Per Flakstad/Fagbladet

Et av verdens største skredprosjekter noensinne. Det er hva som foregår på Åkneset, et fjellmassive i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Fjellet har en sprekk som er ca. 600 meter lang, og som utvider seg hele tiden. Fra sprekken stuper fjellet ned i Storfjorden, rundt 1000 meter nedenfor.

Hvis alt løsner samtidig, kan mellom 30 og 45 millioner kubikk fjell rase rett ned i den trange fjorden. Resultatet blir en flodbølge som vil gjøre enorme skader i områdene ved Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden. Tettstedet Hellesylt og andre bygder langs fjordene kommer til å bli hardt rammet. Også Stranda ligger utsatt til.

I tillegg er det satt i gang overvåking av et ustabilt området på Hegguraksla ved Tafjorden i Norddal kommune. Så sent som i 1934 omkom 41 mennesker i Tafjord etter en flodbølge i fjorden som følge av skred.

Overvåke

Utfordringen er ikke å forhindre et skred, som vil komme en eller annen gang, men overvåke fjellet grundig og etablere et så godt varslingssystem at folk rekker å komme seg unna i tide. Et foreløpig anslag viser at mellom 200 og 800 mennesker til enhver tid vil befinne seg i faresonen for en flodbølge.

Arbeidet har fått navnet Åknes/Tafjordprosjektet, og det skal ende opp med en permanent overvåking og beredskapsplan i løpet av 2007.

Forvarsel

– Erfaringer fra skredfarlige områder fra spesielt Sveits og Italia viser at det er mulig å registrere økt aktivitet inne i fjellet i forkant av skred. Hvis vi får opp utstyr som registrerer dette, har vi skaffet oss den tiden som trengs til å varsle befolkningen og evakuere dem til trygge områder, forteller hovedtillitsvalgt i Stranda kommune, Åge Kjølås.

Han er arbeidsleder med ansvar for biler og teknisk utstyr i kommunen. Ved siden av tillitsvervet er han også direkte involvert i tilretteleggingsarbeidet ute på Åkneset, blant annet ved å støpe fundament for forskjellig måleutstyr.

I verkstedet til teknisk enhet i Stranda ligger 90 kasser med boreprøver fra fire hull på 150 meter på Åkneset. De viser store luftlommer langt inni fjellet, og boret har også flere steder truffet oppknust og løst fjell som resten av fjellet «sklir» oppå.

Det er også forsøkt å bore hull med større diameter, som kan romme måleutstyr for vannivå og vanntrykk. Foreløpig er dette lagt på is, fordi det krever noen av verdens største helikoptre for å få på plass så store borerigger. Sannsynligvis blir dette gjort i løpet av neste år.

Skredsone

Helikopteret snatrer seg utover Synnulvsfjorden. Vi flyr mellom mektige fjellmassiver i et av de mest naturskjønne området dette landet kan vise fram. Men dette er et farlig område.

Gjennom alle tider har det gått hyppige skred ned i systemet av fjordarmer, som med et fellesnavn kalles Storfjorden. På bunnen ligger over 60 skred – store og små. Tafjordskredet i 1934 var det siste store.

Vi blir satt forsiktig ned på den drøyt seks ganger seks meter store betongplattingen som er murt opp ca 900 meter oppe i fjellsiden. Den er taket på en liten bunker som har fått navnet «Ørnereiret», fritt etter Alistair MacLeans berømte spenningsroman. Her skal Åge Kjølås og sementmann Ragnar Årvik hente utstyr for å lage forskalingen til et fundament for en reflektor som skal settes opp i forbindelse med satellittovervåkingen av fjellet.

Mens arbeidskarene finner fram utstyr og materialer, flyr helikopteret et annet oppdrag for det kommer tilbake og henter dem. Deretter bærer det oppover til dagens oppgave. Det kommer til å bli langt ut på ettermiddagen før de er ferdige.

Slik har det vært en tid for flere av de teknisk ansatte i Stranda.

Pionerarbeid

Stian Græsdal er en av dem som har jobbet mest med prosjektet er. Etter sommerferien har han gått i fjellsiden med 30 kilos kabeltrommer på ryggen. Tusen meter kabel skal legges både på tvers og på langs for å gjøre målinger. Og deretter må de rulles inn igjen og flyttes til et nytt sted som skal måles.

Mange steder er fjellsiden så bratt at han må sikre seg med tau, og som om ikke det var nok, er dette også et område med svært mye hoggorm.

Det er med andre ord smart å se etter hvor han setter beina – av mange grunner.

Stian har også ansvar for å samle inn disketter fra elektroniske målestasjoner i fjellet. Hver tiende dag skal ti disketter skiftes ut, og den jobben tar hele dagen – hvis været og forholdene ellers er gunstige.

– Slitsomt, ja visst. Men også morsomt! Sier Stian, som syns det er spennende å få være med på pionerarbeid.

Går etter planen

Om kvelden er det folkemøte i Stranda. Liknende folkemøter er holdt flere andre steder rundt fjorden. Her skryter ordfører Frank Sve av sine engasjerte ansatte.

– De gjør en kjempejobb, sier han og sørger for at de får med seg en inspirerende applaus i det videre arbeidet.

Forsker Lars Blikra ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har ledet arbeidet med å undersøke fjellmassivene.

– Vi har med enorme krefter å gjøre. Et stort skred og en påfølgende flodbølge vil gjøre katastrofale skader langs fjorden. Vi har brukt dette året på å undersøke fjellet grundig. Nå er vi i ferd med å etablere forskjellige metoder for overvåking, og planen er at fjellet skal være permanent overvåket i løpet av neste år.

Prosjektet er svært krevende, men det går etter planen, mener Blikra, som også karakteriserer dette som et pilotprosjekt i nasjonal sammenheng:

– Vi har andre fjellområder, blant annet i Sogn og Fjordane og i Troms, som kan være skredfarlige. De er ikke utredet ennå, og mange av metodene vi utvikler her, og mye av det vi lærer, kan helt sikkert brukes andre steder, sier Blikra.

Ordfører Frank Sve er sikker i sin sak: – Dette er et viktig prosjekt som har med liv og helse å gjøre. Derfor er arbeidet høyt prioritert. Vi har et livsfarlig troll i fjellet, og bare gjennom å lære det å kjenne, kan vi temme det og gjøre det mindre farlig, sier han.

Åknes/Tafjord-prosjektet

Åkneset i Stranda har et området på 0,8 kvadratkilometer som er i bevegelse.

Hegguraksla i Norddal har to ustabile blokker i fjellsiden. Forskerne er også usikre på om hele platået kan være i bevegelse. Omtrent en million kubikk kan rase i fjorden (omtrent halvparten av størrelsen på skredet som gikk i 1934).

Prosjektet er et samarbeidet mellom kommunene Stranda og Norddal, Møre og Romsdal fylkeskommune og staten.

Prosjektet ledes av tidligere rådmann i Sjåk, Kjell Jogerud. Det har to arbeidsgrupper og en referansegruppe. Referansegruppa ledes av Stranda-ordfører Frank Sve (Frp). Den ene arbeidsgruppa jobber med å overvåke fjellet, den andre med beredskapen, slik at det etableres gode varslings- og evakueringsplaner.

Det er bevilget 21,8 millioner kroner til prosjektet i år, 20,7 millioner til neste år, og seks millioner i 2007.

Ifølge prosjektplanen skal fjellet undersøkes i 2005 og 2006. Det skal etableres faste rutiner og metoder for kontinuerlig overvåking i løpet av 2006. I løpet av 2007 skal en permanent beredskap i forbindelse med skredfaren være ferdig utarbeidet.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST