– Samhandlingsreformen skal skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester og styrke helsetjenestene i kommunene der folk bor. Med disse midlene kan vi satse ytterligere på både fastleger og IKT, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Elektronisk samhandling
– Jeg kan ikke si hvorvidt 140 millioner kroner er tilstrekkelig for å dekke behovet for å styrke samhandlingsreformen, men at regjeringen har øremerket midler til IKT-satsing er meget viktig, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord.
Av de ekstra midlene til samhandlingsreformen er 90 millioner satt av til bedre elektronisk samhandling. Av disse vil 30 millioner kroner gå til å øke bruken av elektroniske meldinger.
– For å få i gang en god samhandling mellom kommune og stat, mellom kommuner og internt i kommunene er vi avhengig av god informasjonsflyt og trygg og forsvarlig kommunikasjon, fastslår Nord.
Ny elektronisk plattform
Det foreslås også 30 millioner kroner til ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet og Helfo. I tillegg foreslås 15 millioner kroner til å videreutvikle den nasjonale helseportalen, helsenorge.no, og 15 millioner kroner for å styrke standardiseringsarbeidet, forenkle skjemahåndtering og sette i verk sertifiseringsordninger.
50 millioner kroner til fastleger
50 millioner kroner skal brukes til flere allmennleger.
– Med samhandlingsreformen skal vi forebygge mer og behandle tidligere, for å bremse eller hindre at sykdom utvikler seg. Fastlegene har en nøkkelrolle i dette arbeidet. Regjeringen vil styrke fastlegeordningen med ytterligere 50 millioner kroner. Fra neste år vil det være 100 millioner kroner til å opprette flere legeårsverk i kommunene. Pengene skal også brukes til å finansiere nye oppgaver og økt aktivitet som følge av at ny fastlegeforskrift stiller økte kvalitetskrav, sier Støre.
Den nye fastlegeforskriften trer i kraft1. januar 2013. Forskriften er et viktig verktøy for å utvikle allmennlegetjenesten.
God prioritering
– Det er en riktig prioritering å styrke fastlegeordningen. I tillegg vil det være behov for å både øke grunnbemanningen og styrke kompetansen til de som jobber i kommunene i dag gjennom etter- og videreutdanning, sier Nord.
Hun mener det vil være naturlig at styrkingen blant helsearbeidere, utenom fastlegene, tas av de 5 milliarder kronene kommunene har fått i økte frie inntekter.
– Nøkkelen til en vellykket samhandlingsreform ligger i kommunene. Tilgang til helsearbeidere med riktig kompetanse er nødvendig, derfor er det også positivt at det er satt av midler i statsbudsjettet til etter- og videreutdanning særlig til de som er uten formell utdanning, legger hun til.
Riktig retning
– Styrkingen av kommuneøkonomien påvirker også samhandlingsreformen. Vi må se hele kommunens virkeområde i forhold til det som går til helsefremmende og forebyggende arbeid, sier Nord og legger til at 90 prosent av det forebyggende arbeidet foregår i andre sektorer i kommunene, fra oppvekst, som barnehage, skole og skolefritidsordning, kultur, og teknisk etat, gjennom arbeidet de gjør med blant annet idrettsanlegg og vann og avløp.
– For eksempel er det satt av 154 millioner kroner på barnehagesiden til rekruttering, forskning og kompetanseheving.
– Alt i alt er dette et budsjett i riktig retning som gir rom for satsing på alle disse ulike områdene, sier Nord.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com