Even Tømte/Fagbladet

Regjeringens løfte om ikke å øke skattene har blitt kritisert før, men sjelden av en høyremann. «Det er på tide at vi slutter å virre og tar stilling til realiteten. Ønsker vi bedre offentlige tjenester, eller gjør vi det ikke?» spurte økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman i Dagens Næringsliv før jul. «Hvis vi gjør det, må vi godta høyere skatter i en eller annen form. Vil vi ikke det, må vi senke ambisjonsnivået når det gjelder skoler, eldreomsorg, veier og alt det andre vi har latt stat og kommune ta ansvaret for; så enkelt er det.»

Fagforbundets leder Jan Davidsen fulgte opp med å oppfordre de rødgrønne partiene til å gå til valg med løfter om høyere skatteøkninger og bedre velferd. Han lanserte samtidig flere konkrete forslag:

– Innføring av en egen skatt på aksjehandel. Dette er innført i Storbritannia, med en sats på 0,5 prosent.

– Tak på rentefradraget. Dette vil dempe presset i bygge- og anleggsbransjen, et press som gjør at offentlige byggeprosjekter blir utsatt, og blir dyrere.

– Fjerning av skjermingsfradraget, som gjør at deler av utbytter fra aksjeselskaper kan tas ut skattefritt. De rikeste tjener stort på dette fradraget.

De borgerlige brummer. De rødgrønne er uenige seg imellom. Davidsen har fått støtte fra mange forbundsledere i LO, men ikke Fellesforbundet.

Hvorfor skal vi betale mer skatt når staten allerede ikke klarer å bruke opp pengene sine? Her er tre argumenter:

Mangel på folk Problemet for offentlig sektor er ikke bare mangel på penger, men mangel på folk. Mange flere eldre gjør at behovet for arbeidskraft øker dramatisk i årene som kommer. Samtidig er det grunn til å tro at nye generasjoner eldre kommer til å etterspørre en høyere standard på tjenestene.

Med samme standard og hvis tjenestene fortsatt skal produseres i kommunesektoren, vil befolkningsendringene alene kreve en økning i kommunal arbeidsinnsats på 200.000 årsverk fram mot 2060, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Norman igjen: «Så lenge vi har knapphet på folk, er det bare gjennom høyere skatter at vi kan løse det offentlige fattigdomsproblemet.»

Skjevfordeling Samfunnet er rikt, men vi bruker en stadig mindre del av rikdommen på offentlig velferd. Veksten i det offentlige forbruket har vært lavere enn i privat forbruk hvert år med rødgrønn regjering, i likhet med under de forrige regjeringene. Fra 1992 til 2006 har offentlig sektors andel av verdiskapningen sunket fra 54 til drøye 40 prosent.

Bærekraft De årvisse skildringene av julehandelen, som setter stadig nye rekorder er blitt et rituale på linje med adventslys og juletregang. I 2007 julehandlet vi for 13,4 milliarder, nesten åtte prosent mer enn året før. Samtidig har hver enkelt av oss det siste tiåret gått fra å kaste 274 til 414 kilo avfall i året, og økosystemet knaker i sammenføyningene.

Og den økonomiske veksten fortsetter. Større flatskjerm-tv eller gode skoler for barna våre? Vi står overfor et verdivalg.