Unntakstilstand og utvikling

En skikkelig hestekur måtte til for å få økonomien på fote i Naustdal. Nå er kommunen friskmeldt og ute av Robek-lista.

2009092809092220131214134007

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

I 2006 hadde Naustdal kommune 20 millioner i oppsamlet underskudd som måtte dekkes inn gjennom de neste to års budsjett. De ansattes hverdag hadde gjennom ti år vært preget av nedskjæringer, innsparinger og nedbemanning, så fred et par måneder før det ble nye runder med innsparinger og nedskjæringer.

Avisoverskrifter som «Klienter lir» og «Kutter ti stillingar» i tillegg til innføring av kortvakter og fjerning av betalt matpause for turnusarbeidere, preget ansatte og uroet innbyggerne.

– Vi var så frustrerte og trodde ikke at vi ville komme ut av det, sier hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Naustdal, Ruth Øyra.

Slagord som samlende program

Høsten 2006 fikk Naustdal kommune ny rådmann, Anna Elisa Tryti.

– Jeg fikk et godt råd fra fylkemann Oddvar Flæte. Finn deg et slagord for jobben som må gjøres. Dermed lanserte jeg «Unntakstilstand og utvikling» som samlende program for politikere, administrasjon, ansatte, tillitsvalgte og befolkning.

Metoden er samarbeid og dialog, informasjon og motivasjon, samt et godt samarbeid mellom hovedtillits­valgte og ledere på alle nivåer. I tillegg måtte hun ha evnen til å si nei og ha en streng økonomistyring parallelt med planarbeid og positive prosesser for å posisjonere kommunen for ny utvikling.

– Naustdal er geografisk svært strategisk posisjonert midt i det viktigste vekstområdet i Sogn og Fjordane. Vi har lagt stor vekt på å skape et positivt omdømme for kommunen. Her har vi ikke minst profilert kommunen på kunst og kultur, sier Tryti.

Ute av Robek-lista

Holdningen var at situasjonen måtte løses i samarbeid for at kommunen skulle kunne klare å komme seg ut av det økonomiske uføret.

– Tjenestetilbudet ble redusert til et minimum for å betale ned underskuddet samtidig som vi ønsket å komme i posisjon for en ny utvikling. Vi fikk også en avtale med fylkesmannen hvor de ga en krone for hver krone vi sparte. Nå er vi ute av Robek-lista og ser lysere på situasjonen, sier Rolf Kalland, rådgiver økonomi og personal.

Kommunen måtte redusere tjenestetilbudet innen pleie og omsorg, skole og teknisk drift. Kalland sier at det hele tiden var en ufordring å unngå at tilbudet ble kvalitativt dårligere med reduksjonene som ble gjennomført

– Som et eksempel ble det innen skolesektoren gjennomført en reduksjon av antall ansatte fra 64 til 41 fra 2003 til 2006. Etter det har kommunen bevisst skånet skolene. Innen pleie og omsorg reduserte vi i samme perioden antall årsverk fra ca. 92 til 68, sier Kalland.

Verdifulle tillitsvalgte

For å få til disse innsparingene, var det hele tiden fortløpende dialog med tillitsvalgte og ansatte. Det ble satt ned adhocutvalg som kom med sine forslag, og løsninger ble diskutert.

Da de nådde den første milepælen, kom de fram til at normalarbeidstid var viktig og måtte med som prinsipp.

– Tankegangen om samarbeid må være med fra starten, og ikke når løpet er lagt, mener Kalland.

Håkon Myrvang er Ap-ordfører i Naustdal og kan ikke rose de ansatte nok.

– De er vår viktigste ressurs. De tillitsvalgte har vært bindeledd mellom kommunen og ansatte.

– Det sier noe om at de ansatte ses på som verdifulle i kommunen.

Hun forteller at rådmann Anna Elise Tryti har vært tydelig og gitt trygghet, tillit og inspirasjon for de ansatte.

– Tryti er engasjert og satser på personalet. Hun stilte strenge krav til at vi måtte være med på omstilingsprosessen fra starten av.

Folkemøter og frivillig innsats

Selv om problemene var sammensatte, tok rådmannen fatt i det som syntes å være problemene. Ansatte og organisasjonene måtte være med. Media ble brukt. Rådmannen snakket med innbyggerne. Hun arrangerte folkemøter og involverte de frivillige organisasjonene.

Rådmann Anna Elisa Tryti roser de frivillige, organisert gjennom Frivillegsentralen, som har lagt ned et stort og uvurderlig arbeid og stilt opp på flere områder, særlig for de eldre.

– Suksessen er at vi har det godt og at det er godt å være ansatt i Naustdal. Folk har trodd på det vi jobber med. I en vanskelig situasjon er det lett å bli likegyldig og destruktiv. Vi nådde målet selv om vi kanskje ikke alltid tok den rette veien, men med samarbeid løste vi utfordringene. Da vi startet denne harde prosessen, forventet vi at sykefraværet skulle øke, men slik gikk det ikke. Nå har vi penger på bok, og det er lenge siden sist, sier Kalland.

Satser på framtida

Samtidig som kommunen måtte spare, har de også satset på framtida. De ser på gruvedrift i Engebøfjellet, et mineralprosjekt som vil kunne gi flere hundre arbeidsplasser. Skole og barnehage har kommunen også satset på hele veien for å kunne være en attraktiv kommune.

– Kunstgressbanen er på plass. Den kostet mye, men folk og idrettslaget stilte opp. Det har vært en enorm dugnadsinnsats blant de ansatte og tillitsvalgte, forteller Håkon Myrvang.

Frivillige har overtatt arbeidsstua på sjukeheimen.

– Det er kjekt å være ordfører i en kommune med så godt samarbeid. Da vi kom på Robek-lista i 2003, hadde vi 4,5 millioner i minus på budsjettet. Dette ballet på seg, og vi følte oss handlingslammet. Skulle vi klare dette, måtte vi ha en dugnad sammen med ansatte, tillitsvalgte og frivillige. Sammen har vi funnet de gode løsningene. Jeg tror det må ligge i bunnen for å lykkes, sier ordføreren.

– Vi ble ferdige med innsparingen i 2008. 20 millioner kroner i gjeld er nedbetalt, og vi har fem millioner på bok. Vi er stolte over den jobben som er gjort uten oppsigelser, sier Rolf Kalland.

Store, tunge grep

Solveig Norevik, fylkesleder i Fagforbundet Sogn og Fjordane innrømmer at hun var veldig skeptisk da prosessen ble satt i gang.

– Det var store og tunge grep. Hva ville skje med de ansatte, og hvordan ville de tillitsvalgte håndtere situasjonen? Vi fulgte nøye med. Medlems­pleien var viktig i denne perioden.

– Jeg har prøvd å være optimist hele veien og har hatt håpet om at denne gangen skulle vi lykkes, sier Øyra.

Selv om det har vært en krevende omlegging, spesielt inne helse og sosial, har det alltid vært klart at ingen skulle sies opp. Innen pleie og omsorg ble det lagt ned en avdeling, og dobbeltrom ble brukt. Personalet ble på den måten samlet på færrest mulig plan.

Underveis i prosessen var det satt opp milepæler. Fagforeningene i helsesektoren var skeptiske til inn­føringen av kortvakter i turnus på grunn av stort arbeidspress, som igjen kunne øke sykefraværet.

Da den første evalueringen kom etter et halvt år, krevde de ansatte og organisasjonene normalarbeids­dagen på 7,5 timer tilbake. Turnusen ble lagt om, og sykefraværet gikk ned.

– Vi ble alle tatt på alvor og lyttet til. Det var alltid noen å snakke med i prosessen, og dermed unngikk vi frustrasjoner. Det unike, men avgjørende har vært tilliten vi hele tida har følt. Vi ble tatt med i prosessen fra første spadetak. Avtaler ble holdt og endri­nger kunne gjøres underveis. Vi var likeverdige parter i praksis, sier Øyra.

Tross de enorme innsparingene Naustdal kommune måtte gjennom, var det aldri snakk om å kutte i tilbudet for barn og unge.

For en tid tilbake var Naustdal preget av en negativ ungdomskultur. Kommunen hadde en gjengkultur blant ungdommen og mye hærverk. Dette skyldes mangel på tilbud og aktiviteter.

– Dette har vi klart å snu. Vi har satset på ungdommen og etablert en ungdomsklubb som kalles Rampen. Der er det ansatt en miljøarbeider i full stilling, sier Trine Falkenstein, rådgiver i oppvekstsektoren.

Tilbudene på klubben er mange. «Dans for alle» er et utdanningstilbud for ungdoms­skoleelevene som etter endt utdanning trener de yngre på barneskoletrinnet. I Naustdal har ungdommen også ungdomsråd hvor lederen stiller i alle politiske møter innen oppvekst og kultur.

Entreprenører for framtida

– Skolene og barnehagene satser sterkt på samtidskunst som en brekkstang for å få barn og unge til å tenke nytt. Naustdal ønsker å koble samtidskunst med nyskapning og samfunnsutvikling. Kreativitet er forutsetningen for nye kunstuttrykk og for ny næringsutvikling, forklarer Falkenstein.

Vevring-utstillingen foregår hvert år i september, og SlettemarkART-festivalen er etablert. Gjennom SlettemarkART jobber alle barn og unge i barnehagene og skolene med ulike former for samtidskunst. De lager utstillinger, underholder og lager kulissene. I år er det 30. gang utstillingen går av stabelen.

– Satsingsområdet dette skoleåret er dans, blant annet performance. Krefter utenfra er leid inn, og både lærere og elever går på kurs, forteller Falkenstein.

Barnehagene har samme opplegget og har også dans på planen i år.

– Nå jobber vi for å etablere et robust motorsportanlegg. Dessuten er vi pilotkommune med stemmerett for 16-åringer.

Rekrutterer ansatte

Gjennom hele innsparingsperioden har oppvekst- og kulturavdelingen forsøkt å være tilgjengelige og lydhøre. Det har vært satt av tid når det har vært behov for det. Avdelingen har hatt fokus på å nå ut til alle. De har satset på kommunens hjemmesider hvor planverket har vært tilgjengelig for alle.

For å rekruttere ansatte til barnehagen, gir Naustdal de ansatte muligheten til å ta før­skoleutdanning på deltid. Kommunen betaler deler av lønna, de får tid til å studere, og kommunen dekker utgifter til vikar og skolebøker.

– Utdanningen går over fire år, og nå har seks personer takket ja til dette, sier rådgiveren for oppvekst og kultur.

– Dette gjør at folk vil ta videreutdanning. Kommunen får kompetanse i retur, og Naustdal kommune blir attraktiv som arbeidsgiver, sier Trine Falkenstein.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy