Tyske kommuner tar tjenestene tilbake

Fram og tilbake er like langt. På 1990-tallet var det høyeste mote å privatisere kommunale bedrifter. Nå vil mange ­kommuner og delstater kjøpe dem tilbake.

2011022313594820131216152546

En tydelig rekommunaliseringstrend har feid over Tyskland de siste to–tre årene. En rekke bedrifter som opprinnelig var eid og drevet av det offentlige, men som ble privatisert mellom 1990 og 2005, blir nå vurdert overtatt av det off­entlige igjen. Dette gjelder særlig innenfor vannforsyning, energiforsyning, kollek­tiv­transport, renovasjon og rengjøring.

På flere av disse feltene ble opptil 90 prosent av bedriftene privatisert. På andre områder, som tekniske etater, barne­hager, park og idrett og kulturinstitusjonene, var aldri privatiseringsbølgen så framtredende. Her er sjelden mer enn 10–20 prosent av virksomhetene private.

Nyliberalistisk eufori

– Etter Murens fall i 1989, og innlemmelsen av DDR i Forbundsrepublikken året etter, var det en sterk ny­liberalistisk eufori over hele Tyskland, sier Thomas Herbing. Han er sekretær i kommunalavdelingen i det tyske LO-forbundet Verdi, som organiserer ansatte i privat og offentlig tjenesteytende sektor.

Herbing sier at privatiseringen i det tidligere Øst-Tyskland raskt slo over også på offentlige bedrifter og virksomheter i det tidligere Vest-Tyskland. Dette falt sammen med reduserte offentlige budsjetter og sparetiltak i kommunalsektoren i hele Tyskland. Privatisering ble sett på som ledd i spare- og moderniseringstiltakene.

– Den trenden vi nå ser i mange kommuner og delstater til å rekommunalisere disse bedriftene, er ikke uttrykk for at det går så bra i kommunal sektor. Budsjetter skjæres til beinet, og ofte blir politiske ønsker om å rekommunalisere bedrifter stanset av at kommunene ikke har penger, sier Thomas Herbing.

Ikke billigere, ikke bedre

Erfaringen mange kommuner og delstater har høstet de siste 10–15 årene med å privatisere tradisjonelt offentlige oppgaver, er at privat drift verken er billigere eller bedre.

– I noen tilfeller er det billigere, for eksempel innenfor renhold, men det skyldes at de private selskapene betaler sultelønninger, sier Herbing.

– Derimot fins det en rekke eksempler på at kommuner som tar tilbake mange av oppgavene, utfører dem billigere eller til samme pris som private, og med vesentlig bedre kvalitet. I tillegg gjenerobrer kommunene mulig­heten til selv å styre og kontrollere tjenestetilbudet.

Herbing understreker imidlertid at rekommunaliseringen også har krevd at kommuner og delstater nøye gjennomgår virksomhetene og optimaliserer driften.

1000 konsesjoner fornyes

Energiforsyningen er det feltet der det skjer mest i tyske kommuner for tida. Fram til 2015 skal over 1000 konsesjoner fornyes, og minst 35 nye elverk er under planlegging, deriblant et nytt kommunalt elverk i Hamburg, Tysklands nest største by.

Alle konsesjoner må lyses ut i et lysningsblad – det tyske Generalanzeiger. Omfatter konsesjonen energiforsyning til mer enn 100.000 kunder, må det i tillegg lyses ut i hele EU.

Mens elverkene ble privatisert over hele Tyskland på 1990-tallet, ønsker mange kommuner og delstater nå å kjøpe dem tilbake. Diskusjoner om ulike former for ­rekommunalisering eller kommunalt deleierskap pågår nå i Dresden, Berlin, Stuttgart, Bielefeld, Darmstadt, Duisburg, Karlsruhe, Hannover, Nürnberg og andre steder.

I mange kommuner er misnøyen med privateide elverk stor. En undersøkelse gjennomført av finansvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Leipzig viste at over 15 prosent av kommunene er misfornøyd.

Dreier seg også om penger

På energisiden tror imidlertid Verdi-sekretær Thomas Herbing at det også dreier seg om penger. Kommunene og delstatene har sittet på sidelinjen og sett at private selskaper tjener gode penger.

– Jeg tror mange av kommunene heller vil ha disse inntektene selv, sier Herbing.

Vannforsyning er et annet felt der priva­tiseringsbølgen slo kraftig inn. I lengre tid har det pågått en kamp om å rekommuna­lisere vannverket i Berlin (BWB). Etter at byregjeringen i Berlin i 1999 solgte 49,9 prosent av aksjene i BWB til Veolia og RWE, har det vært hevdet at vannet i Berlin er blant det dyreste i hele Tyskland. Byregjer­ingen valgte også å hemmeligstemple salgskontrakten. Dermed har påstander og spekulasjoner rundt privati­seringen florert.

Underskriftskampanje

I fjor høst pågikk det en underskriftsaksjon for å få en folkeavstemning om offentliggjøring av salgskontrakten fra 1999. Omtrent samtidig med at aksjonen hadde samlet nok underskrifter til å kunne kreve folkeavstemning, ble alle dokumenter lekket og offentliggjort på nettsidene til Berlin-avisen taz.

Folkeavstemning ble det likevel den 13. februar, for i loven står det at dersom sju prosent av de stemmeberettigede støtter kravet om folkeavstemning, så må det avholdes.

Likevel kommunalt vann?

Tilhengerne av folkeavstemning, det såkalte Berliner Wassertisch, mener at folkeav­stemningen ikke er overflødig, selv om det ikke er så mye å stemme over lenger når det gjelder åpenhet. De peker på at offentliggjøring av salgskontrakten, som blant annet sikrer de private ­selskapene minimum ti prosent profitt årlig, vil lede til debatt om full rekommunalisering av vannverket.

Det blir imidlertid et politisk spørsmål, og kan komme i forgrunnen ved valgene på nytt senat og byregjering i Berlin i september. Den regjerende overborgermester Klaus Wowereit (SPD) avviste riktignok i første omgang enhver tanke om rekommunali­sering med henvisning til at byen ikke har penger, men etter hvert har kravene om rekommunalisering av offentlige bedrifter økt i styrke internt i det sosialdemokratiske partiet. Dessuten sitter Wowereit i regjeringskoalisjon med venstresosialistene Die Linke, og disse går for rekommunalisering nesten uansett hva det gjelder.

Kollektivsystemet

I vinter har det igjen blusset opp en disku­sjon om å rekommunalisere S-Bahn, som er ryggraden i Berlins kollektivsystem. S-Bahn ble i sin tid solgt til det statlige jernbaneselskapet Deutsche Bahn, men Deutsche Bahn har planer om børsgang og privatisering, og har de siste årene gjennomført beinharde sparetiltak for å «gjøre seg lekker» forut for en mulig børsnotering.

De siste par årene har selskapet levert overskudd til sine statlige eiere på over fire milliarder kroner per år. Kritikerne hevder at denne sparepolitikken er årsaken til de katastrofale tilstandene på kollek­tivnettet i Berlin i vinter, og krever at byen kjøper det hele tilbake.

Avgjørende valg

Fra fagbevegelsen og fra ansatterepresentanter kommer det kritikk fordi mange forutså flere av de problemene som har fulgt i privatiseringens kjølvann.

Det fins allerede en rekke eksempler på vellykkede rekommunaliseringer. Og selv SPD-lederen i Berlin, Michael Müller, innser at ikke alt lar seg løse med private ordninger. «Vi har lært at private ikke per se kan gjøre alt bedre,» sier Müller.

Mye vil avgjøres etter valgene i september.

– Freiburg og Dortmund har rekommunalisert rengjøringen av kommunale bygg (utvendig og inne). I Freiburg var de private billigere, men det oppsto stadig irritasjon over dårlig kvalitet på arbeidet. Etter at kommunen igjen har overtatt eget renhold, og lagt helt nye driftsplaner, regner de med å spare 800.000 euro i året.

– Også i Dortmund var irritasjonen stor over kvaliteten på det private renholdet. Kommunalt utført renhold er litt dyrere, men de velger likevel den løsningen.

– I Saarbrücken ble renovasjon, gaterenhold og kloakk privatisert i 2003, men utviklet seg til en finansiell katastrofe. Byen har nå tilbakeført oppgavene til kommunale bedrifter.

– I Hannover er bygningskontrollen igjen på kommunale hender, og kommunene Soltau-Fallingbostel i Niedersachsen, med 140.000 innbyggere, har rekommunalisert renovasjonstjenesten.

– En rekke andre eksempler fins, som ambulansetjenesten i Kreis Heinsberg.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy