JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Strømløs krise

Samtaleemne nummer én på Gazastripen for tiden er de stadig mer dramatiske strømkuttene. Elektrisiteten er borte fra 12 til 16 timer daglig – og i enkelte områder hele dagen. Det er varmt, det er ramadan, og folk er slitne, sultne, tørste og desperate.

2010090911153620131216140225

Det var etter valget i 2006, som Hamas vant, at problemene med strømforsyningen startet. Valgresultatet førte til en økonomisk blokade mot Gaza fra Israel og Egypt. I desember 2008 startet Israel sine luftangrep mot Gazastripen, noe som satte alle de seks transformatorene som forsyner Gaza med strøm, ut av spill.

Høy pris for stemmeretten

– Alt er lammet, forteller 45 år gamle Sami Abu Ouaf, en arbeidsløs familiefar til sju som bor i Bureij-leiren midt på Gazastripen. – Dette er prisen vi må betale for demokratiet.

Han hadde aldri ventet seg denne formen for represalier – brutte forsyninger av elektrisitet, vann og gass – fordi han brukte stemmeretten sin. Abu Ouaf følger nøye med på klokka for å sikre at han ikke går glipp av rasjonen når den endelig kommer.

– Dette er demokrati bygd på stearinlys – for den som har råd til stearinlys, da, legger han dystert til.

Folk må bevege seg på kryss og tvers på Gazastripen bare for å få ladet opp mobiltelefoner og bærbare datamaskiner. En journalist får datamaskinen sin ladet på det lokale sykehuset.

Stans i EU-midler

– Strømforsyningen varierer alt etter hvor du befinner deg, og fra dag til dag, forteller Kanan Obied, talsmann for Gazas elektrisitetsverk. Situasjonen forverret seg ytterligere for et par uker siden, ironisk nok samtidig med starten på ramadan.

EU, som har betalt palestinske myndigheter for å forsyne Gaza-generatorene med diesel, stanset overføringene i august, med beskyldninger om at Hamas stikker inntekter i egen lomme. Gaza-myndighetene på sin side hevder at EUs tiltak ble iverksatt etter at de hadde identifisert en korrupt tjenestemann på e-verket.

På Gazas gater og markeder høres appeller til FN, EU og Den arabiske liga om å finne en rask løsning på krisen.

– Vestens forsøk på å sette oss opp mot Hamas, vil ikke lykkes, sier Zahran Awad fra Gaza by.

Langvarig beleiring

Etter hvert som lysene slukkes i Gaza, virker det som om medienes søkelys også er i ferd med å slukne. Ifølge FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) er rundt to tredeler av de 1,5 millioner innbyggerne flyktninger fra krigene i 1948 og 1967. 675.000 av disse lever under fattigdomsgrensen.

Som en økonomiekspert i Gaza sier det: – Å tvinge Gazas innbyggere til å betale regninger, er uaktuelt. De er ofre for en langvarig beleiring, med sperrede grenser og ingen arbeidsplasser.

Milliardgjeld

Abu Ouaf beskriver en annen side ved strømmangelen: – Vi kjøper akkurat nok mat og medisiner til én dag, siden det er umulig å bruke kjøleskap.

Den mest presserende utfordringen er å skaffe drivstoff til generatorene. Verken Gazas myndigheter eller de palestinske myndighetene er villige til å betale de svimlende 13 millioner amerikanske dollarene som trengs hver måned.

Hamas-funksjonær dr. Yousef Rizka, rådgiver for statsminister Ismail Hanyiehm, foreslår at myndighetene i Ramallah og Gaza trekker 45 dollar pr. måned fra hver embetsperson og medarbeider. Den hamasledede regjeringen har 30.000 ansatte, hvilket i teorien betyr at rundt 1,3 millioner dollar i måneden kunne blitt frigjort til å betale drivstoffregningen.

Men dette vil bare være et midlertidig tiltak siden e-verket har en gjeld på om lag 1,3 milliarder dollar – et problem ingen ennå tar tak i.

Livsfarlige aggregater

Den hellige fastemåneden ramadan går mot slutten, og den kollektive lidelsen i Gaza fortsetter – med strømkrisen i tillegg.

Eksplosjoner forårsaket av dårlig vedlikeholdte strømaggregater, luftforgiftning og branner har ifølge UNOCHA tatt livet av 17 mennesker og skadet 36 bare i juli måned.

Dr. Ayman Al Farra, sjef på akuttavdelingen ved Nasser-sykehuset i Khan Younis, forteller at sykehuset får inn fem–seks skadde eller døde daglig nå i siste fase av ramadan.

Det er bare tilfeldigheter som gjør at 29 år gamle Nidal Al Abbsi fra Rafah fortsatt er i live.

– Hjemmeaggregatet jeg kjøpte på markedet, eksploderte da jeg skulle bruke det, forteller han før han tilføyer: – Risikoen har økt i det siste, som følge av mangelen på dyktige reparatører i Gaza.

Når aggregatet ikke virker, gjør Al Abbsi alt han kan for å prøve å fikse det. Han er fullt klar over at det er med livet som innsats.

Siste offer i Khan Younis var den 35-årige familiemoren Zinat Al Ommor, etter at et strømaggregat hadde antent huset. I tillegg fikk hennes sønn og datter omfattende brannskader. Al Ommor skulle sendes til et israelsk sykehus for behandling, men døde for to uker siden.

Heller leve i mørket

Hjemmeaggregatene er kjent som «tikkende bomber» i Gaza, siden det har vært så mange dødsulykker knyttet til dem. Baha Abdullah i Rafah har bedt barna om å holde seg unna aggregatene, på grunn av den høye risikoen.

– Hver dag hører jeg om nye eksplosjoner. Det ender med at man begynner å hate aggregatene. De er til nødbruk, ikke til daglig bruk. Til det er de for farlige. Man ønsker bare å bli kvitt dem og heller finne seg i å leve i mørket, sier han.

Ghalia Abu Jamiea, en 49 år gammel nibarnsmor, trekker fram en annen side ved krisen – den psykologiske: – De tre yngste barna mine våkner ofte opp i mørket med et skrik. Og sengevæting har blitt et vanlig problem om nettene.

Drømmer om rennende vann

I Rafah på den sørlige Gazastripen gjør gateselger Mohammed Abdelal (85) klar boden med klær smuglet inn via Egypt.

– Vi har aldri hatt det tøffere enn nå, sier han.

Hans 75-årige kone, Hadia Abdelal, beskriver strømkuttene som «det siste i rekken av mareritt under beleiringen av Gaza». Barnebarna er nå vant til å gjøre skole- og studiearbeid i skinnet fra stearinlysene.

I løpet av disse varme sommermånedene har Abdelal lengtet etter en vifte og kaldt vann å drikke. Men familien har sjelden rennende vann, siden det nesten aldri finnes både strøm og vann på samme tid.

Abdelal-familiens vanntilførsel fungerer kanskje én gang hver tredje dag, og vanntanken går fort tom. Når de klarer å fylle den, brukes vannet utelukkende til drikking.

– Dusjing er luksus, forteller en ung mann fra Jabalyia. Men kameraten hans retter på ham: – Nei, det er en drøm.

Også kloakkrenseanlegget blir påvirket av strømbruddene. Anlegget fungerer bare sporadisk. Daglig strømmer 88.000 kubikkmeter ubehandlet eller delvis renset kloakk ut i Middelhavet. Sjøen forurenses, fisket ødelegges, og for folk er selv en rask dukkert helt utenkelig.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy