Store utfordringer for palestinske brannfolk

Palestinsk brannvesen har godt motiverte folk. Problemet deres er at de kan bli stående i mange minutter på israelske kontrollposter mens hus blir overtent og ­brannene umulig å slokke.

2009042311490020131216094450

Løytnant Ahmad M. N. Bsharat viser fram ID-kortet som dokumenterer at han jobber som brannmann. Men det vekker allmenn munterhet når norske brannfolk spør om ID-kortet gjør at de palestinske kollegene kommer raskt gjennom israelske kontrollposter.

– Snarere tvert imot, svarer brann­folkene ved hovedbrannstasjonen i Ramallah, byen på Vestbredden der de palestinske selvstyremyndighetene holder til.

– De israelske soldatene bruker gjerne litt ekstra tid når vi kommer. Hvis det for eksempel er en olivenlund som brenner, kan vi til og med få beskjed om å snu og reise tilbake igjen, siden det ikke er fare for liv, fortsetter de.

– Palestinske olivener er direkte konkurrenter til israelske. Kanskje er det hovedårsaken til at vi ikke slipper gjennom, legger de til.

Skutt i beinet

I en av de nærmeste gatene til hovedbrannstasjonen står tre bilvrak som en gang var operative brannbiler, en av dem har en påskrift som forteller at den er en gave fra den spanske regjeringen.

Alle tre er skutt i stykker av isra­elske soldater. Daglig leder på stasjonen, Hamed Darwish Armosh, for­teller at han selv er blitt beskutt – og truffet i beinet – under utrykning.

Han har 26 år bak seg som pale­stinsk brannmann, og han har vært med på store omveltninger i løpet av denne tiden. Ikke minst de siste ti–tolv årene er det gjort store forandringer i måten å organisere det ­palestinske brannvesenet på.

Civil Defense

Tidligere på dagen sitter de norske brannfolkene i møte med ledelsen av Civil Defense, en sivilforsvarsenhet som er direkte underlagt palestinske innenriksmyndigheter.

Civil Defense ledes av general Ibrahim Atiani, og de har ansvar for å koordinere og samordne beredskap og innsats i forhold til brann, naturkata­strofer og andre ting som kan ramme den palestinske sivilbefolkningen. Enheten er organisert i ulike avdelinger med ansvar for forskjellige tiltak – alt fra byggeforskrifter og planverk til opplæring i førstehjelp og medisinsk oppfølging.

Har samlet styrken

I de palestinske områdene er det 22 brannstasjoner på Vestbredden og 16 i Gaza. Etter at de palestinske selvstyremyndighetene ble etablert i 1994 som en følge av Oslo-avtalen, er rundt halvparten av brannstyrken direkte underlagt Civil Defense.

– Tidligere var hele styrken lokalt ansatt på mange ulike steder, og under israelsk okkupasjon var det svært vanskelig å få til en samordnet og koordinert innsats. Gjennom dagens organisering er det blitt noe enklere, men fortsatt har vi mange og store utfordringer, sier Ibrahim Atiani.

En av utfordringene er for eksempel å gjenoppbygge de åtte brannstasjonene i Gaza som ble ødelagt under de israelske angrepene rundt årsskiftet.

Får ikke til samarbeid

En annen utfordring er å få til et samarbeid med israelske myndigheter om felles innsats ved store ulykker eller naturkatastrofer.

– Vi har invitert til møter og diskutert samarbeid og koordinering med israelske myndigheter, men foreløpig har vi ikke kommet noen vei, sier Atiani.

– Hvorfor vil ikke israelerne samarbeide? spør Karianne Hansen Heien fra Fagforbundets administrasjon.

– De sier ikke direkte nei, så de slipper å gi noen begrunnelse. Samtidig som vi hadde vårt siste møte med dem i fjor, ble en brannstasjon i Ramallah angrepet av israelske soldater, og to av brannfolkene ble arrestert. Det sier vel det meste om samarbeidsviljen, sukker Atiani.

Den største utfordringen er okkupasjonen

Vi er tilbake på hovedbrannstasjonen i Ramallah, der de norske brannfolkene får utstyret på stasjonen demonstrert av sine palestinske kolleger.

De forteller at de er frustrert over israelske myndigheter som legger hindringer i veien for at de skal gjøre en god jobb, men også om utfordringer som ikke har så mye med okkupasjonen å gjøre, så som dårlige veier og spredt bebyggelse.

– Vi har få biler, og de dekker hvert sitt spesialfelt. I Ramallah er det bygget mange høye bygninger de siste årene, og det er en utfordring når vi bare har én redningsbil med hydraulisk stige. Likedan begynner en del av utstyret vårt å bli gammelt, og det er vanskelig å vedlikeholde det fordi vi ikke har enkel tilgang på deler, for­teller de.

Likevel er den israelske okkupasjonen den største utfordringen – ikke minst mentalt. Vi fornemmer at dette er folk med yrkesstolthet som gjerne vil gjøre en viktig og god jobb.

Da kjennes det ekstra tungt å komme fram til et håpløst overtent hus fordi du er blitt forsinket gjen­nom en eller flere kontrollposter.

– Hovedinntrykket mitt er at pale­stinsk brannvesen har nok folk og mange fornuftige og gode ideer om hvordan tjenesten kan utvikles. Men fortsatt er det et stykke igjen, sier Pål Linberg (bildet til høyre), som var leder av Fagforbundets arbeidsgruppe Brann og Norsk Brannmannsforum under turen til de palestinske områdene.

– De planene vi fikk høre om, viser at palestinerne jobber godt med å bygge opp en solid branntjeneste. Men sammenliknet med norsk standard har de en del utrangert og dårlig utstyr. Fordi de ikke har tilgang på reservedeler, skorter det også en del på vedlikeholdet, slik at noe utstyr ikke er operativt.

– De har heller ingen fullgod utdanning, men holder på å bygge en brannskole i Jeriko. Etter hva jeg forstår skal den stå ferdig til neste år, sier Linberg.

De norske medlemmene av arbeidsgruppe brann hadde flere møter med både brannfolk og representanter for Civil Defense i løpet av turen:

– Foreløpig er det tidlig å si hva denne kontakten vil føre til. Slik jeg ser det, vil den enkleste måten å støtte de palestinske brannfolkene på være en form for kompetanseutveksling. De er nysgjerrig på hvordan vi opererer i Norge, og kunne nok godt tenke seg å få nedover noen instruk­tører når brannskolen deres er ferdig. Det kan jo også bli aktuelt å få opp noen brannfolk derfra for å hospitere en periode hos et norsk brannkorps.

– Mulighetene er mange, men vi må arbeide mer med denne saken før vi har noen konkrete prosjekter på plass, sier Linberg.

Nordmennene fikk også vite at palestinske røykdykkere går inn i hus uten noen form for radiokommunikasjon med kolleger utenfor. De hadde et sterkt ønske om at noen kunne hjelpe dem med slikt utstyr.

– Hvis alt går etter planen, skal vi jo bytte mye kommunikasjonsutstyr i Norge de kommende årene. Her kan det ligge spennende muligheter til å hjelpe våre palestinske kolleger, mener Pål Linberg.

KVALITETSARKIV - KVALITETSST

I mars reiste en gruppe fra Fagforbundets arbeidsgruppe brann/Norsk brannmannsforum til de palestinske områdene for å se på forholdene der og for å se på mulighetene for å knytte kontakter og samarbeide med palestinske brannfolk.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy