Strasbourg-dom kan få følger for asylbarna

Den europeiske menneskerettsdomstolens erklæring om at utsendelsen av Abbas og Fozia Butt er brudd på menneskerettighetene, kan få følger for behandlingen av asylbarn i Norge.

2012120710341120131216211200

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at den norske staten bryter artikkel 8 om respekt for hjem, privat- og familieliv i Den europeiske menneskerettskonvensjon hvis søskenparet deporteres fra Norge.

– En slik avgjørelse er en påminnelse til beslutningsapparatet på ulike nivåer om at det er menneskeskjebner de avgjør. Saker om hvorvidt personer skal få bli her, eller overhodet få komme hit, handler om mennesker som har noen grunnleggende rettigheter, sier menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune.

Menneskerettsdomstolen mener at søsknene hadde fått så sterke bånd til Norge at de har rett til å bli her i landet.

Søskenparet kom til Norge fra Pakistan sammen med sin mor i 1989. Da var de tre og fire år gamle. De har kjempet mot norske myndigheter i mange år for å få lov til å bli.

Viktig rettskilde

Ifølge Thune er en dom fra Menneskerettsdomstolen en viktig rettskilde, og Butt-saken må tas i betraktning av Utlendingsnemnda (UNE), Utlendingsdirektoratet og Høyesterett ved behandlingen av liknende saker.

– Dommen har derfor praktisk betydning. Den setter noen grensestolper for hvordan myndighetene kan avgjøre oppholdssaker, sier advokaten som selv har vært dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Barn på flukt

Stortingsmeldinga Barn på flukt, som ble vedtatt i november, ser på reglene for mindreårige asylsøkere. Meldingen sier at UNE skal legge mindre vekt på innvandringsregulerende hensyn og være mer opptatt av barnefaglige vurderinger.

Skjebnen til Yalda, Nathan og 450 andre asylbarn ligger nå sannsynligvis i hendene på Høyesterett, som har behandlet utvisningen av familiene til Verona og Mahdi fra Rjukan.

Hensynet til barn som er født i Norge eller har bodd her det aller meste av sitt liv, står sentralt i begge sakene.

Komplisert

Menneskerettighetsadvokat Thune understreker at oppholdssaker er kompliserte.

– Alle saker er ulike, også de såkalte asylbarnsakene, og det er vanskelige saker å avgjøre, sier hun.

– Nå er det opp til dommerne i Høyesterett å avgjøre om asylbarnsakene er like nok Butt-saken til at en eventuell deportasjon av disse barna også kan anses som brudd på menneskerettighetene, legger hun til.

Thune vet fra egen erfaring fra Menneskerettsdomstolen at det ganske ofte må tas ubehaglige avgjørelser i saker om oppholdstillatelse.

– Men hvis norske myndigheter har vært for strenge i behandlingen av Abbas og Fozia Butt, er det godt mulig at de har vært for strenge i andre saker, sier hun.

Konflikt med norsk lov

Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 er tatt inn i norsk lov, og Stortinget har bestemt at de konvensjonene som er knyttet til menneskerettighetsloven skal ha forrang foran andre norske lover.

– Menneskerettsdomstolen gir statene en vid skjønnsmargin i saker om rett til opphold. Det er opp til norske myndigheter å avgjøre om personer skal ha adgang til landet eller ikke, og om de skal få bli eller ikke. Men ett sted går det en grense, selv med en sånn handlefrihet. Her har man vurdert at handlefriheten er brukt opp, og det er funnet et menneskerettsbrudd, sier Thune.

Kan ankes

Advokat Marius Emberland, som har ført saken på vegne av den norske staten, understreker i en uttalelse til NRK at dommen ikke er rettskraftig.

– Regjeringsadvokaten har registrert at dommen har kommet, og vi skal samtale nærmere med UNE om dommens innhold. Det er grunn til å påpeke at dommen ikke er rettskraftig, sier Emberland hos Regjeringsadvokaten til NTB.

Saken kan ankes til såkalt storkammer i Strasbourg. Ankefristen er tre måneder.

Direktør i Utlendingsnemnda, Ingunn-Sofie Aursnes, uttaler til Dagbladet at UNE ikke anså deporteringen av søskenparet som et brudd på menneskerettskonvensjonen.

– Verken UNE eller norsk domstol mente det var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen å nekte søskenparet videre opphold i Norge. Men menneskerettsdomstolen har rett til å overprøve de norske vurderingene, og det er det som nå har skjedd, sier Ingunn-Sofie Aursnes, direktør i UNE.

– Denne dommen vil nå bli vurdert nøye av UNEs fagfolk, slik at vi fanger opp alle viktige poeng som eventuelt kan få betydning for andre saker, legger hun til.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy