Tar grep mot fedme

Snefrid og Lena er to av tusener av nordmenn som falt ut av arbeidslivet på grunn av fedme. Nå bidrar de til å snu trenden og er på vei tilbake til jobb og skole.

2011021109510520131216151856

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Snefrid Småge klorer seg fast i de gule og grønne takene i klatreveggen. Det er tre meter ned til den grå matta og gulvet i gymsalen. Svetten pipler fram under de lyse krøllene, det brenner i fingertuppene, og melkesyra smyger seg opp­over leggmusklene.

Men Snefrid har ingen planer om å slippe taket.

I over ett år har hun vært sykmeldt fra jobben som renholder på Molde videregående skole. Nå er håpet om å komme tilbake til arbeidslivet tent på nytt.

Jojo-slanking

Vekta har vært Snefrids verste fiende i flere år, og jojo-slanking en fast følgesvenn. Noen kilo ned - enda flere kilo opp

- Jeg har prøvd alt. I fjor vår gikk jeg ned ni kilo, men det holdt bare noen måneder. Så var jeg tilbake på samme nivå. Det føltes meningsløst.

Snefrid forteller at hun i lang tid følte seg tom for energi, men hun møtte liten forståelse for at dette hadde helsemessige årsaker.

- Jeg er vel lat, da, tenkte jeg og trodde alt var min skyld. Jeg hadde ikke energi til å trimme, og la på meg stadig mer. Det var en ond sirkel.

Muskler og mat

For tre uker siden startet Snefrid på ny frisk. Som del­taker i prosjektet Arbeidsretta rehabilitering for overvektige (ARRO) på Muritunet i Valldal har hun syklet, spasert og svømt bort så mange kilo at klærne slenger rundt kroppen.

Helsegevinsten kan imidlertid ikke måles bare i kilo, understreker prosjektleder i ARRO, Anita Dyb.

- Vi er mer opptatt av midjemål enn av vekta. Vår anbefaling er fem til ti prosent vektreduksjon i et års­perspektiv, men mange av deltakerne går ned mye mer.

- Heller enn å fokusere på spising, jobber vi med å få til økt aktivitet og økt muskelmasse, sier prosjektlederen.

Trengte et spark

For 29-årige Lena Thomassen Olsen startet problemene etter at hun fikk barn for tre år siden. Vekta økte og økte, mens formen ble dårligere og dårligere. Da svangerskapspermisjonen var på hell, og tida for å gå tilbake til jobben som omsorgsarbeider i Trondheim kommune nærmet seg, økte også Lenas bekymringer.

- Herregud, hvordan skal dette gå, tenkte jeg. Og det gikk ikke bra. Jeg fikk betennelser i kroppen, ble tyngre og tyngre, verre og verre. Etter ett år i jobb ble jeg sykmeldt.

Lena hadde vært sykmeldt i over ett år da hun fikk tilbud om å delta i ARRO.

- Jeg trengte et spark i ræva, og for min del er dette det beste som har hendt.

Spinner videre

Nå sitter Lena på en knallgul spinningsykkel mens Dum Dum Boys dundrer mellom veggene og skal sørge for at hun holder tempoet oppe gjennom hele motbakken.

To ganger i uka er det faste spinningøkter, men det hender at Lena også tråkker i vei utenom programmet.

- Vi begynte forsiktig. Første dagen var det tøft, jeg hadde vondt i alle muskler i kroppen. Nå er det nivået vi hadde i begynnelsen så lett at det blir kjedelig.

Omsorgsarbeideren merker at aktivitet, kosthold og vekt henger sammen.

- Fysisk har dette opplegget vært fantastisk. Jeg har fått masse, masse energi.

Teller ikke kjøttkaker

Alle ARRO-deltakere får sitt eget individuelt tilpassede aktivitetsprogram under oppholdet. En hel dag hver uke er satt av til kostholdsveiledning og matlaging. Deltakerne får tett oppfølging og veiledning, men til syvende og sist er det den enkelte det kommer an på.

Eller som prosjektleder Anita Dyb spissformulerer det:

- Det er ikke vår oppgave å passe på om deltakerne spiser en kjøttkake for mye.

Videre oppfølging

Hver fjerde nordmann over 40 år er overvektig, og stadig flere faller ut av arbeidslivet etter som kiloene renner på. Det er gjort lite forskning på sammenhengen mellom overvekt og jobb, på hva som kan gjøres for å få overvektige tilbake i arbeid.

ARRO-prosjektet er derfor lagt opp i tett samarbeid med Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og finansiert av Nav.

- Prosjektet er interessant som metodeutvik­ling, sier Kristin Røvik, som er Navs forlengede arm inn i prosjektet.

Tett oppfølging på hjemstedet er en viktig del av ARRO-prosjektet.

Alle får en fast kontaktperson som skal følge dem opp hjemme, enten hos arbeidsgiver eller i annen arbeidspraksis i de kommende månedene. Oppfølgingen kan også omfatte kosthold, fysisk aktivitet og livsstilsendring. Slik skal motivasjonen holdes oppe i hverdagen.

- Mange føler de tar et skritt tilbake når de reiser hjem. Derfor er oppfølgingen så viktig - at de får hjelp til å møte utfordringene både på jobb og privat, påpeker Nav-rådgiveren.

Videreutdanning

De fleste av deltakerne som har vært inne i prosjektet siden oppstarten i mai i fjor, er nå ­tilbake i arbeid eller utdanning.

- Vi ser ofte at utdanning kan være et godt ­alternativ, sier prosjektlederen. Slik er det også for Snefrid og Lena. Ingen av dem skal tilbake til sine tidligere jobber som henholdsvis renholder og omsorgsarbeider.

- Det har ligget i kortene lenge at jeg neppe kunne gå tilbake til renholderjobben, men jeg har ikke villet innse det. Etter at jeg kom hit, viste det seg at jeg både har diabetes 2 og søvnapné, noe som forklarer mye av sliten­heten og mangel på energi.

- Nå er planen min å starte på barnevernspedagogutdanning til høsten, forteller Snefrid.

Lena har allerede fått plass på helsesekretærutdanningen i Trondheim, og starter der i januar.

Fortsatt tabu

Foreløpig finnes ARRO-tilbudet bare i Møre og Romsdal og i Vestfold. Og til tross for at behovet åpenbart er stort, har det vært tungt å få ­til­strekkelig antall deltakere inn i prosjektet.

Anita Dyb mener mange i hjelpeapparatet synes fedme er et vanskelig tema å ta opp.

- Fedme er sterkt forbundet med skam, og ­utfordringen ligger i å ta «den vanskelige sam­talen». Det er på tide at tema overvekt omtales og tas fatt i på lik linje med andre livsstilssykdommer som kols og hjerte-karsykdom.

ARRO-prosjektet er også i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen påpeker hun.

- Det er tverrfaglig, forebyggende og bygger på samhandling mellom ulike instanser og nivåer for å finne nye løsninger.

Nye tider

Snefrid og Lena forbereder seg nå på å reise hjem etter tre intense uker. De er fast bestemt på å holde gode vaner ved like.

- Nå er det slutt på å sette seg ned og storspise. Når jeg kommer hjem, har jeg en samboer som støtter meg fullt ut, og jeg skal legge opp ­aktiviteter jeg liker og synes er gøy. Målet er å trene to-tre ganger i uka, sier Lena.

Snefrid ser også fram til en ny og aktiv tilværelse.

- Jeg vil gjøre noe fysisk hver dag, det blir sikkert mye turer. I hjemkommunen min skal det dannes en gruppe med fem andre som har vært her, og jeg regner med at vi får tilbud om organisert trening.

Fire ukers døgnopphold der deltakerne følges av tverrfaglig team med lege, psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, idrettspedagog, attføringskonsulent og ernæringsfysiolog. Fokus på arbeid, fysisk aktivitet, helse, motivasjon til livsstilsendring og kosthold.

Oppfølging i ordinert arbeidsliv i inntil 48 uker. Fokus på funksjonsfremmende aktivitet, karriereveiledning, kognitive endringsprosesser og hverdagsmestring.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy