Tjenestepensjon: Best for hvem?

Fagforbundet ruster seg til kamp for den offentlige tjenestepensjonen. Det er ikke lett å vite hva som er best – og hvem man skal ta mest hensyn til.

2009031015294720131216091142

Det er et stort ansvar når forhandlingene om 310.000 medlemmers velferd i alderdommen starter i midten av mars.

– Vi kan ikke godta en løsning der bortimot halvparten av våre medlemmer kommer dårligere ut. Det betyr at gjerdet ikke må være for høyt for de som ikke orker å jobbe lenger enn til 62 år. Og at de som har slitt mange år i tunge omsorgsyrker må få en samlet pensjon som det går an å leve av, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Uravstemning

Årets mellomoppgjør kan bli uvanlig spennende, og kan i verste fall føre til storstreik. Forslaget som forhandles fram i løpet av april skal til uravstemning. Svarer medlemmene nei, kan det bli storstreik.

– Den nye offentlige tjenestepensjonen skal være tilpasset den nye folketrygden og gi uttelling for dem som kan jobbe lenger, men vi må også sikre fordelingsprofilen. Før var folketrygden en inntektssikring for alle, nå gir den meget god uttelling for de som kan stå lenger i jobb. Fagforbundet må også sikre dem som av ulike årsaker ikke kan jobbe mer og lenger, sier Davidsen. Han går inn i forhandlingene med det mål å få en tjenestepensjon som han kan og vil anbefale sine medlemmer å godta.

Likevel kan streiken bli en realitet dersom Fagforbundets leder ikke får en god nok erstatning for den gamle offentlige tjenestepensjonen. Den som enkelt sagt gir 66 prosent av sluttlønna etter 30 års opptjening.

Samtidig gir den best uttelling for midlere og høyere lønte. Det forsterkes av den nye folketrygdens prinsipp om å stimulere til å jobbe lenger.

Særaldersgrenser

Hittil er det AFP og uførepensjonen som har sikret lavlønte og deltidsansatte. I tillegg har særaldersgrensene gitt store grupper som renholdere, hjelpepleiere og brannfolk en god tidligpensjon. Men verken særaldersgrensene eller folketrygdens regler for uførepensjon er ferdig behandlet. Dermed er det fremdeles mange baller i lufta.

Framtidas jokere

En av jokerne i det nye systemet er kvinnenes deltaking i framtidas yrkesliv. Departementets prognoser viser at kvinner og menn vil ha nesten like mange opptjeningsår allerede i 2030. Spørsmålet er om inntektsgapet mellom kvinner og menn også vil bli mindre.

– Det er svært usikkert om dette gjelder alle grupper. Tjenestepensjonen skal ikke bli dårligere for sliterne som ikke makter å jobbe fullt og lenger. Fagforbundets jobb er å sikre dem som av ulike årsaker ikke kan det, påpeker Davidsen.

Det er vedtatt at AFP-ordningen legges om etter mønster i privat sektor. I privat sektor er AFP-tillegget satt til 19.200 kroner årlig. AFP skal heretter være et livsvarig påslag på alderspensjonen for å sikre at flere arbeids­takere skal kunne gå av ved 62 år selv om de ikke har jobbet lenge nok til å få garanti­pensjonen/minstepensjon.

Særaldersgrenser

Omkring 30 prosent av offentlig ansatte har særaldersgrenser, dvs. rett til å gå av med full pensjon (66 prosent av lønna) tidligere enn andre. Det gjelder blant annet renholdere, hjelpepleiere og brannfolk. Disse avtalene skal det forhandles om når modellen for pensjonen er klar etter tariff­oppgjøret.

Garantipensjon/minstepensjon

Folketrygden legger opp til en minste garantipensjon på ca. 2 G (140.512 kroner). Problemet er at for å få rett til å fratre ved fylte 62 år med folketrygdpensjon og AFP, må man ha hatt jevn inntekt i 40 år på omlag 230.000 kroner. Det er svært mange arbeidstakere i kommunal sektor som ikke fyller dette vilkåret.

To modeller for en ny offentlig tjenestepensjon diskuteres nå i oppløpet til tariffoppgjøret; en modifisert bruttopensjonsmodell og en påslagsmodell.

Rammene for ny folkepensjon og ny AFP er lagt. Tjenestepensjonen kommer oppå disse. Den nye folketrygden faller kraftig dersom du ønsker å ta ut pensjon før du fyller 67 år og øker tilsvarende kraftig dersom du jobber mer og står lenger i jobb.

Modifisert bruttomodell

Den ene er en modifisert utgave av dagens bruttomodell. Den sikrer alle som har offentlig tjenestepensjon en bestemt prosent av sluttlønna, og den samordnes med folketrygdens utbetalinger.

Modellen gir en ganske forutsigbar pensjon for de ansatte, men kostnadene for arbeidsgiver er vanskelig å forutsi.

Hovedproblemet er å justere den nye bruttomodellen slik at det lønner seg å jobbe mer og lenger.

Det er et paradoks at folketrygden sikrer lavlønte, mens bruttomodellen best sikrer høytlønte.

Ordningen må også ha et sikkerhetsnett for store grupper kvinner og lavlønte, som tradisjonelt ikke har nok opptjeningstid og har jobbet deltid.

Påslagsmodellen

Denne modellen betyr at tjenestepensjonen flyter oppå folketrygden, på toppen av AFP. Da sparer du og arbeidsgiver en viss prosent av lønna hele livet. Summen fordeles på antall beregnede leveår i din aldersgruppe og legges på toppen av din oppsparte folkepensjon.

Utgiftene er lette å beregne for arbeidsgiver. Det er også enkelt å beregne din egen pensjon, men bare dersom livet går som planlagt og at du får minimum 40 års opptjening.

Modellen gir ingen sikring av en bestemt prosent av lønna.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy