Tannhelse: Trenger tennene hele livet

Tennene er like viktige som resten av kroppen. Tannstell er derfor en selvfølgelig del av den daglige pleie ved Modumheimen.

2004092115172920131216040623

Ingar Pettersen er takknemlig for besøk. Og han har ingen ting imot å gape både vel og lenge når tannpleier Gry Iren Moen kommer for å se hvordan det står til med munnhygienen. Pettersen er blant de beboerne på Modumheimen som gjerne vil holde tennene ved like. Vanligvis pusser han selv, men overlater iblant jobben til Monica Thon. Hun er tannhelsekontakt for avdeling 3 ved Modunheimen og samarbeider med Moen som er tannklinikkens kontaktperson på sjukehjemmet.

To ganger daglig

– Vi har som mål at alle beboerne skal få to daglige tannpuss. Men det er ikke til å komme forbi at mange ikke er i stand til å pusse tennene sine selv, og at de vegrer seg for å slippe pleierne til. Vi kan ikke tvinge noen, men vi må prøve, og vi må kunne dokumentere at vi har forsøkt å ta vare på tennene deres, sier Thon. Hjelpepleieren synes ikke det er noe problem å få tid til tannpleie til hverdags, men med tre pleiere på 25 beboere i helgene, er det sjelden mulig å få gjennomført to daglige tannpuss. På Modunheimen ønsker personalet at beboerne skal få like godt tannstell som vi gir oss selv utenfor institusjonen. – Men det er ikke realistisk med tanntråd og tannpirkere. Vi har lagt lista lavt. Daglig tannpuss med vanlig tannbørste er det vi klarer å gjennomføre, sier Thon.

Systematisk samarbeid

Gry Iren Moen har nettopp gjennomført en mini-kartlegging av munnhygienen på Modumheimen, og det viser seg at denne måten å tenke på, fungerer godt. Hun er svært fornøyd med tilstanden. Suksessen kan ifølge tannpleieren delvis tilskrives det systematiske og kontinuerlige samarbeidet mellom tannklinikken og sjukehjemmet. – Vi møtes ofte, og kommunikasjonen er god, sier hun og opplyser at hun som fast tannpleier for Modumheimen kommer til sjukehjemmet en fast dag hver måneden. Da treffer hun tannhelsekontakten på hver avdeling for å holde seg a jour. Tannpleieren sjekker og behandler også alle beboerne etter tur. For pleiepersonalet har det vært nyttig å se hvordan tannpleieren arbeider. – Noen beboere biter tennene sammen i ren refleks når du stikker tannbørsten inn mellom tenene. Da kan det være godt å ha med seg en fingerbeskytter. Denne fungerer også som en munnåpner, forteller Thon. Hjelpepleieren syntes også det var interessant å se hvordan tannpleieren plasserer seg i forhold til pasienten. – Vi er vant til å nærme oss forfra. Det fungerer ikke så godt når vi skal stelle tennene, men det var noe jeg ikke tenkte over før jeg så hvordan tannpleieren arbeidet. Takket være Krona-prosjektet er pleiepersonalet i Buskerud godt skolert i tannstell. Men nyansatte trenger kanskje noe undervisning, og andre kan føle behov for repetisjon av enkelte tema. Moen bruker derfor ca. to dager i året til undervisning alt etter hva pleierne har behov for av oppdatering.

Trenger tenner

Eva-Kristine Hansen er sjukepleier og avdelingsleder på Modumheimen. Hun er ikke i tvil om at de på Modunheimen og andre sjukehjem i Buskerud har tatt et riktig valg når de har bestemt seg for å prioritere tannhelse høyt. – Vi har brukt tid på skolering, og vi bruker tid på det daglige tannstellet, sier Hansen. – Til gjengjeld har beboerne bedre tenner enn de ellers ville hatt. - Dårlig vedlikehold av tennene kan få alvorlige følger for livskvalitetetn. Tenk bare på hvor vanskelig det er å ta til seg næring hvis du har tannverk og ikke klarer å tygge. Etter ei stund med verkende tenner vil du bli både svak, slapp og lett bli rammet av andre sjukdommer, supplerer tannpleieren. De skolerte pleierne og tannpleieren er ikke i tvil om at det betyr mye for livskvaliteten å kunne tygge med egne tenner hele livet.

Krona-prosjektet

Fra 1998 har mange ansatte innen eldreomsorgen i Buskerud fått undervisning i tannhelse og munnhygiene. Det var overtannpleier Eva Rydgren Krona som ledet prosjektet som skulle sikre forsvarlig tann- og munnstell hos pleietrengende. Fire tannpleiere ble engasjert i Krona-prosjektet. Buskerud fylkeskommune finansierte det. – I tre år arbeidet vi hovedsakelig med å undervise pleiepersonalet på sjukehjemmene og i hjemmesykepleien, forteller Elisabeth Nossen, ledende tannpleier ved Avdeling for helsefremmende og forebyggende arbeid i Buskerud fylkeskommune. For at flest mulig blant pleierne skulle ha anledning til å lære mest mulig om tannstell, ble all undervisning lagt til institusjonene i korte bolker på 20 minutter. I prosjektperioden ble det i tillegg laget et undervisningsopplegg for den videregående skole, helse – og sosialfag og høgskolen i Buskerud, sykepleierutdanningen. Prosjektet ble innledet med kartlegging av tann- og munnhelse på alle fylkets sjukehjem og blant brukerne av hjemmetjenesten. Ved hjelp av BSI (Belegg- og slimhinneindeks, hvor munnhygienen ble registrert hos hver enkelt bruker), fikk tannpleierne god oversikt over tilstanden ved prosjektstart. Ifølge Nossen viste kartleggingen etter at prosjektperioden var over, at de hadde funnet en farbar vei til bedre tannhelse blant pleie- og omsorgstjenestens eldre og langtidssyke brukere. Tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten inngikk forpliktende samarbeid i prosjektperioden. – Vi skrev under på samarbeidskontrakter hvor det gikk klart fram hva som var tannhelsetjenestens oppgaver og hvordan ansvaret skulle fordeles mellom oss og pleie- og omsorgstjenesten. Disse kontraktene ble fornyet våren 2002, sier Nossen. Samarbeidskontraktene ble utarbeidet i tråd med lover og forskrifter som slår fast at pleiepersonell har ansvar for at brukerne får daglig munnstell, mens den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for at pleie- og omsorgspersonell får nødvendig opplæring i tann- og munnstell slik at de blir i stand til å skjøtte denne del av pleien. – Ved å gi pleiepersonellet økt kunnskap om munnstell og systematisere samarbeidet mellom tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten, fikk beboerne bedre tann- og munnhygiene, mener Nossen.

Nødvendig kunnskap

Pleiepersonell trenger kunnskap for at pasienter, beboere og brukere skal få et forsvarlig munnstell. – Lærestedene som utdanner sjuke- og hjelpepleiere samt omsorgsarbeidere, legger for liten vekt på denne delen av helsa vår, mener ledende tannpleier Elisabeth Nossen. I forbindelse med Krona-prosjektet fikk derfor de ansatte pleierne tilbud om undervisning i tann- og munnhygiene. Personellet får fremdeles tilbud om undervisning i følgende tema:

Hjelpemidler

Protesestell

Sjukdommer i tenner og munnhule

Munnstell på sengeliggende og svært sjuke pasienter

Brukere som vegrer seg

Kosthold

Munntørrhet

Trenger de saft?

På bordene bortetter nesten alle korridorer med eldre, pleietrengende står saftglassene tett. En utenforstående spør seg kanskje hva som har skjedd med smaksløkene til de gamle etter at de flyttet hit. Da de fremdeles bodde hjemme, drakk der da mer vann, Farris og øl enn saft? Ledende tannpleier Elisabeth Nossen tror at brukere av pleie- og omsorgstjenesten ikke bare vil drikke sukkerholdig saft. Og hun taler varmt for at beboere må få tilbud om noe annet. – Det er misforstått form for omsorg å tilby alle beboere saft. Jeg skulle ønske at de som flytter inn, får andre tilbud enn saft. Beboerne får kanskje bare i seg to glass saft i døgnet, men mange sitter og nipper hele dagen. Nossen skjønner at brukere av pleie- og omsorgstjenesten må få i seg væske, men hun tror ikke at sukkerholdig saft er det eneste akseptable. – Men nest etter rent vann er det det billigste. Jeg er redd for at det enkelte steder er grunnen til at beboerne bare tilbys saft, sier hun.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy