Teknisk drift: Fagbrev viktig – status viktigst

Fagbrev kan være et viktig tiltak for å heve statusen til vaktmestere og driftsoperatører. Men det fins også andre muligheter.

2007011314255120131216050910

Faggruppen for vaktmestere har i lengre tid jobbet med et eget fagbrev, men så langt har arbeidet ikke gitt resultater. Et forsøk i fjor sommer strandet fordi tariffmotparten, KS, sa nei.

Men forbundet har ikke tenkt å gi seg. Arbeidet fortsetter som før, men med noen nye innfallsvinkler. Alle steiner skal snus for å få et fagbrev på plass.

Ensrettet eller bredt?

Da drøyt 90 vaktmestere, driftsoperatører og teknisk personell hadde seminar i Oslo like før jul, virket det som om det var stor enighet om å forsøke å etablere et nytt fagbrev.

Men noen motforestillinger dukket opp: Mange vaktmestere har et fagbrev fra før; de er rørleggere og elektrikere osv. Enkelte kritiske røster var bekymret over at et eget fagbrev kunne ensarte miljøet, i stedet for at det ble bredt sammensatt av forskjellige fagpersoner med ulike yrkesutdanninger.

Samtidig var det bred enighet om at det blir viktig for Fagforbundet å arbeide for å heve statusen til vaktmestere og driftsoperatører. Hvis et eget fagbrev kan bidra til dette, vil det være svært velkomment.

Fra vaktmester til driftsteknisk operatør

Leder for faggruppe 1 for vaktmestere, Ragnar Johansen, mente det var viktig å gjøre noe med selve yrkestittelen.

– En vaktmester er for mange en person som sørger for at plenen er klippet om sommeren og at fortauet er strødd og snøen måkt om vinteren. Slik er det jo slett ikke! Vi har driftsansvaret for store og kompliserte anlegg som svært mange mennesker er avhengig av. For å reflektere dette ansvaret, burde yrkestittelen vår være driftsoperatør eller driftsteknisk leder for dem som har et overordnet ansvar. Hvis vi fikk et fagbrev på plass, kunne vi ha driftsteknisk operatør med og uten fagbrev, sa Johansen.

Han understreket samtidig at tittelen vaktmester er en tittel knyttet til lønn i tariffavtalen, og at en eventuell formell endring må være noe som må skje i hovedtarifforhandlingene. Men det er samtidig ingenting i veien for å endre tittelen lokalt – uten å knytte endringen opp mot lønn.

Å få et fag godkjent under lov om yrkesopplæring er imidlertid ingen kjapp og grei jobb. Den nye kunnskapsreformen i skolen skal etter planen føre til færre fagbrev, samtidig som alle arbeidstakerorganisasjonene som har medlemmer i yrket og tariffmotparten må være enige om innholdet i faget.

– Det er med andre ord en stor jobb som ligger foran oss, sa Juned Aktar, rådgiver i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

– Derfor er det viktig at vi har medlemmene i ryggen. Uten den støtten blir dette meget vanskelig, sa Ragnar Johansen.

Fagskoleopplæring

Etter at KS sa nei i fjor sommer, begynte også seksjonsadministrasjonen og faggruppa å arbeide med en annen mulighet til utdanning og faglig oppdatering av vaktmesteryrket. Det er innledet et samarbeid med fagskolen i Horten med tanke på en fagskoleopplæring for driftspersonell/vaktmestere.

På spørsmål fra salen om hva faggruppa mener er den viktigste satsingen, svarte Johansen at det ene alternativet ikke utelukker det andre.

– Vi arbeider parallelt med både fagbrev og fagopplæring. Fagutdanningen som en del av videregående skole blir for de unge, mens fagskoleopplæringen vil være et alternativ for dem som har arbeidet som vaktmestere enn stund, sa han.

– Dere betyr mye for framtidas miljø

Dag A. Høystad i Naturvernforbundet er skremt over hva den globale oppvarmingen kan gjøre med kloden vår, og han mener driftsoperatører og vaktmestere har en viktig oppgave i å begrense klimautslippene mest mulig.

Høystad er fungerende fagsjef i Norges naturvernforbund, som er en av Fagforbundets samarbeidspartnere. Han er glad for at regjeringen har tatt inn lavenergihus i Soria Moria-erklæringen, og mener vi nå har en historisk sjanse til å redusere behovet for strøm her i landet.

– Hvis vi skjerper byggeforskriftene våre i forhold til energibruk, kan vi fram til 2015 spare energi tilsvarende minst ett gasskraftverk. Det vil ikke koste samfunnet noen ting, det vil være smart for næringslivet, og det vil ikke ha noen negative effekter for miljøet, sa han.

– Men lavenergibygg og stadig større satsing på varmepumper, fjernvarmeanlegg og varmegjenvinning, kommer til å kreve driftsoperatører med gode kunnskaper om hvordan anleggene skal drives mest mulig effektivt.

– Det er her dere kommer inn. Her har dere en viktig jobb å gjøre, sa Høystad.

Flere fra salen hadde ideer om hvordan de kan bidra til å spare energi, blant annet med følere som skrur av varmen når vinduet åpnes. Felles for mange av tiltakene er at de koster penger, og dermed vendes tommelen ofte ned fra enten administrasjon eller politikere.

– Bruk økonomenes eget språk, oppfordret vedlikeholdstekniker i Larvik, Jarle Sjølys. Han forteller at de har fått hjelp til å sette opp regnestykker over hva kommunen kan spare over tid ved å investere i bygningsautomatikk, og det har bidratt til å åpne øynene på dem som sitter på pengene.

Veien til Fagbrev

Faggruppa må bli enige om hva faget skal inneholde.

Det faggruppa er enige om må tas med inn i en diskusjon med de andre tariffpartene. Alle, både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, må være enig om fagets innhold.

Før en søknad til departementet om å ta faget inn som en del av den videregående opplæringen, må det også dokumenteres at det kan skaffes nok lærlingplasser.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy