Skoler, biblioteker, ferger, flyplasser, museer og avfallshåndtering og en rekke andre offentlige tjenester i England, Wales og Nord-Irland er rammet av streik. De ansatte protesterer mot et foreslått lønnstillegg på 2,45 prosent. Kraftig prisstigning, særlig på mat, drivstoff og husleie, gjør at tilbudet i virkeligheten innebærer et lønnskutt, sier fagbevegelsen, som krever et lønnstillegg på seks prosent.
Venter en halv millon
Tre hundre tusen ansatte deltok på den første streikedagen, ifølge tall hentet inn fra kommunene av arbeidsgiverorganisasjonen Local Government Association. Fagforbundene Unison og Unite venter ifølge BBC at over en halv million vil slutte seg til streiken i dag, den andre og foreløpig siste streikedagen. Dave Prentis, generalsekretær i fagforbundet Unison, sier til BBC at over 250,000 av hans medlemmer tjener mindre enn seks pund (i overkant av 60 kroner) i timen. - Kostnadene for nødvendighetsgoder som melk, brød, bensin, gass og strøm er på vei gjennom taket. Våre medlemmer har ikke råd til enda et lønnskutt, sier han.
- Har ikke råd
Arbeidsgiverne svarer at det er de pent nødt til. - Våre ansatte er vår største ressurs, men vi har rett og slett nått grensen for hva vi har råd til, uttaler Jan Parkinson i Local Government Association i en pressemelding. Han understreker at tilbudet som ligger på bordet er endelig, og at enhver lønnsøkning utover dette vil måtte medføre høyere skatt eller dårligere kvalitet på tjenestene. Unison hevder på sin side at kommunene har spart penger gjennom mer effektiv drift, uten at de ansatte har fått noe igjen for det.
Stiller krav
Samtidig som de ansatte går ut i streik, har Unison varslet at forbundet vil ha klare politiske løfter i retur for sin støtte til det britiske arbeiderpartiet, Labour. Unison støttet partiet med halvannet millon pund i året, tilsvarende en tiendedel av Labours årlige inntekt. Dave Prentis sier til britiske Telegraph at fagbevegelsen forventer tydelige løfter om mindre restriktiv regulering av streikeretten når Labour utarbeider sitt neste valgkampmanifest. Kravet kommer i en trengt tid for statsminister Gordon Browns parti, som sliter med store økonomiske problemer.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø