Tid til å bygge tillit

Flere hjemmeboende med demens stiller krav til kunnskap og klokskap i hjemmetjenesten. En god hjelper må også ha nok tid til å gjøre brukeren trygg. Og personer med demens skal møte så få hjelpere som mulig.

2011031712521620131214155935

karin.svendsen@fagforbundet.no

For de fleste hjelpere er det ofte en utfordring å få brukere med demens inn i dusjen. En mulighet er å gå over til full kroppsvask uten dusj. En annen mulighet ligger i endret kommunikasjon.

Janne Flaath ordlegger seg på en annen måte nå enn hun gjorde tidligere. Før spurte hun om brukeren ville dusje. Nå forteller hun brukeren at i dag skal hun hjelpe ham eller henne å dusje.

Skape trygghet

Tre omsorgsarbeidere og hjelpepleiere i hjemme­tjenesten i Grimstad har tatt videreutdanning innen demensomsorg. En av dem er Janne Flaath, som har arbeidet 11 år i byens hjemmetjeneste. Hun merker godt at behovet for kompetanse på demens stadig vokser.

– Flere og flere blir boende hjemme med demens, sier hun. Flaath vet ikke eksakt hvor mange av brukerne som har en demenslidelse, men mener det er under halvparten.

Etter ett år med nettbasert undervisning og samlinger ved Fagskolen aldring og helse (se Fagbladet 2/2011: Til stades med alle sansar) er omsorgsarbeideren blitt bedre til å hjelpe brukerne.

– Jeg har fått mer kompetanse og vet mer om hvordan jeg skal forholde meg til brukere med demens, sier hun.

Vekke tillit

En hjelper med høy kompetanse sørger for at brukeren føler seg trygg.

– Det viktigste er at han eller hun får tillit til meg, mener Janne Flaath.

Hun sier det er nødvendig å gå forsiktig fram for å bygge tillit og å gjøre en ny bruker trygg. Første gang hun besøker en bruker, er hun derfor veldig rolig, og hun tar seg tid til å sitte ned og prate med ham eller henne.

– Som regel vil de ikke ha assistanse. Da forteller jeg litt om hva jeg kan hjelpe til med, sier Flaath. Erfaringen hennes er at de fleste etter hvert syns det er greit å få hjelp.

Når brukeren først slipper hjemmetjenesten inn, må hjelperne passe på at brukeren ikke føler seg overkjørt i sitt eget hjem.

– Jeg stiller ikke så mange spørsmål, men oppfordrer dem til å vise meg hvor de har forskjellige ting og hvordan de løser forskjellige oppgaver i huset, forteller hun.

Flaath er også bevisst på at brukeren får fortsette å gjøre det han fremdeles mestrer. Han skal ikke hjelpes til hjelpeløshet.

– Å overta oppgaver som han er i stand til å utføre selv, er en form for overkjøring.

Få hjelpere

Janne Flaath mener nøkkelen til gode tjenester er at personer med demens treffer få hjelpere. Bare da kan de føle seg trygge.

– Jeg merker at det er bra for dem at vi er så få som mulig. Fra begynnelsen klarer vi å organisere det sånn at en ny bruker treffer de samme gang på gang. Men etter hvert får dessverre også brukere med demens flere hjelpere, sier Flaath.

En ting er brukerens opplevelse av trygg­het ved å se et kjent fjes. En annen fordel ved få hjelpere rundt hver bruker, er at hjelperne blir bedre kjent med brukeren og dermed lettere får med seg tegn på endringer.

– Etter at jeg videreutdannet meg, ser jeg fortere tegn på utviklingen av de ulike demenssykdommene. Dessuten vet jeg mer om hvilken hjelp de vil få behov for etter hvert.

I begynnelsen trenger hjemmeboende med demens kanskje hjelp til morgenstell, påkledning, rengjøring og matlaging. Etter en stund kan det bli nødvendig med flere besøk i løpet av dagen, blant annet for å sjekke at de får i seg maten.

Frivillige

Omsorgsarbeideren i Grimstad skulle gjerne hatt mer tid sammen med hver bruker.

– Det hadde vært fint om jeg kunne ha satt meg ned og pratet litt med dem, og kanskje gått en tur. Men det har vi ikke tid til, sier hun.

Mange av brukerne har heldigvis familie og venner som kommer på besøk.

– For dem som ikke har pårørende, kobler vi inn Frivillighetstjenesten eller Røde Kors besøkstjeneste, forteller omsorgsarbeider Janne Flaath.

Grimstad har vært modellkommune for demens siden 2007, og Feviktun undervisningssykehjem har vært med i prosjekter som omfattet pårørende, utredning av demenssykdommer og dagtilbud knyttet til Helsedirektoratets tre demensfyrtårn.

Anna Særnmo, enhetsleder på sykehjemmet, opplyser at de har arbeidet mye med KS-prosjektet Flink med folk, og at mange ansatte har vært engasjert i etikkprosjektet Hjerte–Hode–Hender.

Enhetslederen sier sykehjemmet jobber mye med etisk refleksjon, og at mange ansatte er blitt mer bevisst på medisinsk og helsefaglig etikk i løpet av de siste årene.

– Ansatte får regelmessig tilbud om å delta i tverrfaglig refleksjonsverksted, sier hun.

Universitetet i Agder driver forskningsprosjektet SEEK (Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen) sammen med ansatte. Prosjektet er toårig.

Hele 90 ansatte har deltatt i eller er med i studiegrupper som arbeider med Demensomsorgens ABC. Nesten like mange ansatte har vært gjennom Eldreomsorgens ABC.

Alle ansatte får tilbud om undervisning en til to timer et par ganger i uka. Dette er praktisk rettede kurs hvor de som arbeider på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten melder inn behov for temaer. Sykehuset tilbyr også de ansatte i kommunen en halv fagdag to ganger i året.

– Tilbudet om kompetanseheving til ­ansatte er stort, og på grunn av stram økonomi er det mye som må foregå på fritida, forteller Særnmo.

De ansatte får hver måned et nyhetsbrev hvor de kan orientere seg om alle tilbudene om kompetanseheving.

Ansatte i hjemmetjenesten er ofte langt unna, og kan ha problemer med å delta.

Hjemmetjenesten i Grimstad kommune fikk i 2009 rollen som undervisningshjemmetjeneste (UHT) i Aust-Agder. Inger Johanne Bolstad, leder for Fag- og utviklingsavdelingen (FoU) i Grimstad, tror kommunen ble valgt fordi de har erfaring med Feviktun som undervisningssykehjem (USH) siden 2006, og fordi kommunen satser så sterkt på kompetanseheving. – Vi har lenge satset mye på undervisning, sier Bolstad. Og kommunen har ifølge FoU-lederen ikke redusert innsatsen for å bygge kompetanse til tross for dårlig kommuneøkonomi. – Vi har vært nødt til å slanke organisasjonen, men vi har heldigvis en kommunalsjef som er opptatt av kompetanse, og som har vært i stand til å forsvare FoU-avdelingen. Grimstad har også opprettet tre koordinatorstillinger i 50–60 prosent. En av koordinatorene har ansvar for det palliative arbeidet, en for demensomsorgen, mens den tredje koordinerer innsatsen til kommunens frivillige. – Slike stillinger blir lett borte i dårlige tider, men vi har mye igjen for å beholde dem, mener Bolstad.

Ved siste årsskifte skiftet alle UHT og USH navn til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (Se Fagbladet 2/2011 s. 28).

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy