Ryanair mener lokale lønnsavtaler ikke er forenelig med selskapets forretningsmodell.
MICHEL CLEMENTZ
joran.gronstad@lomedia.no
For første gang på ni år gikk Ryanair-direktørene Eddie Wilson og David O’Brien med på å møte en fagforening da de fredag satte seg ned med den danske fagbevegelsen på et hotell utenfor Heathrow lufthavn London.
Om en snau måned starter lavpris-flyselskapet opp med flyvninger fra København lufthavn, men nekter å underskrive en lokal lønnsavtale for danske ansatte. LO-forbundene Flyvebranchens Personale Union (FPU) og Serviceforbundet har varslet konflikt. Øvrige LO-forbund er forberedt på sympatistreik.
Møtet i London førte på ingen måte partene nærmere hverandre. Snarere tvert imot.
– Vi hadde forventet at Ryanair ville vært villig til å gå i dialog, eller i det minste startet en dialog, men så langt kom vi ikke. Vi hadde et utkast vi la på bordet. De kikket på det og sendte det tilbake, forteller John Dybart, formann for Serviceforbundet til Danmarks Radio.
Ryanair hadde en annen versjon av møtet.
– Vi kommer til København med arbeidsplasser og masse aktivitet og vi gjorde et forsøk på å forklare hvordan vi arbeider. Det er ikke slik at vi ikke ønsker å komme til enighet, men den danske modellen er simpelthen ikke forenelig med vår forretningsmodell, uttalte kommersiell direktør David O’Brien til DR etter møtet.
På tross av at møtet i London ikke førte fram, vil fagforeningene i Danmark arbeide videre med å få Ryanair til å ombestemme seg.
LES OGSÅ: RYANAIR NEKTER Å GÅ UT MED ANSATTES ARBEIDSVILKÅR
18. mars tar første Ryanair-fly av fra København med retning Dublin og reklamerer med 2,50 kroner for billetten.
Dersom fagforeningene gjør alvor av planene om streik og sympatistreik betyr det at ansatte ikke vil utføre oppgaver som å håndtere bagasjen eller fylle drivstoff til Ryanair-avgangene.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø