JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Trivsel for alle

På Apeltun skole i Bergen er visjonen at de vil se stjerner. For å få til det, er de avhengig av rause ansatte som vet hvor de står og som hjelper barna med å lykkes.

2013010914015720131214193906

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

– Rektor! Hei rektor! Se på meg, rektor!

Barna på småtrinnet flokker seg rundt Kristi Odeen, rektor på Apeltun skole, når hun går ute i skolegården.

– Hei Mathias, så flink du er.

Han har nemlig satt ny rekord på hoppestokken med 1002 hopp. De fleste av dem med bare en hånd på stokken og den andre nonchalant i siden. Rektor Kristi Odeen kan navnene på de fleste av de 385 barna på skolen. Lunsjen spiser hun sammen med elever, og etterpå pugger hun navnene.

De store passer de små

For å passe på at de yngste barna har det bra og trives på skolen, har de mobbefrie trivselsledere fra 5. trinn som organiserer ulike leker. En av dem er Tobias på 10 år.

– Jeg passer på at alle har det bra, og at de har noe å gjøre i friminuttet.

De leker alt fra robot og professor til ulike ballspill.

Karoline, Andrea og Karl sitter sammen med ham ved bordet i kantina. Karoline ramser opp hvorfor hun er fornøyd med skolen.

– Inneklimaet, maten, friminuttene.

Karl trekker fram idrettshallen, kunstgressbanen og ikke minst at han kan være sammen med vennene sine.

Denne gjengen med femteklassinger er ikke eldre enn at de husker at det var litt skummelt å begynne på skolen. Derfor passer de litt ekstra på de yngste i friminuttene.

Klare og tydelige

Apeltun skole er en baseskole. For at det skal fungere, har skolen klare og tydelige grenser og spilleregler for samværet.

– Vi skal ikke kjefte på barna hvis de gjør noe de ikke skal, men for eksempel spørre dem om de visste at det ikke var lov til å løpe i gangen. Så kan de gå tilbake og vise at de kan gå og ikke løpe.

Odeen sier at på skolen skal alle ha respekt for barnets egenart. De voksne skal ha tydelige grenser og vise omsorg.

– Det gjelder alle de ansatte, fra barneveiledere og renholdere til lærere og rektor. Alle de ansatte skal ha felles verdier og visjoner. Barna skal få være stjerner innenfor sitt område, og vi som voksne må være rause. Vi skal ikke bare tenke på vår egen jobb, men på hele fellesskapet.

Perlesertifikat og russ

På Apeltun har alle som jobber på SFO yrkestittelen barnevei­ledere. SFO-leder Kristin Dyrkol­botn og gruppelederne Lisbeth Karlsen og Hein Lie har alle SFO som arbeidsplass.

– Vi er stolt av skolen vår og av læremiljøet. Lærerne er flinke til å involvere oss. Selv om vi er barneveileder og ikke lærere, får vi jobbe selvstendig. Jeg vet at mange er usikre på rollen sin, men her på skolen er vi ikke det, sier Dyrkolbotn.

I starten skjermes 1. klassing­ene fra de andre elevene for å skape trygghet og for at de skal lære seg rutiner og regler på baseskolen.

De store elsker å lære de små. For å beholde læremotivasjonen til de eldste, kan de ta ulike sertifikater, som perle­sertifikat, ansiktsmalings-sertifikat eller spill-sertifikat. Med dette kan de organisere leker for 1. klassingene. Elevene på 4. trinn er dessuten russ. De lager russekort, -luer og har egne knuteregler.

– Dette gleder de seg veldig til. Det er en overgangsmarkering av at de skal flytte over til noe annet, sier SFO-lederen.

Konfliktløsning

Oppstår det konflikter eller noe skurrer blant barna, arrangerer SFO barnemøter.

– Da kan vi for eksempel samle alle jentene på ett trinn. Det er lettere åpne seg når det ikke er så mange samlet. Voksne er til stede og styrer møtene. Vi spør om hva de tenker vi kan gjøre med situasjonen som har oppstått, hvordan ulike tiltak kan settes i gang, forteller Karlsen.

Hein Lie forteller at i 1. klasse går konfliktene mest på «Jeg kom før deg, det var min tur først-diskusjoner». De løses med stein/saks/papir og enighet om å godta at den som vinner er først.

Populær mikrofon

– Skolen har mange stjerner. En gang i måneden samles alle på skolen, og et trinn har ansvaret for å fremføre egenvalgte numre. De elsker å snakke i mikrofonen, sier SFO-lederen.

SFO har også fokus på ryddige garderober. Når barna skal inn til fruktpause, må de ta en kikk i garderoben og rydde opp hvis det er rotete. Det har med trivsel å gjøre. For barna og for de ansatte, mener Dyrkolbotn.

– Alle har det godt her, både store og små.

Foreldreskolen

Ute i skolegården er det satt opp en stor hinderløype finansiert av tippemidler. Elevene har egen ballbinge, klatretau i skogen, og barna har lov til å klatre i trærne. Det høyeste også. Stylter står oppstilt langs veggen, og de har en egen hytte som er satt opp av sløydelever som et elevprosjekt.

– Skolegården er tilgjengelig for nabolaget etter skoletid, og den brukes ofte. Vi har ikke vært utsatt for hærverk. Foreldrene bor i nærheten, og alle passer på, sier rektor Kristi Odeen.

Før barna starter i første klasse, arrangerer skolen en egen foreldreskole. Da lærer foreldrene om skolens ulike rutiner og forventninger.

– Vi får motiverte og trygge foreldre. Vi får fortalt dem at ungene skal kunne kle på seg selv, at det er viktig å lese for barna, og at barna må tåle et nei. Positive foreldre er en styrke.

Løfter blikket

Odeen sier at de vil være i forkant på skoleforskning. De har etablert gode nettverk med andre skoler. Lærerne har vært i Newcastle og i Canada og besøkt kommuner som har snudd seg fra å være taperkommuner til å bli vinnere.

– Det gjelder å løfte blikket og se ut. Nå skal vi følge opp filosofien til James Nottingham. Han kommer fra Newcastle og skal forelese om hvordan vi kan hjelpe barn til å lære bedre.

Ansatte og elever ved Apeltun er også med og bygger skole i Uganda. Ikke for å lære å synes synd på ugandiske barn. Men for å lære hvordan andre har det og gjør det.

– Våre elever vil møte et multikulturelt samfunn med flere språk, konflikter og miljøutfordringer. Jeg er opptatt av hva ungene utdanner seg til. Hva de er opptatt av og hvilke holdninger de har. Det er viktig at barn møter ulike nasjonaliteter, sier rektor Kristi Odeen.

– Rundt 700 skoler bruker Trivselsprogrammet.

– Målet at Trivselsprogrammet skal kunne bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen. Skolene oppfordres til å ha egne opplegg for å avdekke og håndtere mobbesaker.

– Nominasjonsvalg av trivselsledere avholdes to ganger i året. Trivselsledere velges anonymt av de andre i klassen på grunnlag av om de er vennlige og respektfulle mot alle andre elever.

– Hvis en klasse nominerer en kandidat som kontaktlærer mener er involvert i mobbing eller utfrysning, skal læreren utsette elevens kandidatur til neste valgperiode.

– Dette gjelder for eksempel «negativt populære» elever som har nok venner i klassen til å bli valgt, men som holder enkeltelever utenfor leken.

Les mer på trivselsleder.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy