vel sans for?

Litt regelmessig trim er bra, for eksempel 30 minutter i uken. Gjerne utendørs. Og gjerne på lavt nivå, slik at du ikke skader deg (og blir sykmeldt).

Spis og drikk med måte. Bruk «det halve-metoden», altså halvparten av det du har lyst på, men til gjengjeld bra saker.

Røyking er det farligste for helsen. Det er verre enn alt annet til sammen.

Nyt livet så ofte du kan.

Kilde: Boken Långtidsfrisk (2003)

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy