AV TERJE I. OLSSON, FAGBLADET

– Jeg kan knapt åpne et kommunalpolitisk tidsskrift uten at det er en eller flere artikler om rekommunalisering. Sånn har det vært de siste fire-fem årene. Det går en bølge over hele Tyskland, der rekommunalisering står høyt på dagsorden. Det gjelder vannforsyning, renovasjon, kollektiv nærtrafikk og sykehus. Men aller viktigst er energiforsyning. Her er det også mye penger å hente for kommunene, sier forsker Jens Libbe ved Det tyske institutt for urbanistikk (Difu) i Berlin.

Tirsdag la han fram nye tall om rekommunalisering på en konferanse i Berlin.

Konferansen var arrangert av det fagforeningsnære forskningsinstituttet Hans-Böckler-Stiftung i Düsseldorf, og deltakerne kom i første rekke fra den tyske landsorganisasjonen DGB og særforbundene. For privatisering og rekommunalisering av offentlige tjenester handler ikke minst om arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø for de ansatte. Det kunne Kati Ziemer, tillitsvalgt og bedriftsråd for de 2606 ansatte på Charité Facility Management (CFM) i Berlin fortelle. De har streiket i 13 uker i høst for å få en skikkelig tariffavtale. Som ledd i sparetiltakene til den rød-røde byregjeringen i Berlin ble en del av det enorme Charité-sykehuset i 2006 delprivatisert i det såkalte CFM. 49 % ble solgt til private aktører som til dels ikke har noe å gjøre med sykehusdrift og medisinsk virksomhet.

–Vår historie viser hvordan det er å bli eid av internasjonale selskaper som egentlig ikke har noe forhold til den virksomheten de driver, men der det bare dreier seg om å tjene penger, sier Kati Ziemer.

50 nye kommunale selskaper

Siden 2007 er det opprettet mer enn 50 nye kommunale selskaper, fortrinnsvis innen energisektoren. De har tatt tilbake el-forsyningen som har vært privatisert de siste tiårene. Totalt har selskapene overtatt mer enn 100 el-konsesjoner fra de private selskapene.

Jens Libbe er ikke i tvil om at mer vil komme, selv om han tror det blir færre rene kommunale selskaper, men heller større, interkommunale og/eller blandede selskaper i årene framover. I løpet av de neste tre årene utløper mellom 15.000 og 20.000 konsesjoner for ulike tekniske tjenester i tyske kommuner.

Allerede er det opprettet egne elverk i kommuner og byer som Hochsauerland, Hagenau, Brunsbüttel, Bodensee, Springe, Emmendingen, Westerbergland, Landsberg, Friesen, Wolfhagen og andre, men størst er selvsagt det nye Hamburg Energi som ble dannet i mai 2009 av det kommunale Hamburg Wasser. Allerede etter to år, i juli 2011, hadde selskapet 37.000 el- og 6.000 gassabonnenter.

Økonomi viktig drivkraft

- Innenfor energisektoren er det i første rekke en økonomisk vurdering som ligger til grunn for rekommunalisering. I en by med rundt en halv million innbyggere, kan det raskt være snakk om årlige inntekter i størrelsesorden 100 millioner Euro (ca 800 millioner kroner). I tillegg kommer at kommunene har bedre muligheter til å gjennomføre tiltak innen enøk, alternativ energi, fjernvarme og klima når de selv har full kontroll med energiproduksjon og forsyning, sier Libbe.

Også innenfor renovasjon velger flere kommuner å avslutte det private eventyret og utføre tjenestene selv. Flere kommuner kan konkret påvise at privat drift verken er bedre eller billigere. I Böblingen i Sørvest-Tyskland vedtok man rekommunalisering av renovasjonen i 2004, og regnskapene viser at i kretsen Herrenberg kan man nå notere en årlig besparelse på 240.000 Euro (1,7 mill. kroner) mens man i nabokretsen Leonberg sparer 390.000 Euro eller rundt tre millioner kroner. I tillegg skal man legge om rodesystemet, noe som ventes å gi en ytterligere innsparing på 1,6 millioner kroner.

Lavere renovasjonsavgift i Aachen

Tilsvarende positive tall kan man legge fram etter at renovasjonstjenestene ble rekommunalisert i Tysklands vestligste by, Aachen. Da renovasjonen ble tatt tilbake på offentlige hender i 2003 var renovasjonsavgiften per tonn på 379,37 Euro mens den i 2007 var redusert til 199,13 Euro.

–Påstanden om at privat drift er bedre, effektivere og billigere har ikke lenger gjennomslagskraft, sier Erhard Ott, medlem av toppledelsen i fagforbundet Verdi.

Han understreker imidlertid at stadige skifter mellom kommunal, delvis kommunal, interkommunal og privat drift skaper problemer som fagforeningene må rydde opp i. For Verdi er det viktig at avtaler og opparbeidede faglige rettigheter må beholdes også når tjenestene flyttes fra en privat til kommunal virksomhet, eller omvendt.

Må ha kontroll

Også Claus Matecki, en av lederne for den tyske landsorganisasjonen DGB, mener at tiden er løpt fra den blinde troen på markedet og privat drift.

– Senest finanskrisen, Fukushima og eurokrisen har vel rystet troen på at markedet kan fungere uten statlig kontroll, sier Matecki.

DGB vil likevel ikke uten videre anbefale rekommunalisering som veien å gå. Matecki mener at rekommunalisering kun er meningsfylt når det gir fordeler for de ansatte, for forbrukerne for miljøet og for kommunen.

– I en slik sammenheng må finansielle, konsepsjonelle og personelle utfordringer mestres. Derfor er det viktig at fagforeningene og de ansatte er med når man skal gjennomføre rekommunalisering av allerede privatiserte tjenester, sier Claus Matecki.